Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middeladerkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, Ø og V.
Fornminne: En sláhpa under en kjempe-, skråliggende steinblokk. Et árran i vestre del. Plassen under denne er 4 m lang og 2 m bred. Plassen under er 4 m på det høyeste. På denne elvesletta er 4 nyreg. av sláhpa/heller. Dette ligger i et område med trekkvei for reindrift. Landskapsbruk: Reinnomadisme.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2006. Avgrenset av kirkegårdsmur i V med begynnende murfagshjørne i N. Anslagsbasert avgrensning i S og V.
Middelalderkirkegården er i bruk. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V - i Ø og V basert på hekkplanter.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2008. Avgrenset ved hjelp av plantegning utført av A. Helleland, i N, Ø og V også av kirkegårdsmur.
I 1982 ble den gamle kirkegården utvidet mot vest (NK III:90ff, 98).
Fornminne: Hustuft (gammetuft, "utmarksløe"). Vises som en rund voll i terrenget. Mulig inngang i øst. Tufta er 5,5 m i diameter, og vollen er ujevn, fra 0,3 - 1,2 m brei og mellom 0,2 og 0,4 m høy. Tufta er ganske tydelig i terrenget og vegetasjonen på tufta gjør den godt markert. Den er bevokst med lyng og gress og spesielt det lange gresset skiller tufta fra terrenget rundt. Det er forresten også noen overgrodde steiner midt i tufta som nok er et ildsted. Det ligger et par brente stokker ved ildstedet. Landskapsbruk: Reinnomadisme
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2006. Avgrenset av kirkegårdsmur i S. Erfaringsmessig anslag i V, N og Ø.
Middelalderkirkegård ikke i bruk. Nedlagt kirkegård. Kirken står på en knaus i bakkant av bebyggelsen langs vågen. Avgrenset ved gjerde i S, Ø og N. Fast fjell i V. Ingen gravlagt etter 1945.
Kirkegården var da [1750] liten, ”dog vel indhegnet med Steen og der oven paa Torv, men uden Porte; 1564 bygt” (Wolff 1942:42f).
MOSTER [gamle] (FINNÅS, hovedkirke), gnr. 20 Teigland (Moster sogn). Kirken og prestegjeldet benevnes ca. 1600 Findaas (JBB 215ff). Dette er navnet på prestegården på et seinere tidspunkt. Dette kan stemme med at sognet ca. 1600 ble kalt Moster (JBB 217), og at det er en yngre hånd som i fortegnelsen over katedratikum har føyd til ”Findaasz” (JBB 74, note 73). Kirken blir for øvrig kalt Moster i samtlige andre kilder fra middelalderen. Moster gamle kirke står på (gnr. 20) Teigland, rett innunder Vetahaugen. Trolig er Moster navnet på en storenhet som bestod av hele øya. Kirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Vestveggen og store deler av skipets sørmur har utvendig kleberkvader, slik det også er for veggåpninger og utvendige hjørner, samt et klebersteins sokkelskift. Også korbuen er murt i kleberkvader, og bredden på åpningen er 1,84 m mens høyden er 3,8 m. En tegning fra 1626 viset skipet med to høytstilte vinduer mot sør og vest og koret med ett, og tilsvarende i 1828 ett vindu i skipet mot nord. Skipet har portaler mot vest og sør, koret mot sør (NK 31f). Veggåpningene har romanske trekk, murverket er stedvis noe alderdommelig, og kirken er trolig påbegynt rundt 1100 og ferdigstilt rundt 1150. Ny kirke for sognet ble bygd i 1874 på (gnr. 11) Eikeland, og gammelkirken ble i den sammenheng solgt til Fortidsforeningen (Bendixen 1904:199). Kirkegården er utvidet flere ganger, sist i 1963-64. Den eldste delen nærmest kirken mot øst, nord og vest er avgrenset av en steingard (NK 46f). Middelalderkirkegården har ut fra gamle tegninger og kart opprinnelig hatt form av en sirkel eller en oval. Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Rygh (NG 120f) vil forklare navnet Moster med henvisning til noe “høyt”, et fjell el.l., samtidig som han avviser referanse til ”kloster” (monasterium). Likevel burde det være mulig å antyde det engelske ordet minster som utgangspunkt, i betydningen sentralkirke med et større presteskap, dersom kirken på Moster var en av de tidlige fylkes- eller hovedkirker. Ifølge Robberstad (1973:15) må Moster ha vært fylkeskirke for Hordafylke; fjerdingkirkene i dette fylket skal ha vært Hamre, Vangen (Voss), Kinsarvik og Skåla. Av Gulatingslova (G I:10), i paragrafen om hoved- eller fylkeskirker, framgår det at Moster var det tingsted der Olav Haraldsson og biskop Grimkjell satte den første kristenretten. Moster nevnes i sagaene som sete for ”gode folk”, beslektet med høvdingen Horda-Kåre, og Harald Hårfagre skal ha fått barn med Tora Mosterstong (Soga om Harald Hårfagre, kap. 38). Olav Tryggvason skal ha holdt den første messe på Moster, i et telt, og stakk deretter ut tuft for kirke der (Soga om Olav Tryggvason, kap. 47). Robberstad (1973:9ff) mener kong Harald konfiskerte gården og godset til Torolv Mostraskjegg. En odde i nord for kirken heter Prestnes, og øst for Vitahaugen ligger Olavskjeldo 190 m nordøst for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)