Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Avgrenset på oppdrag fra Riksantikvaren (august 2008). Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og S, anslagsmessig avgrensning i N og V. Middelalderkirkegården er i bruk. Det var mer enn 10 gravleggelser etter 1945 ved registreringen i 2008. Seneste gravleggelse var da fra 2003.
I 1872 ble kirkegården utvidet med 935 alen2 (uvisst i hvilken retning), og det heter i 1890 at det da var veg fra porten og inn til kirken samt rundt kirken. I 1891 ble gjerdet mot nord flyttet 6,3 m utover, og i 1908 ble det kjøpt inn et separat jordstykke 168 m nordøst for kirken til gravplass (Rennesøy prestegjeld s. 28ff).
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 46) Askje på Mosterøy er i 1620 (Ask kiercke), men sognet nevnes i 1381 (Mostrar sokn, DN XII:112).
Fornminne: Samlegjerde (svømmegjerde) for rein. Gjerdet er bygget opp av steiner mellom ca 0,3 til 0,5 m i diameter som er lagt opp hverandre. Gjerdet begynner på et sted der berget blir mindre bratt og dermed umulig for reinen å forsere. Derfra fortsetter gjerdet på steder der reinen kan unnslippe, men opphører der berget er bratt. Tilsammen består samlegjerdet av fire deler (se fig.). Det første er lavt, 0,3 m høyt og 4 m langt. Neste parti er ca 10 m langt og mellom 0,5 og 1,2 m høyt. Etter 5 meter kommer del 3, som er 25 m langt og ca 0,5 m høyt. Den siste delen er ca 40 m mot Ø og er ca 15 meter langt og 0,5 m høyt. Tilsammen danner disse et område som reinen ikke kunne slippe fra. Den østligste delen slutter like ved et stort steinbrudd så her kan noe av gjerdet være borte. Steinene i gjerdet er lavbevokste, ellers vokser det en del småbjørk langs deler av gjerdet. Landskapsbruk: Reinomadisme.
STYRVOLL ST. LAVRANS, gnr. 64 Styrvoll søndre (Styrvoll sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apsidal avslutning står på (64) Styrvoll søndre. Til opphavsgården da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 62) Styrvoll nordre og (63) Styrvoll mellom, samt utfra lokaltopografiske forhold også (61) Eide nordre og (65) Eide søndre. På grunn av at det mangler en del blader i RB (s. 83) er jordegodset til kirken ukjent ca. 1400. På 1570-tallet lå det en bygselpart i Styrreuoldt til mensa ved Svarstad hovedkirke (St. 85), hvilket er en indikasjon på et tidligere prestbol ved Styrvoll kirke. I et brev i 1482 innrømmet erkebiskopen og biskopene alle botferdige som på visse kirkelige festdager besøkte eller på annet vis hjalp kirken på Styrevoll, hver 40 dagers avlat (DN II:921). Som for Svarstad kirke (DN II:543) der kildene er bedre, kunne det tenkes at brevet i 1482 var utstedt for å avhjelpe Styrvoll kirkes økonomi etter en brann. Kirkestedsgården ligger ved Kjærrafossen i Lågen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
STØDLE KRISTKIRKE (hovedkirke), gnr. 35 Støle (Støle sogn). Kirken står på (gnr. 35) Stødle på brinken av en terrasse som trolig har huset et større gravfelt, få kilometer øst for kirkestedsgården (9) Gjerde (Etne). Den opprinnelige steinkirken hadde rektangulært skip og et smalere, rektangulært kor. Kongsmenn fra Støle er kjent fra sagaene (Ingvaldsen 1996:38 m/ref.). Støle var i Erling Skakkes eie (NG 71), og muligens kan byggingen ha skjedd i hans tid rundt 1160. Den blir ca. 1600 omtalt som Christ kiercke/Hoffuid kiercke (JBB 209f). Forlengelsen mot vest i form av et utvidet skip er skjedd før 1650-tallet, men etter at et nybygg av forlengelsen – i tømmer – skjedde på 1690-tallet. Tårnet i vest ble bygd til i 1879, men det hadde stått et tretårn der også på 1660-tallet. Steinkirken har kvader i utvendige hjørner, korbuen og portalene. Den har korportal mot sør og portal i skipet mot nord, og det må i tillegg ha vært en vestportal i skipet. Kvaderen i veggåpningene er av kleber. I korets østvegg er det et lite rundbuet vindu med kvader i kleber (NK 71ff). Steinkirken utgjør i dag sakristi og kor i nåværende kirke. Ut fra ØK kan det se ut til at kirkegården har en eldre utstrekning mot vest og nordvest, mens den er noe utvidet mot sør og øst og mye utvidet mot nordøst. At kirken ikke er nevnt i BK – ei heller i registeret til BK – kan ha sin årsak at den fortsatt var adelig høgendeskirke, jf Erling Skakkes tidligere eierskap. Det er ikke kjent prestebol til Støle før (32) Enge nevnes som sådan ca. 1600 (JBB 10). Enge er en stor gård i Støle-elvas meanderlandskap mellom Støle og Gjerde, og det er uvisst hvilken gård den er utgått av – muligens Støle ifølge Dyrvik (1972:304). Rett øst for kirken heter det Kyrkjeåsen. De nærmeste gravhaugene fra det (tidligere) store feltet i nord og sør ligger rundt 100 m unna. I området rundt kirken er det gjort en rekke gravfunn fra eldre og yngre jernalder (Dyrvik 1968:232).Feltet på Støle inneholder 42 kjente gravminner (Ingvaldsen 1996:38). ”I Kirkegaardsmuren, tæt ved Kirkeporten, ligger en mægtig Bautasteen, 10 Alen lang, paa det bredeste 1 ½ Alen, men spids op til Toppen” (Neumann 1836:274). På gården finnes en fjellknaus kalt Hæ`lgaberg, og på denne er det hogd inn en mengde skålgroper og noen figurer; etter tradisjonen skal skålgropene være frambragt av doppskoen på gårdsvaktens spyd (NG 71). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2010. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Middelalderkirkegården er i bruk. Det var mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945 ved registreringen i 2008. Seneste gravleggelse da var i 2008. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Middelalderkirkegården er i brik. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø, V, og N, anslag i S basert på knekk i Ø-mur.