Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Den opprinnelig romanske steinkirken på (gnr. 1) Lade har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Den ble trolig påbegynt rundt 1130-40 og ferdigstilt ca. 1160. Kirken er i utgangspunktet en rundbuet romansk kirke hvor det er benyttet grønnskifer og kleber til kvader i veggåpninger og utvendige hjørner. Det finnes indikasjoner på at skipet opprinnelig ble bygd i kvader, men det er også mulig - som for Steine kirke på Byneset - at et slikt prosjekt aldri ble fullført. I koret er det portal mot sør, i skipet var det opprinnelig portaler mot sør, vest og nord. Kirken ble utsatt for svært omfattende ombyggingsarbeider på 1600-tallet da skipet over sokkelnivå ble mer eller mindre tatt ned og satt opp igjen.
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, Ø og V. Anslag i NØ og SØ - kirkegården oppfattes som en opprinnelig oval kirkegård.
Middeladerkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2006.
Avgrenset av stier, samt ganger mellom gravene i Ø, V, N og S.
Også her skal samene være gravlagt på et eget område på kirkegården iflg. Ø. Bottolfsen (i Slettjord og Guttormsen). Befaring 2006: Kirkegården omgir kirka og er ikke lenger i bruk. Kirkegården omfatter et videre område enn det som i dag er innhegnet av kirkegårdsgjerdet. Gjerdet ble satt opp i 1928 i forbindelse med nødsarbeid. Det er bygd av stein og har en smijernsport mot nordnordøst. I flere sammenhenger er det funnet menneskebein utenfor dagens kirkegårdsgjerde blant annet i forbindelse med graving av ei grøft langs vegen ved kirka. Mellom vegen og kirkegårdsgjerdet i nord-nordøst er det i dag en hage samt dyrka mark. Marka var nyslått da befaringa fant sted. Kirkegårdsgjerdet har en forlengelse mot nord i forbindelse med den nevnte hagen. I området mellom vegen og kirkegårdsgjerdet i øst og sør er det høy urte- og gressvegetasjon. Ei grøft er anlagt i nordøst-sørvestlig retning på tvers av det søndre området. Her finnes også en telefonstolpe. Mot vest grenser gjerdet til en bergknaus. På bakgrunn av de nevnte beinfunnene ble kirkegården avgrenset slik at området mellom kirkegårdsgjerdet og vegen i sør, øst og nord også ble tatt med. Innenfor kirkegårdsgjerdet var det flere gravmerker, alle i standardisert utforming. Det eldste var fra 1842. Umerka graver sees som forsenkninger i markoverflata innenfor kirkegårdsgjerdet. I følge kirkegårdstjeneren skal det ved graving av graver være funnet flere lag eller etasjer med graver i jorda. Kirkegården innenfor gjerdet er godt vedlikeholdt.
Kirken har ingen direkte kontakt med tun i dag. Den står innunder en bergvegg kort vei opp fra sjøen. Kirkegården er avgrenset av en mur av ensartet karakter. 8 gravlagte etter 1945. Yngste gravlegging 1989.
Ca 6 m NV for terassekant i S, Fornminne 1: Gravrøys. Rund. Ikke lett synlig i terrenget. Vestsiden tydelig, ellers ikke markert. I midtpartiet en firkantet grop (0,66 x 1,5 meter) som åpner mot Ø. Grantre vokser inn i gropen, ellers dekket med unge småtrær og blåbærvegetasjon. Mål: ca 5 meter, høyde ca 0,70 meter. Ca 25 meter V for 1, Fornminne 2: Langhaug, orientert Ø-V. Klart markert, men ikke så lett synlig. Bygd av rundkamp. To groper i midten (det østlige 2 x 1,5 meter, dybde 0,4 meter, det vestlige diam. 1,5 meter, dybde 0,4 meter). Bevokst med tett granskog og lyng, mose. (Dahls røys 4). Mål: 11 x 5 meter, høyde 0,8 meter. Ca 5 meter V for fornminne 2 og 30 m S-SSV for bru over Tverråa, Fornminne 3: Langhaug, orientert SV-NØ. Ganske tydelig markert. I midten en grop (ca 1 x 3 meter) som åpner mot N. Bevokst med store grantrær, Mål: ca 11 x 5 meter, høyde ca 1 meter. Ca 40 meter NØ for fornminne 2: Fornminne 4: Tilsynelatende en fangstgrop. (ikke beskrevet v/reg.). A. Stalsberg: Stor grop i bakken, omgitt av en uklar voll. Gropen er orientert VNV-ØSØ,og måler ca 3 x 1,10 m. Nede i gropen sees en stor, åpenbart jordfast stein (av Dahl anslått til ett tonn). På S-kant en noe mindre stein, begge med flatsidene innover. Steinene i gropen er for det meste store med et minstemål på ca 0,7 - 0,8 m. Vollenes ytre tverrmål: 6 m, høyde: 0,5 m. Johs. Dahl tolker dette som en gravrøys der sentrum er plyndret, slik at kammeret er blottlagt og delvis synlig. (Dahls røys 5). A. Stalsberg antyder muligheten for at det kan være en dødisgrop. Ca 16 meter SØ for fornminne 4, på en NØ-SV orientert rygg, Fornminne 5: Fangstgrop, rundoval form, orientert NØ-SV. Mål: 3 x 4 meter, dybde 1 meter.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø, anslagsmessig avgrensning i N, S, og V.
Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (ecclesia de Lambuikum, PN 134). Kirken fra 1594 sto ”på bakkehallet i nordaustre kant av kyrkjegarden”, og den ble med stor grad av sannsynlighet reist på samme sted som den eldre kirken, altså noe øst for der nåværende kirke bygd 1864 står (Leirnes 1978:493ff, Aaraas & al 2000b:84f).
Beskrivelse fra lokalitet:
Lavrans- eller Laurentiuskirken. Liten kirke S for Mariakirken og V for Maria Gildeskåle, sannsyligvis eldre enn 1198, omtalt 1206. Brent flere ganger, etter brann i 1413 sto den som ruin en tid før den ble gjenoppbygget. Som kirke nevnes den siste gang 1438, men bygningen nevnes siste gang i 1568.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Laurensiuskirken. Beskrivelse: Ruin etter liten kirke, oppdaget i 1968, noe tvil om identifiseringen. Rektangulær grunnplan, utv. mål 10,0 x 8,4 m. Murtykkelse 1,6 m. Kun en enkel kleberinfattet portal helt V i S-veggen. Murene oppført av tuktet stein uten bruk av kvadre, noe uenighet om det er romansk eller gotisk murverk. Murene bevart 0,5 m over sokkelnivå. Skjelettfunn.
Fornminne: Rundoval gravrøys, orientert VNV-SØ. Noe uklart markert i N, men godt synlig. Noe ujevn i toppen, men ingen klar grop. Består av middels til stor rundkamp. Bevokst med gresstorv og spredte grantrær. Mål: 5 x 3 meter, høyde 0,6 meter.