Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 20019 var mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse vad da i 2009.
Ei stavkirke på (gnr. 8/26) Valen nedre ble i 1707 erstattet av en tømmerkirke på samme sted. Kirkegården er avgrenset ved en tørrmur av naturstein, og den er fortsatt i bruk. I tillegg finnes en koleragravplass i Leirevågen under (11) Tveita, vest for det gamle kirkestedet. (NK 12f, 26). Den gamle kirkegården på Valen ble utvidet noe rundt 1940 (Tvedt 1973:36).
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2006. Middelalderkirkegården avgrenset av kirkegårdsmur i V. Anslagsmessig avgrensning i V, N og S.
Den nåværende kirken fikk sin form og utseende etter en brann 1804. Kirken var opprinnelig en romansk steinkirke, trolig reist i første halvdel av 1100-tallet, med rektangulært skip og et smalere, tilnærmet kvadratisk kor og et kraftig tårn i vest. Så vel et steinsakristi i korets forlengelse mot øst som de to korsarmene som ble påbygd skipet – den nordre bygd 1674 med stein fra den gamle ødelagte Kiøbstad Hammer – er etterreformatoriske (Schøning II:29, Bugge 1957:454f).
Kirketuftens lokalisering og avgrensing er uavklart. Spor etter stedet der den gamle kirken på Vang skal ha stått er ikke synlige. Kirken ble i 1841 solgt til Tyskland og står i dag i Polen. Den er fra ca år 1190. Ifølge Magnus Olsen skal den gamle kirken ha stått der kirken står i dag. Folk i bygda, bl.a. Ola Haugen, tidligere kirketjener i Vang kirke, mener imidlertid at den skal ha stått noe nærmere veien (E68) og noe Ø for dagens kirke. Den skal ifølge sognepresten, med referanse til eldre billedmateriale, ha stått mellom nåværende kirke og hovedveien i sør.
Den middelalderske steinkirken står på på tangen mellom Prestvannet i øst og Brastadvannet i vest. Den opprinnelig romanske bygningen hadde fram til 1848 rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning. Nåværende våpenhus i vest er trolig nedre del av et middelaldersk vesttårn. I 1848 ble koret og skipets østvegg revet og erstattet av et stort, korsformet tilbygg (Meberg 1987). Kirkens nåværende spissbuede portaler har derimot tidliggotiske stilpreg fra 1200-tallet og er rimeligvis sekundære.
Kirken er også omtalt som Lista kirke 1. Nåværende kirke er gjenoppbygget etter brann i 1872 - på middelalderske murer.