Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø, anslagsmessig avgrensning i N, S og V
Fornminne: Rundrøys, til dels klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av kampstein, kuppel og enkelte bruddstein. Ujevn overflate etter store masseuttak i sentrale deler, men kantringen relativt intakt. N-delen av røysa best bevart. Lyngdekket, men stein synlig i sentrale deler av røysa. Mål: diameter ca 8 meter, høyde 0,6 - 1 meter.
Middelalderkirkegården er i bruk. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2007. Anslagsmessig avgrensning i N, Ø, V, av søndre kirkegårdsmur i S. Avgrensning basert på informasjon fra kirketjeneren.
Beskrivelse fra lokalitet:
Murfunn i Vår frue strete ved Frimurerlosjen og Kongens gate 3. Meget usikker identifisering og utydelig stedfesting. Korskirken første gang nevnt i Sverres saga år 1182, sognekirke. Revet 1531, nedlagt 1578, i alt vesentlig sjaktet bort. Ingen begravelser i tilknytning til murrestene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Parallelle N-S murer i østre del av Vår frue strete, murfunn også i Kongens gate 3. Kan være rester av flere bygninger, merklig også ingen begravelser.
Beskrivelse fra Bygg:
Lokalisering og identifiering uklare. Den ruin som tilskrivets dedikasjonen altfor ødelagd for å gi noen bygningsmessige indikasjoner
Stående kirke, viet Det hellige kors. Omtalt første gang 1181, da ferdig og i bruk som sognekirke for S del av byen. Brent mange ganger i middelalderen og i etterreformatorisk tid. Fra 1600-tallet garnisonskirke. V-tårn og tverrskip etterreformatoriske.
”(en) platz huor der haffuer staait it capel ved naffn S. Lauritz capel paa den søndre side hoss veyen” (JN 389).
Wille (1786:25) presiserer: "Kaavadølen, en Fierd. i Vest fra Hoved-Kirken, har sit Navn af et Capel fra de catholske Tider, som der har staaet, hvilket i ældre Tider ble altid kaldet Kaaven".
Overført fra ID 96295-1: Landstad skriver: "Kovadølen er nå en egen gård, men tidligere var den en del av den store og vakre gården Li i Nordbygda, hvor det i gamle dager bodde mektige bønder. Allerede navnet Kovadølen gjør det sannsynlig at det har stått et kapell her, og det synes en tuft der som dog ikke sier mye. Men sagnet sier at det skruvet som ble bygget på Seljord kirke, skal være levninger av den kova som sto på Kovadølen, og det er ikke umulig. Det er et meget gammelt trevrke i dette lille skruvet. og de stolpene som danner reisverket, bærer preg av å ha vært benyttet tidligere og av å ha vært sammenføyd på en annen måte enn de er nå" (s. 72).
Kirkeruin på stor, oppmurt terasse. Brannspor viser at steinkirken hatt en forgjenger i tre. Skipet utv. 11 x 8 m, koret 6,5 x 6,5 m, motstilte N- og S-portaler i skipet, rester av to sidealter i skipet og hovedalter i koret. Bak hovedalteret en hylle der helgenskrinet må ha vært plassert. Murflatene dekket med kvadre av lokal olivinstein, murtykkelse kun 0,8 m, skråfas på sokkelen. Eventuelt noen sekundær bruk av materiale fra Albanuskirkens tidligere fase, se profilert sokkelstein ved korhjørne.
Fornminne: Bogastelle, lagt i en bergskorte. En mur er lagt i retning Ø-V, inn mot et berg i Ø og et Ø-V-gående dalføre i S. Murens lengde ca 3 meter, bredde 1-1,5 meter.