Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
HVALER (hovedkirke), gnr. 3 Hvaler prestegård (Hvaler sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og rektangulært, smalere kor med apsidal avslutning står på (gnr. 3) Hvaler prestegård hvis opprinnelige navn er Brimnes. I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet Brimnes men med skyldstørrelse (RB 513), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården og identisk med dagens Hvaler prestegård (jfr. NG 259). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper kan Brimnes ha vært bruk av (dagens gnr. 23) Rød store i tiden da kirken ble reist. Det er ikke usannsynlig at kirkestedsgården bar navnet Hvaler. Kirken har en døpefont i kalkstein fra ca. 1300 (NK 173). Rett opp/nordøst for kirken ligger Kirkås. Ei bukt sør for kirken og Prestegårdsskogen heter Prestesand. Lokal tradisjon refererer et kirkeflyttingssagn mht. et opprinnelig byggested på Asmaløy.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og V, anslagsmessig avgrensning i N og S.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008.
Kirkegården fikk steingard i 1790, og den ble utvidet først i forbindelse med byggingen 1829, samt i 1875 og 1920 (Åsen 1930).
Middeladerkirkegården er i bruk. Det har vært mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 1994. Avgrensning av terrengnivå i SV, anslagsmessig avgrensning i Ø, N og S.
HØRE, gnr. 96 Kvien (Høre sogn). Stavkirken står på (gnr. 96) Kvien. Kirken ble bygget om til sin nåværende form i 1822 med kvadratisk kor og utvidelser mot nord, vest og sør slik at svalgangene ble innlemmet i bygningen. Den ombygde stavkirken kan dateres til rundt 1180. Den hadde rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor med apsidal avslutning og svalganger rundt hele. Ved arkeologiske undersøkelser ble det dokumentert spor av en kirke fra ca. 1100 og graver eldre enn denne kirken (Jahnsen 1983:61f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HØYVÅG (Høvåg), gnr. 49 (=96) Høyvåg nedre (Høyvåg sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 96) Høyvåg er rundt 1620 (Hæuaags kiercke, St.S. 207), men sognet er nevnt i 1416 (Høyuaaghe sookn, DN III:627). Kun skipet fra den romanske steinkirken fra 1100-tallet (?) er bevart. I 1768 ble dette forlenget mot vest med en trekonstruksjon med takrytter, og et tverrskip mot nord og et sakristi mot sør ble reist i 1828-1831 (Ekroll 1997:245). Trolig har kirken hatt den tradisjonellse form med rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. Kirken er i liten grad dokumentert. Rundt 1620 var Vestre Moland hovedkirke med anneks på Høyvåg (St.S. 207). Til samme tid lå det 3 huder i skyld i Høyvåg nedre til mensa ved Vestre Moland kirke (St.S. 209), en indikasjon på et tidligere prestebol til Høyvåg kirke. Rett ned for kirken heter det Kjerkenes, i sundet mot vest Kjerkekilen og et stykke mot nord Kjerkemyra. En førkristen grav lå tidligere rett ved kirken: «Steinringen er borte, men den er ikke sagn. Kirkas mangeårige organist Kirsti Hæstad, født i 1907, kunne fortelle at da hun gikk på skolen, tok læreren med elevene til vollen ovenfor kirka og viste dem de store steinene som stod i ring. Den forsvant på 1960-tallet» (Jessen 2004:6). Tre sagn relaterer byggestart for Høyvåg kirke på tre forskjellige steder: Ulvøysund, Kjøstveit og Hærklev (Jessen 2004:6). Sagnene kan vise til lokaliteter hvor det tidligere har stått kirkebygg som ikke er dokumentert på annet vis. (Kildegjennomgang tilk registrering av middelalderkirkgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Tillegg 2020;
I forbindelse med fjerning av gammel kalk sommeren 2020 så man veldig tydelig at kirken ble ikke forlenget mot vest i 1767-68, men antakelig utvidet både mot øst og vest. Det ble observert et tydelig skille i steinen. Hvis en ser på de fire vinduene så ser man også at de to midterste er grovere utført en de to «nye» som ble utvidet i 1767-68.
HØYJORD, gnr. 81 Høyjord vestre (Høyjord sogn). Stavkirken står på (gnr. 81/1) Høyjord vestre. Utfra lokaltopografi og navnetyper bør i tillegg (dagens gnr. 80) Høyjord østre, (86) Aulesjord og (79) Prestegården regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. På grunn av manglende blader i RB er kirkens landskyld ca. 1400 ukjent (RB 83). Det lå ingen bygselpart i Høyjord prestbol eller lignende på 1570-tallet, kun en større part (iij pund smør) i Hougierdt. Det het da at denne, sammen med andre ødegårder og skoger, ble brukt under prestbolet ved Andebu hovedkirke (St. 76). Prestegården har tidligere vært kalt Prestegaard (1593) eller Presterud (1604) (NG 168). Ingen av disse er nevnt i St., så trolig er Prestegaard i 1593 identisk med ødegårdsparten Hougierdt på 1570-tallet og som igjen kan indikere et middelaldersk prestbol ved Høyjord kirke. Presterud nevnt 1604 bør derimot være identisk med et bruk av (79) Prestegården som heter (79/3) Presterød, og som trolig kan ha vært det eldste prestbolet ved kirken. Til Prestegården hørte i 1723 Klochersætter (NG 168), men navnet har ikke kilder lenger tilbake i tid. Rett ut for, og til dels under kirkegårdsmuren i vest ligger flere gravhauger.
Kirken står i tunkontekst noe tilbaketrukket fra sjøen, på et større dyrkingsområde på øya. Ingen gravlagte etter 1945.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 90) Ibestad øvre er ca. 1370-80 (Jwarstada kirkiu, DN VI:302).