Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i NV: 1. Langhaug, orientert NØ-SV. Klart markert. Lyng, mose, furutrær. L 12m, br 8m, h 2m. 10m SV for 1: 2. Rundhaug. Klaert markert med antydning til fotgrøft, br 0,2m, dybde 0,1m. Virker urørt. Bevoksning som 1. D 7m, h 0,3m. 12m NNØ for 2: 3. Langhaug, orientert NV-SØ. Noe rasert særlig i SØ-delen. Bevoksning som 1. L 10m, br 6m, h 0-1m. 15m SSV for 3: 4. Rundhaug. Klart markert. Virker avflatet. Bevoksning som 1. D 8m, h 0,4m. 13m SV for 4 og 30m NØ for hemneskilen: 5. Rest av rundhaug. Uklart markert. Bevoksning som 1. D 9m, h 0-0,2m.
Under registrering i 2000 ble 12 kulturminner påvist og det er i ettertid påvist et langstrakt anlegg av hittil uviss funksjon av Kari S. Binns. Alle ligger innenfor det flate partiet som utgjør terrassen det var planlagt å utvide eksisterende massetak. 7 fangstgroper utgjør majoriteten av de registrerte kulturminnene. De er i hovedsak anlagt i den nordlige delen av det undersøkte området nær masseuttaket. Fangstgropene utgjør et system som er anlagt for fangst av storvilt. Det er grunn til å anta at det opprinnelig kan ha vært flere fangstgroper i det området som nå er fjernet i forbindelse med tidligere masseuttak. I tillegg til kulturminner som vitner om tidligere tiders utnyttelse av utmarka, får man et klart inntrykk av at hele flata har vært dyrket. Dette kan begrunnes med at det under befaringen ble observert mulige dyrkingsspor. Langs kanten av den nordvest- og nordøstlige delen av platået ble det observert smale forhøyninger som går parallelt med skråningen på begge sider. Forhøyningene kan være spor av åkerreiner. At skråningen stuper bratt ned helt fra brinken kan også være på grunn av at jord under pløying er blitt transportert ut til brinken for så å rase rett ned i skråningen. Over tid kan det dermed dannes en slik bratt skrent. Hvis det er slik at flata har blitt dyrket, betyr dette at åkeren må være eldre enn kull- og fangstgropene. Det er tydelig at gropene er gravd ned i grunnen etter at åkeren eventuelt ble anlagt. Dette betyr at det kan ha vært fast bosetting i området et godt stykke bakover i forhistorisk tid. Hvis det har vært forhistorisk bosetting på selve flata, kan det være at automatisk fredete kulturminner i form av bosettingsspor skjuler seg under åkerjorda. Dette forholdet er ikke nøyere undersøkt da det ble reist innsigelse til planen.
Lengst i NØ: 1. Langhaug, orientert N-S, klart markert med noe diffus fotgrøft, br 1m, dybde 0,05m-0,2m. Lite tydelig i terrenget p.g.a.vegetasjon. Bygget av sand. Synes urørt. Overgrodd med eikekratt, lyng og gress. L 11m, br 6m, h 0,5-0,75m. 5m SV for 1. ute på elvebrinken: 2. Rundhaug, klart markert i N-SØ med fotgrøft, br 2m, dybde 0,2m. Lite tydelig i terrenget p.g.a. vegetasjon. Bygget av sand, utgravd av elven i V, inngravning i S, Ø-V 3m, N-S 2m. Overgrodd med einerkratt, lyng og gress. D 10m, h 1-1,5m.
Jernvinneovn, i form av sirkulært søkk i plen med ytre mål på 3 m. Del av slagghaug påvist som synlig slagg i vei samt slagg i sjakt gravd V for ovn; utstrekning på slagghaug ikke fastsatt. Ovnen ligger mellom flaggstang og utspring på bolig.
Lengst i N der et VNV-ØSØ-gående høydedrag faller av mot ØSØ i furu-og bjørkeskog: 1. Dyregrav, klart markert, rund og lett synlig. Jord og stein i sidene. Virker noe sammenrast. Bevokst med lyng og mose. D 2,5m, dybde 1m. 25m SSV for 1: 2. Dyregrav, rektangulær, orientert NV-SØ. Antagelig anleggets best bevarte grav. L NV-SØ i overkant 4m, bunnen 1,2m, br NØ-SV overkant 3m, bunnen 0,6m, dybde 1,5m. Ca 300m SØ-SSØ for 2, Ø i passasjen mellom to runde hauger: 3. Dyregrav, rundaktig, ujevnt markert. Virker sammenrast. Bevokst med brisk, dvergbjørk, lyng og mose. Tvm ca 5x5m, dybde 0,6m. På en morenekolle, ca 100m VSV for 3 og 8m SØ for dobbel el-mast: 4. Dyregrav, oval, orientert NV-SØ. Klart markert og lett synlig. Virker noe sammenrast. Sidene går sammen i en spiss i bunnen. Bevokst med brisk, vidje og dvergbjørk; lyng og gress i bunnsjiktet. L NV-SØ 4m, br NØ-SV 3m, dybde 0,5m. Ca 35m SV for 2: 5. Dyregrav, oval, klart, men ujevnt markert. Som 4, men ytterligere sammenrast eller gjenkastet. Tett tilgrodd med dvergbjørk. L NV-SØ 3m, br NØ-SV 2m, dybde 0,4m. Ca 150m SSV for 5, i ØNØ-kanten av flat morenekolle: 6. Dyregrav, oval, orientert NV-SØ. Klart, men noe ujevnt markert, lett synlig. Sammenrast, eventuelt gjenkastet. Bevokst med dvergbjørk, gress og mose. L NV-SØ 3m, br NØ-SV 2m, dybde 0,5m. Ca 60m SSV for 6, i S-kant av sistnevnte kolle: 7. Dyregrav, oval, orientert VNV-ØSØ. Noe uklart markert, men lett synlig. Preget av en klart markert grop i midtpartiet, 0,7x1,5m. Bevokst med brisk og gress. Tvm ca 3m, dybde 1m. 20m S for 7 og 3m NV for vei gjennom området: 8. Grop, kvadratisk, klart markert og lett synlig. Antakelig inngrep i nyere tid da man kan se at en del masse er fjernet. Gropa kan ha vært en NV-SØ-orientert oval dyregrav. L NV-SØ ca 3m, br NØ-SV ca 2,5m. 25m SV for 8: 9. Dyregrav, rund. Klart markert og lett synlig. Plant og slakt S-hellende bunnflate. Virker sammenrast eller gjenkastet. Bevokst med brisk, lyng og lav. D 4m, dybde 0,5m. Ca 100m ØSØ og 120m Ø for 9, skal det i følge Ø. Mølmen ha ligget dyregraver. Disse ble ikke gjenfunnet da de kan være utplanert i forbindelse med nyrydning. Ca 80m N for 3 skal det i følge Mølmen også ha ligget en dyregrav. Denne er antagelig fjernet i forbindelse med veibygging. Feltets N-del ligger på 157/1, midtre delen på 157/1F50 og S-delen på 157/1F66.