Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kirkerruin, identifikasjonen usikker. Muligens fransiskankonventets i Trondheim klosterkirke. Konventet opprettet på 1300-tallet og skal ha overtatt eldre kirke. Klosteret brant i bybrannen 1532. Spor etter klosterbygninger S for kirken skal ha blitt påvist i 1900. Annen tolkning sognekirken Korskirken. Kirkegården på N-siden av kirken utgravet i flere omganger.
Kulturlandskapstype: Utmark. 165 m NØ for R12 (eget skjema), 50 m V for flomålet: Fornminne: Gammetuft (R13), lyngvokst, rund med svake voller, diameter 4 m usikker.
Eldste omtale av kirkestedet er da presten nevnes i 1308 (Kol de Alda, DN IV:79). Kirken nevnes ca. 1330 (kirkian j Alda, BK 12b). En kirke bygd 1759 står fortsatt på (gnr. 87) Måri, på auren der Oldeelva munner ut i Nordfjord. Dette er en tømmerbygning med korsformet grunnplan. Den ble bygd til erstatning for en liten langkirke i tømmer reist i 1746, men som blåste ned i en vinterstorm i 1757. Før det hadde det stått en middelaldersk stavkirke på samme tuftsted. Utgravninger under koret på nåværende kirke i 1969 viste grunnmuren etter stavkirken, som hadde et skip på 11 x 7 m og et kor på 6 x 7 m. Kirkegården rundt gammelkirken benyttes fortsatt.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse vra da fra 2009. Avgrenset av skråning i V, anslagsmessig avgrensning i N, S og Ø.
En øvre, gammel kirkegård på kirkens vestside kalt Vossabakkjen (Vossabolken) er omgitt av gamle steingjerder. Da nåværende kirke ble reist ble samtidig kirkegården utvidet: ”grensa for kyrkjegarden i nord og aust vart flytt langs bygdevegen”. I 1893 ble det satt opp en støttemur under ”Vossabakkjen” (område III-IV). Kirkegården ble noe utvidet mot sør i 1951 av Bjoa Buldoserlag, og i den sammenheng ble en del av den gamle kirkegårdsmuren revet (Heggland 1993).
Kulturlandskapstype: Gammel innmark. 400 m VNV for Kokelv bro, 75 m N for veien, 250 m ØSØ for huset på 22/18: Fornminne 1: Gammetuft (R6, Km1), gasvokst, rektangulær 11 x 6 m orientert N-S, to rom og inngangsparti i østrelangvegg. tufta har voller og er noe nedgravd i bakken. 50 m Ø for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft (R6, Km2), grasvokst, rektangulær 8 x 6 m orientert Ø-V, ett rom og inngangsparti på langveggen mot N. markert med voller med høyde opptil 0,3 m, bredde opptil 1 m. Mellom de to tuftene er to/tre tufter, nokså overgrodd, kan være fra steinalder.