Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Benediktinerkloster, trolig opprettet ca 1100 og viet St.Laurentius. Beleiret og nedlagt 1537. Bygningene forsvant under festningsverkene fra 1600- og 1700-tallet. Hovedtrekkene i anlegget kjent, men teori om rundkirke ikke bekreftet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Klostermurer under senere bygninger og under marknivå. Påvist fint hellelagt gulv i kapitelsal? i Ø-fløyen, mål 9,5 x 5,5 m. Funnet murfragment til Ø delen av koret? i klosterkirken, murrester fra S- og V-fløyer, gravplass i N og brønn i klostergårdens SØ hjørne.
Fra SKE:
Beskrivelse:
Utomhusarealet på Munkholmen har mange historiske lag, fra munkenes virksomhet, til den militære utbyggingen først på 1600-tallet og senere på midten av 1800-tallet og under 2. verdenskrig.
Trær og større vegetasjon inne i festningsområdet mangler historisk forankring. Slik vegetasjon kan gi økt fukt og fuktinntrengning pga. røtter, skygge, løvfall mm. Denne vegetasjonen bidrar også til å endre opplevelsen av kulturmiljøet.
Utomhusområdet ble lyssatt i 2002.
Området har automatisk fredete arkeologiske kulturminner og hele øya, bortsett fra den nyere utstikkeren mot nord, er fredet. Området er vist i kart over Trondheims middelalderby gjort gjeldenede av Riksantikvaren fra 31.03.2009.
Nyere konstruksjoner i eller på automatisk fredet grunn omfattes ikke av den eksisterende fredningen. Det vil si at f. eks. rester av kanonstillinger ikke er automatisk fredet (kml §4). Inngrep og arbeider i grunnen er allikevel søknadspliktige for å beskytte kulturminner og kulturlag.
Historikk:
Munkholmen har historie tilbake til 1100-tallet og kan inndeles i følgende historiske perioder som hver har satt preg på utomhusarealene:
1. Nidarholm kloster (1100-1537),
2. Munckholm festning "Bastionfortet" (1658-1825),
3. Munkholmen sjøfort "Polygonfortet" (1825-1893),
4. Batterie Munkholmen tysk luftskytsbatteri (1940-1945)
5. Munkholmen friluftsområde (1993-).
Nicolaikirken nevnes første gang i 1160, sies å ha grunnlagts av kong Eystein. Uklart om sognekirke eller gildekirke, muligens en kombinasjon av begge. Tårn nevnes i 1227, S-portal i 1338. På Scholeus stikk fra ca 1580 er den en ruin av en steinkirke med stort V-tårn. Ruinen revet ca 1600 og kirkegård og kirkegrunn leiet ut. Opplysninger om funn i kjellere av dekorerte steiner fra Nikolaikirken. Ikke synlig over bakken, uklart hvor mye som kan være igjen av murer og kirkegård.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 1991. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og S, samt anslag i V og N. Gråsteinsmuren rundt kirkegården ble satt opp i 1781, kort etter at nykirken ble reist. En kraftig utvidelse fant sted 1925, og på slutten av 1950-tallet ble gravplassen ”parkbehandlet” (op.cit. s. 48f).
Revet langkirke i stein, viet Olav. Skipet målte utv. 13,3 x 9,8 m, koret 7 x 7 m. Fundamentene av m.a.kirken bevart i ca 1 m høyde under nåværende kirke som har S- vegg i skipet stående på restene av M.a.kirkens S-mur Sto som ruin i 1868.
Ruinene av steinkirken sto fortsatt i 1833 og også i 1881, men de siste rester ble trolig revet i 1883. Kirken hadde rektangulært grunnplan på ca. 8x12 m. Radiologiske dateringer av skjelettmateriale fra kirkegården viser at denne gravplassen var i bruk seinest på slutten av 1000-tallet (Aaraas & al 2000b:178). Jordskiftekart fra 1876 i målestokk 1:2000 - jordskifte.no kartfil:KA10071009020001.jpg - dokumenterer tuften per 1876.
Kulturlandskapstype: Dyrket mark. Fornminne: Gammetuft (K2). Ytre mål 7 x 6 m. Vollene: 1,2 m bred og 0,3 m høy. Døråpningen i V-vegg er ca 1 m bred. Innvendige mål er 4,5 x 4 m. I N-veggen kjenner en Árran stein, selve Árran er 0,5 m i diameter. Forlengelsen/bearmet av Árran går i retning døråpningen. Merket bare en forlengelse. Fra gammetuften er det ca 30-35 m til steingjerde i sør og derfra ca 30 m til det gule huset.