Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
RINGEBU (hovedkirke), gnr. 64 Ringebu prestegård (Ringebu sogn). Kirken står på (gnr. 64) Ringebu prestegård hvis opprinnelige navn ifølge lokal tradisjon skal være Nordrum (NG 144). Ved de arkeologiske undersøkelsene i Ringebu stavkirke 1980-81 ble det dokumentert spor etter en eldre kirke, og denne kunne dateres til 1000-tallet. Den nåværende kirken ble bygd tidlig på 1200-tallet (Skre 1988:41f). Prestegården brant 1742 (Schøning I:141). 1743 var Ringeboe hovedkirke med annekser på Fodevang og Wennebøjden samt Dybdalens capel ”i Setningsdahlens alminding, 4re miile i fiældet, tilhørerne bestaaer alleene af 3 matriculerede gaardparters opsidere og underliggende huusmænd som af almindingen ere opryddede og derfra afhændede til dessen beboere, hvilcke haver der selv bekostet sig denne liden nye kircke opbygget”, (Røgeberg 2004:300f). På ei slette mellom kirken og elven, kalt Gilles-vollen observerte Schøning (I:135) i 1775 rester av bygninger og kjellere, av ham tolket som spor etter et gildehus. Gilldisvellinom ble i et diplom fra 1305 eller 1356 (Schøning I:135) kalt herredsstevnebøen i Ringebu. Gildersvollen er i dag bnr. 22 under prestegården, beliggende tvers av veien for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
RINGSAKER St. OLAV (hovedkirke), gnr. 247 Ringsaker prestegård (Ringsaker sogn). Kirken står på Ringsaker prestegård hvis opprinnelige navn er Ringsaker. Det har tidligere vært et stort gravfelt ved Ringsaker kirke, og i 1775 stod det fortsatt et par bautaer ved kirkegårdsmurens østre port. Nåværende kirke, som nok er reist i løpet av første halvdel av 1100-tallet, er opprinnelig en basilika bygd i kalsteinkvader med rektangulært skip og der det smalere og tilnærmet kvadratiske koret trolig hadde apsidal avslutning. Sentraltårnet over korskjæringen skal være reist i første byggefase, mens sakristiet på korets nordside er et yngre påbygg. De to sideskipene mot nord og sør, samt ombyggingen og forlengelsen av koret, er sekundære tiltak.
ROKKE, gnr. 110 Rokke (Rokke sogn). Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I 1886 ble koret revet og kirken forlenget i skipets bredde mot øst og polygonalt avsluttet (NK 123). Kirken står på (gnr. 110) Rokke. I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet alt Rodkar og med skyldstørrelse (RB 504), rimligvis et bruk av kirkestedsgården, og på 1570-tallet lå 3 huder i Rocke med bygsel til mensa ved Berg hovedkirke (St. 28). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Rokke også et flertall av de følgende gårder kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist: (dagens gnr. 109) Hestehagen, (111) Strand, (112) Eng, (106) Molkersrød og (107. 108) Korset lille, søndre og nordre. Fra middelalderkirken er bevart en romansk døpefont i kleber (NK 126). Gården Gillestadt som i 1620 ble ført til Racke sogen (Reg. 283-84) må være (gnr. 27-30) Gjellestad i dagens Berg sogn (jfr. Reg. s. 165, NG 409). Et større gravfelt strekker seg fra nordvest for kirken og forbi den mot sørøst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin etter liten middelaldersk steinkirke, viet Mikael. Kirken omtalt i pavebrev 1254. Usikkert om sognekirke, små eiendommer, men kan ha vært knyttet til pilgrimsveien mellom Østerdalen og Hamar. Kirken forfalt etter reformasjonen og ble i følge en tvilsom tradisjon brent 1567 under den nordiske 7-årskrigen. Den noteres på 1590-tallet som uten prestetjeneste.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fundamenter til liten romansk steinkirke. Planform langkirke 16,5 x 10,6-10,9 m, murene kistemurer av tuktet gråstein med kalksteinskvadre i hjørnene, funn av buesteiner. Kirken har hatt V- og N-portal, og 3 vinduer i S-veggen. Kalket på både inn- og utside. Fundamentene/murene bevart i ca 0,5-1,0 m høyde, Ø-muren opp til 2 m. Kirken bygget på tverrgående fjellrygg, dype jordlag igjen under koret og V-siden. Løsfunne kvadersteiner brukt til å bygge op ruinens utv. hjørner. Funn av skjeletter i koret, bl.a. i uthuggen grav i fjellet. Utenfor og tett innpå S-veggen 5 omrotede skjeletter under brannlag.
ROLLAG (hovedkirke), gnr. 44 Rollag prestegård (Rollag sogn). Den eldste kirken var en stavkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Gjennom påbygginger i 1670, 1690-årene og i 1760 har kirken i dag korsformet grunnplan og der stavkirkens skip utgjør kjernen i dagens skip (NK 321ff). Kirken står på (gnr. 41) Rollag prestegård hvis opprinnelige navn er Rollag (NG 428). Kirken er ikke nevnt i RB, rimligvis fordi den da lå til Hamar bispedømme (jfr. DN III:703). På 1570-tallet lå det svært lite landskyld til kirkens mensa, og tre av de fire skyldpartene var de tidligere prestbolene ved annekskirkene (St. 232). Prestegården 1591-98 er identisk med (gnr. 44) Rollag prestegård (NG 435). Kirkegården var tidligere mye mindre og innhegnet med kantstilte heller, som ved Flesberg og Nore kirker; ved de seinere utvidelser er det oppført steingarder (Schirmer 1914:16). På nordsiden av koret ute på kirkegården står et steinkors av tidligkristen type, og et tilsvarende er plassert ved kirkegårdsmuren i nord. Begge ble funnet under arbeidene i 1930. Syd for kirken står et hjulkors i kleber (NK 336, 351). (kartreferanse: BV 047-5-2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Eldre beskrivelse:
Stavkirke; Rollag middelalderkirke, utvidet på 1600-tallet, med kirkegård og to steinkors, det ene på N-siden av kirken, den andre på SV-siden.
ROMNES ST. LAURENTIUS, gnr. 41 Romnes (Holla sogn). Kirken står på (gnr. 41) Romnes som ligger på et nes ut i nordenden av Norsjø. Den romanske steinkirken har tilnærmet kvadratisk skip og et smalere, kvadratisk kor med utvendig apside. Kirken ble nedlagt i 1867, da en ny kirke skulle avløse så vel Romnes som Holla kirker, men gravplassen på Romnes ble bestemt opprettholdt (Nygaard 1996:61f). ”Begravelsesplassen har dog vært benytta av Romnes og Sannes. Dens størrelse efter opmåling i 1840 var 2948 kvadrat alen” (Ytterbøe 1925: 56). I 1398 ble det ikke ført prestbol til kirken (RB 16), og på 1570-tallet lå det kun en part i Rommnes østre uten bygsel til mensa ved Holla hovedkirke (St. 48). Rett ned i sørvest for kirken ligger Kirkestranda. Drøye 100 m øst for kirken ligger restene av et gravfelt i strandkanten. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)