Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middeladerkirkegården er i bruk. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2011. Anslagsmessig avgrensning, i N, S, Ø og V, basert på informasjon fra kirketjeneren.
De eldre kirkene ser ut til å være reist på samme tuftsted, men fra eldre foto ser det ut til at nåværende kirke er reist inntil men øst for den gamle kirkegården.
NORDERHOV (hovedkirke), gnr. 42 Norderhov prestegård (Norderhov sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken hadde vesttårn, rektangulært skip og smalere, kort kor med apsidal avslutning. Apsiden lå et trinn høyere enn koret som igjen lå et trinn høyere enn skipet, slik en finner det bl.a. ved fylkeskirkene i Trøndelag. 1881-82 ble kirken utvidet mot øst, og det middelalderske koret med apsiden ble da revet. I 1810 ble kirkegårdsmuren reparert; den var da 118 favner 1 alen lang (ca. 220 m), vestre og østre side var 31 favner 1 ½ alen, søndre og nordre side var 27 favner 2 alen. Kirkegården er i seinere tid utvidet sterkt mot øst og nord (NK 128ff, 147). På 1570-tallet ble prestebolet ved Norderhov kirke arrondert ved at 3 skyldparter i spredte gårder ble makeskiftet med Nordrug sønndre trolig steint og reint. Fra før av lå det en mindre skyldpart i Berger til mensa. Prestebolet må ha vært av temmelig beskjeden størrelse, for til samme tid het det at i alt 9 jordeparter och gaarder brugiss vnnder Prestebollit (St. 193). I det hele tatt lå det heller lite landskyld til både mensa og fabrica ved Norderhov kirke, til fabrica kun én skyldpart på 1 soll korn (St. 194). Kirken står på (gnr. 42) Norderhov prestegård. Kirkestedsgården (38) Tanberg er nabogård til Norderhov i nord. Tvers av Storelva vest for kirken ligger Prestmoen, og et bruk her heter (42/26) Korsdalen, en antydning om et tidligere kors i friluft. (kartreferanse: CK 050-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Kulturlandskapstype: Mest utmark. Ved "Kvænbyen" på nordre Kreta er det noe gammel innmark. Også rundt husene på sommerplassen i Borani er en del grasvekst. Ellers er områdene preget av lyngmoer. 250 m NØ for R4 (eget skjema), 170 m S for flomålet: Fornminne: Gravrøys (R5). Oval steinrøys 1,40 x 0,95 m, høyde 0,3 m, se foto nr 10.
Lokalisering og avgrensing av middelaldersk del av den gamle kirkegården er uavklart. Bakgrunn for grov stedfesting er sannsynligheten for at Løken (Nordre Høland) kirke 1 har stått på samme tomt som Løken (Nordre Høland) kirke 2. Det antas at et kirkested av denne størrelsen kan ha hatt en kirkegård på ca. 35 x 40 m. Opplysningene fra fru Solveig Syvertsen på Kirkeby i Løken i 1969: kirkegården ble brukt til 1912 og den ble restaurert ca 1960. (jf. ID 75754)
I forbindelse med gravearbeider i 1994 for tilrettelegging av Pilegrimsleden ble det funnet skjelettrester. Funnstedet ble etterundersøkt av Inger Karlberg, Riksantikvaren, og alt skjelettmateriale ble senere overlatt til Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo ved Per Holck i 2000. Det ble ikke funnet intakte graver, men de innsamlede skjelettdelene representerer 25 individer. (Rapport og korrespondanse i Riksantikvarens arkiv, Distriktskontor Øst).
Eldre beskrivelse: Ben funnet i åker, stedet påvist av kirketjener Eva Dahl. Teigen pløyes fremdeles, for 4-5 år siden ble 2 søppelsekker med ben overlevevert til Riksantikvaren.
Kulturlandskapstype: Sjøsamisk bosetting 3 m V for veien, 125 m NV for nærmeste hjørnet av kirkegården: Fornminne: Gammetuft (R4), rektangulær forhøyning med forsenkning i S-enden, 10 x 5 m med et "bislag" på 3 x 2 m i NV hjørnet. I SØ-hjørnet av tufta er plassert en telefonstolpe.
NORE, gnr. 180 Nore prestegard (Nore sogn). Stavkirken står på (gnr. 180) Nore prestegård hvis opprinnelige navn er Nore (NG 458). En tømmerkirke bygd 1880 står ca. 300 m lenger nord på samme gårdsgrunn (180/15, 26). Ved arkeologisk utgravinger under stavkirken 1968-69 ble det påvist kristne graver eldre enn den stående kirke. Ut fra myntfunn fra utgravingen var stavkirken i bruk før annen fjerdedel av 1200-årene. Den eldste kjente stavkirken hadde nær kvadratisk skip med tverrarmer mot nord og sør, hver av disse hadde apsidal avslutning. Koret var smalere og rektangulært med apsidal avslutning. Ved ombygginger i 1683 og 1709/1714 fikk kirken nytt og større kor samt nye og større tverrarmer. Kirkegården er sterkt oppfylt mot øst, og i 1848 ble den utvidet med ½ mål (NK 364ff). Kirken er ikke nevnt i RB, rimeligvis fordi den da lå til Hamar bispedømme (jfr. DN III:703). På 1570-tallet lå en skyldpart i Norre Prestegaardt til mensa ved Rollag hovedkirke (St. 232), hvilket viser at det tidligere i middelalderen var både prest og prestbol ved Nore kirke. Kirken har en middelaldersk døpefont med kum av kleber og fot av tre (NK 384). Oppe i fjellsiden i nordvest for kirken ligger Klokkarplassen under (180/14) Norehaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, Ø og V. Det er ikke lenger mulig å se en tydelig tuft på kirkegården i 2010. Det er mulig at vage paralelle forhøyninger N for grusvei kan være den tidligere omtalte tuft.