Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegård som ikke lenger er i bruk (ingen graver synlige over bakken). Er nå en del av et haveanlegg. Den tidligere parken som var anlagt ovenpå kirkegården ble planert og gjort om til plen. Kirkegården er en del av hageanlegget på Nes gård. Kirkegrunnmuren beskrevet i 1743 er fjernet.
Det ser ut til at ruinen, og likeså (deler av?) kirkegården, befinner seg i hagen på Nes gård, like nord for nåværende kirke (Lange 1980). Ved NIKUs registrering av middelalderkirkegården i 2006 var det ikke synlige spor av kirkeruinens murer i overflaten. Det er imidlertid mulig at det fortsatt er spor av tuften under gresstorven.
Avgrensingen av tuftområdet er endret i forhold til den som lå under ID 52647, der den gikk utenfor grensene for den registrerte middelalderkirkegården i vest og syd, ca. 15x35 m orientert øst-vest. I steden for å vise tuften som en flate, er den nå representert ved et punkt. En nøyaktig avgrensing må gjøres i felt. Lokaliten er utvidet til å omfatte den tidligere tuftavgrensingen i vest.
Beskerivelse overført fra ID 52647: Avmerkningen dekker anslagsvis utstrekningen av ruinene etter Nes gamle kirke, middelaldersk steinkirke som ble revet rundt 1730. Stedet er påført masse og ligger nå som plen mellom hovedbygningen og kirkegårdsjordet. Det er godt håp om at store deler av kirkegrunnmuren fremdeles skal ligge intakt (Fett 1978). Skilt med opplysning om fredning er satt ned i NØ-kant av området v/ Riksantikvaren.
Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Nesi, BK 39a), men prest nevnes allerede i 1322-23 (sira Andres a Nese, DN VII:98). Det ser ut til at nykirken ble bygd rett sør for/inntil den gamle stavkirken.
Kirkegården har alltid vært for grunn, og i 1909 ble det påført store jordmasser. I 1966 ble en utvidelse vigslet etter at ny mur var bygd og jordmasser igjen påført (Fossøy & al 1986:22).
Kulturlandskapstype: Kystsamisk bosetning. Fornminne: Tuft (K5), oval, 10 x 6 m, orientert i Ø/V, med inngangsparti i N. Synliggjøres ved at tufta er omkranset av en godt markert voll og en nedsenkning i den delen mot Ø. K5 ligger 70 m V for K2 (eget skjema), 50 m Ø for Snekkernesveien og 10 m S for skogkant. Tufta kan være fra 17-1800 tallet.
2020: Endret geometri på fellesgammen. O.M.Siri.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i S, Ø og V. Sirkulær kirkegårdsmur. Avgrenset i N ved fortsettelse av kurvatur.
Stavkirken sto på toppen av en gravhaug, og denne har utgjort grunnlaget for kirkegården – som rimeligvis er sirkelformet.
I brev til Nesland Sokneråd i 1968 nedla Riksantikvaren forbud mot gravlegging i stavkirketuften, RA arkiv jnr 1235 A-177 STM:LHH 24.06.1968.
Grov lokaliseringen av kirketuften er gjort på bakgrunn av J. N. Prans tegning av stavkirke og kirkegården i 1844. Omtrentlig størrelse på stavkirken har innvendig skal ha vært ca. 8 x 5 m (13,5 alen lang og 8,5 alen bred) - tuften er gjort noe større. I brev til Nesland sokneråd i 1968 nedla Riksantikvaren forbud mot gravlegging i kirketuften, RA arkiv: jnr 1235 - A-177 STM:LHH 24.06.1968.
Kirkegården ligger øst for et tun på en flate, strandbrem, nær sjøen. Middelalderkirkegården har ikke vært i bruk etter 1945.
Ved besiktigelsen 1666 ble kirken omtalt å ha store mangler men ble trolig utbedret kort etter. I 1750 var karakteristikken ”meget forsømt”, samt at ”Kirkegaarden er indhegnet med en slet Steen-Mur” (Wolff 1941:48).