Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne 2: Aktivitetsområde. På vestsida av ei eidflate (myr på austsida av eidet). Avslag på avblåste område: kvarts. Mulig hustuft midt på terrassekanten. Bergknausar på begge sider av eidet (i S og N). Vurdering: Planlagt telelinje vil komme i konflikt med R1 og R2.
Strømmens middelalderske kirkegård. Kraftige forstøtningmurer omkring østre delen av dagens kirkegård, spesielt mot øst og nord, tyder på at kirken og -kirkegården i middelalderen lå på toppen av en skråning som flatet ut mot vest. Middelalderkirkegården bør har strukket seg frem til dagens østre begrensning. Kirkegaten er ekstra bred på nord for dagens kirkegård, sett i forhold til lenger mot vest. Museumsbygningen, 1780-årene, markerer eldre nordre gateside. Det antas at kirkegaten har vært like bred ved kirkegården før 1856 som i dag lenger vest. Middelalderkirkegården antas derfor å ha sammenfallende grense mot nord med dagens kirkegård. Middelalderkirkens kor har strukket seg øst for østre gavlvegg i dagens kirke.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i V, samt erfaringsanslag i N, Ø og S. Fra kirkegården er det bevart et fragment av et middelaldersk hjulkors av kleber (NK 301).
Kulturlandskapstype: Innlandssamisk jakt- og fangstkultur Fornminne: Ildsted. Bygget opp av 8-11 steiner anlagt i en rektangulær form. Steinene er ikke mosebevokst. Virker som nyere tids ildsted. Neppe automatisk fredet kulturminne. 2000: Reingjerde er satt opp 10 m Ø for ildstedet.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010.
1883-kirkens kirkegårdsavgrensning anslått basert på jernkorsplasseringer. Stavkirkens plassering anslått innenfor dette området, avgrensning av middelalderkirkegården basert på kirkegårdsgate i N, anslagsmessig avgrensning i S, Ø og V.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Anslagsmessig avgrensning basert på plantegning utført av Litleskare (1934).
Den eldre kirkegården rundt tømmerkirken befinner seg nord, vest og øst for den nåværende kirken, omgitt av en steingard. Etter nybyggingen i 1884 skjedde utvidelser mot vest og sør, deretter mot øst (NK III:171).
Sterkt rasert rundrøys, lite tydelig i terrenget, og dårlig markert. Bygget av middels stor bruddstein, nå delvis overvokst med gress, lyng og mose. Diam. 4 m, høyde 0,2 m.
SØGNE (hovedkirke), gnr. 1 (=71) Prestegården (Søgne sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 71) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Søgne (St.S. 223), er rundt 1620 (Søgne hoffued kiercke, St.S. 222). Derimot nevnes prest, sogn og prestebol på stedet i 1344 (DN I:291). Rundt 1620 var Søgne hovedkirke med anneks på Greipstad og det var 48 gårder i Søgne sogn (St.S. 222, 224). Til samme tid ble det påpekt at det ikke fantes inventar på prestegården, i og med at Søgne i 1604 var blitt skilt ut fra Oddernes prestegjeld (St.S. 223). Middelalderkirken ble revet på 1630-tallet, og Søgne gamle kirke sto ferdig rundt 1640, trolig på samme tuftsted (Vreim & Helland 1959:6). Denne ble bygd i tømmer og har rektangulært grunnplan med smalere, rektangulært kor. Et tårn i vest ble bygd til rundt 1760, og sakristiet inntil korets nordside sto ferdig et par tiår tidligere. Nye Søgne kirke står på (71) Lunde, drøye 3 kilometer mot vestnordvest, dit kirkestedet ble flyttet 1861 (NG 46). Den gamle prestegården ligger rundt 100 meter nordvest for kirken, og denne er i dag kommunens kultursenter. I et brev av 30. august 1344 nevnes det at møtet med Stavangerbiskopen ble holdt i prestestova. Om det betyr at presten da kun hadde ei stue på gården, eller om et selvstendig prestebruk med flere bygninger da allerede var etablert, er vanskelig å avgjøre. På møtet ble det med biskopens godkjenning gjennomført et makeskifte, slik at Søgnepresten skiftet fra seg en skyldpart i et bruk av Søgne - Midhuus j Sygnu boe. Dette tilsvarer nåværende (bnr. 3) Mehusmark. Denne skyldparten kom seinere tilbake under Søgne kirkes mensalgods, for 1668 og 1723 lå Midhus som underbruk til Søgne prestegård (NG 46). Om lag 100 m vest for kirken ligger rester av et gravfelt midt inne på tunet av Søgne gamle prestegård. Der står også en runestein med innskriften Øivind reiste denne stein etter Gunnhvat/Gunnvald, sin sønn, og dateringen er til 1000-tallet. På Kirkejordet der kirken står lå det tidligere flere gravhauger fra jernalderen (Bruskeland 1945:34). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)