Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Sterud er nabogård til Balleshol i vest. Ifølge Schønings kilde (II:34) lå kirken øde seinest 1590, men lokal tradisjon (af gammelt sagn) kunne i 1775 likevel berette om kirken. Det lå ingen skyldpart i Sterud til Nes kirkes mensa på 1570-tallet (St. 133), hvilket kunne gitt en indikasjon på et tidligere prestebol til Sterud kirke. Sterud lå i 1425 i Ullenshov sogn (DN V:571), men dette betyr trolig Ullenshov prestegjeld. I 1466 kjøpte Nespresten en skyldpart i (den del av) Sterud der kirken stod (DN I:875), hvilket trolig medførte at kirken fulgte med i kjøpet ¿ selv om dette ikke nevnes eksplisitt. I 1493 ser det ut til at hele gården (m/kirken?) ble lagt til et alter ved domkirken på Hamar (DN I:976). (kartreferanse: CP 065-5-3). Kirken: 1415 (Steirolf kirkiu, DN I:644), 1466 (kyrken, DN I:875, Schøning II:33f), 1591-98 (Stenroffs kircke øde, JN 13). Tilleggsopplysninger etter kontrollregistrering v/Hedmark fylkeskommune 23.10.2014: Geometri for kirkested/kirkegård er korrigert ut fra opplysninger fra grunneier. Selve kirka har sannsynligvis stått i nedre del av området, hvor det er et rektangulært, øst-vest-orientert "avtrykk" i bakken.
STIKLESTAD (VERDAL) ST. OLAV (?), ST. IVO, ST. GEORG, SELJEMENNENE, gnr. 27-30 Stiklestad (Stiklestad sogn). Stiklestad kirke står på (gnr. 29) Stiklestad, ifølge tradisjonen på det sted Olav den Hellige falt ved slaget i 1030. I følge erkebiskop Øystein tok det lang tid før det ble bygd kirke på Stiklestad, men tiltaket ser likevel ut til å være igangsatt før hans egen tid som erkebiskop (1161-1188). Kirken ligger nede i et fuktig lite dalsøkk, noe som er en helt uvanlig plassering for en middelalderkirke. Dens alter skal ifølge Passio Olavi, penneført av erkebiskop Øystein i andre halvdel av 1100-tallet, være reist rundt den steinen han døde ved. Arkeologiske undersøkelser har likevel ikke kunnet påvise en slik stor, jordfast blokk i alteret. Steinkirken har rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. Den har kvader i veggåpninger og utvendige hjørner, de fleste hogd i kleber fra bruddet i Slipsteinsberget ved Mære men også noen i marmor. Den er trolig påbegynt tidlig på 1150-tallet og ferdigstilt i 1180-årene. Deretter ble skipet på 1400-tallet forlenget mot vest med stein fra den da nedlagte kirken på (24) Haug, som kort før var blitt sterkt ødelagt ved jordfall. På 1500-tallet ser det ut til at påbygget fikk setningsskader på grunn av fundamenteringen, og to kraftige støttemurer ble reist mot skipets vestvegg. Kirken ble sannsynligvis reist som valfartskapell (minnekyrkje) med egen kapellprest (presten der på staden), og det er trolig først etter at Haug kirke ble ødelagt at Stiklestad fikk sognekirkefunksjoner i tillegg. Kirkens døpefont er datert til etter midten av 1200-tallet (Solhaug 2000:87f), men denne er trolig overført fra Haug kirke. I 1589 var Stiklestad hovedkirke med Vuku og Hallan som anneks. Kirkene på Ugla, Auskin, Lyng og Leklem ble samtidig bestemt nedlagt. Også i 1774 og 1909 var Stiklestad hovedkirke med Vuku og Hallan som anneks (Brendalsmo 2006:603ff m/ref.). Kirkens dedikasjon er på bakgrunn av de relikvier som tidligere fantes i alterplatens relikviegjemme, i en sammenfoldet blyplate som inneholdt tre lettertsposer med små beinstumper. I hver pose lå det en pergamentstrimmel med latinsk innskrift de ossibus... og så de respektive helgeners navn: St. Ivo, St. Georg og De hellige fra Selje (sanctorum Selio) (Helland 1909:318). Det bør bemerkes at da erkebiskop Aslak (rimeligvis på visitas) forhandlet med bøndene om Mikkelskorn 4. mars 1433 (DN V:627), ble møtet holdt og brevet skrevet i kirken på (32) Ugla noen kilometer lenger øst i bygda – ikke i Stiklestad kirke eller på en prestegård. Det er ikke eksplisitt nevnt prestebol til Stiklestad kirke i middelalderen. Av fornminner ved eller nær kirken observerte Schøning i 1774 følgende (II:69): “det Sted, hvor Stikkelstad-Kirke nu staaer, som uden Tvil er det Sted, hvor Kong Oluf faldt. At bemeldte Slag har staaet paa Vestre Stikkelstad, det viise adskillige Omstændigheder. Her var en viidt udstrakt Plain, fornøden for en Krigsmagt at kunne udbreede sig [...]; her ere af Jorden oppløiede, ei allene adskillige forrustede Vaabener, men ogsaa andre Ting, som et Støkke af et gammeldags Smykke, en gammeldags Kiæde, af meget fiint Arbeide, et Støkke af et Bidsel, med meere; her ligger en Samling, af adskillige, deels runde, deels aflange, dels trekantede Høie, foruden en, som ligner et latinsk T, i hvilke Høie de formodentlig ere begravede, som fulde i Slaget, saa mange nemlig, som vare endnu hengivne, til den hedenske Religion [...] Under Ompløiningen, ere i dem fundne adskillige forrustede Støkker, af Sværde og Øxer [...] I en af bemeldte Høie, saavelsom i en anden, beliggende et Støkke der norden for, ere ved Jordens ompløining, fundne af de her saa kaldte Ro-Søm eller Skibs-Søm, saa store omtrent, som de, der nu omstunder bruges i store Baader eller i Jægte [...] Foruden foranførte bevidner endnu et her blandt Bønderne eller Almuen giængs Sagn, fra forige Tiider, at ved Vester-Stikkelstad har bemeldte Feldtslag staaet. Tæt hos denne Gaards Huuse, mod Vesten, ligger en anseelig stor rund Kiæmpe-Haug”. Uavhengig av Schønings diskusjon om slagstedet eller hvem som lå i gravhaugene, er det tydelig at kirken har ligget nær ved et meget stort gravfelt. Klüwer (1823a:67) og Nicolaysen (1862-66:634) nevner flere gravhauger, foruten de Schøning omtaler, på de øvrige Stiklestad-gårdene. Det er i dag ingen synlige fornminner i kirkens umiddelbare nærhet. Gårdshusene på Stiklestad skal opprinnelig ha ligget oppe på platået ovenfor kirken. (Kildegjennomgang til regsitrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Kirkegård: Kirken, Stokke 2, ligger på høyeste punkt i kirkegården, men terrenget stiger fra NØ del av kirkegården. På kirkegården faller terrenget mot V og S. Et gammelt/stort asketre ca 18-19 m SSV for overgang mellomtårn og skip til dagens kirke er trolig samme som på et gammelt bilde i bygdeboken som viser den gamle kirken før denne ble revet i 1885. Ca 5 m NØ for dette treet ligger en gravhelle i stein datert til 1868. Med unntak av yngre gravstøtte, ligger de andre gravene/gravstøttene S for kirken i flukt med gravhellen fra 1868 som S grense for synlige graver. S for kirken er det spor av skiftomlegging i kirkegårdsmuren.
Middelalderkirkegårdens lokalisering og avgrensing er usikker, siden det ikke kan dokumenteres hvor kirken sto. Avgjørende for avgrensing har vært eiendomsgrensene og gangen sør på kirkegården.
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2009. Kirkegården ble i 1963 utvidet med en parsell mot sørøst, og i 1973 ble nytt gjerde med nye porter tatt i bruk (Ulriksen & al 2000:42).
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Siste gravlegging var da fra 2008.
Den eldste delen av kirkegården ligger for det meste på kirkens nordside. Nordover fra kirken ble det opprettet to adskilte gravplasser (1904, 1971), og det er en koleragravplass på (26) Hystad på Tyneset (NK 230). I 1858 ble det bygd steingard rundt kirkegården, og deler av denne står ennå. I 1870 ble kirkegården utvidet mot vest, i 1906 mot nordvest (Høyland 1972:188).
Middelalderkirken sto på samme sted so dagens kirke. Den ble i 1686 og 1721 beskrevet som en rektangulær steinbygning uten innsnevring for koret. Enten er koret ombygd fra å være smalere enn skipet, eller så ble kirken reist rundt 1300.
Middelalderkirkegården er i bruk. 4 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2000. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, Ø og V. Trolig har middelalderkirkegården hatt mindre utstrekning, både i S og Ø.
Steingjerdet rundt kirkegården ble restaurert på 1930-tallet, men det skal være en svært gammel avgrensing. (Almås 1989).
Middeladerkirkegården er i bruk. Det har vært mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirke i N, anslagsmessig avgrensning i Ø, V, og S. Terrenget faller bratt mot S.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 32) Strand er i 1280 (Stannar kirkiu, DN I:70). Rundt 1620 var Strand hovedkirke med anneks på Høle (St.S. 96), men trolig hadde den denne posisjonen allerede i 1449 og da med kirken på Voster som anneks (DN IV:915).
Middelalderkirkegård i bruk. Gravleggelser fra tiden etter 1945. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2012. Avgrenset av kirkegårdsgjerde i N, S, Ø og V. Middelalderdelen av kirkegården har trolig hatt mindre utbredelse.
Middelalderkirkegården er i bruk. 8 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 1973. Avgrenset av kirkegårdsmur i S og Ø, anslagsmessig avgrensning i V og N.
Kirken ble i 8. januar 1731 ”heelt Ramponered”/”ganske sammenbrudt og til dels nedreven” av flodbølger som følge av ras fra Skafjellet tvers av Storfjorden. Kirken sto da ”omtrent 2de bøsseskud fra Søen paa en slet og flad Plan”. Det sies videre i besiktigelsen etter ulykken at ”Kirche gaarden som var giort af Mur er paa den østre og Nederste Side aldeles nedbrut, saa at samme er bedrøveligt at see”. Deretter ble ny kirke reist om lag 150 m opp fra der den ødelagte kirken hadde stått, ”der Fagervoll no er”. Denne var en tømmerkirke med korsformet grunnplan og sto ferdig i 1731. Den gamle kirkegården ble opprettholdt og var det fortsatt i 1938, men var innen den tid blitt utvidet. I 1838 ble nåværende kirke reist nede ved fjorden igjen, på tuftene etter den ødelagte kirken.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i V, anslagsmessig avgrensning i N, S og Ø.
En innskrift på veggen i den tidligere stavkirken (her hviler Gartur Ommundsson) viser til en grav under golvet foran korbuen (Bendixen 1904:428). I kirkegårdsmuren lå tidligere en runestein med innskriften Østeini Iddæ sati þæna stæin skyldæliga (Bendixen 1891:17f, jf Neumann 1836:271).