Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Sistegravlegging var da fra 1983.
Den gamle kirkegården ble noe utvidet i 1878, og før dette er tømmerkirken beskrevet å ha stått midt på kirkegården. Etter at tømmerkirken ble revet ble terrenget nivellert, og et stort antall lass grus ble påført kirkegården. I 1911 ble det opprettet hjelpekirkegård på Mundheim (Næss & Kolltveit 1981:355f).
Middelalderkirken var trolig en treskipet stavbygning, i 1665 beskrevet med svalgang rundt hele. Stavkirken ble i 1729 (1722-26 jf. Olafsen 1903:25 m/henvisning til Nicolaysen) erstattet av en tømmerkirke.
VASSÅS, gnr. 78 Solberg søndre (Vassås sogn). Den middelalderske steinkirken ble trolig bygd i gotisk tid som en rektangulær bygning uten utvendig skille mellom skip og kor. Det smalere, rektangulære koret kirken har i dag er sannsynligvis kommet til i nyere tid (Brendalsmo 1990:52). Kirken står på (gnr. 78) Solberg søndre. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper må foruten Solberg søndre iregnes (dagens gnr. 77) Solberg nordre, (79) Gran nordre og (80) Gran søndre samt trolig også (81) Lofsberg og (76) Gretteberg til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn må ha vært Vassås (NG 58). Kirken eller dens jordegods er ikke nevnt i RB, kun sognet (s. 59, 190). Likevel er den bygselparten i Solberrig sønndre gaardenn som på 1570-tallet lå til mensa ved Hof hovedkirke (St. 83) en sterk indikasjon på et tidligere prestbol ved Vassås kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Kirkegården ligger på en høye i åkerlandskap, trolig i tukontekst. Kirkegården har vært i bruk etter 1945 med 3 gravleggelser, den siste i 1993. ]. I 1655 skal detvære reist et ”Beenhuus” (ossuarium) hvor en ivaretok oppgravde skjelettdeler.
Middeladerkirkegården eri bruk. Ved registreringen i 2008 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse vra da fra 2008. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 110) Vats er i 1328 (ecclesia de Aam, PN 25), men sognet nevnes få år tidligere, i 1319 (parochia de Waten, DN XXI:22). I tillegg er bevart fra kirken kummen fra en døpefont i kleber, datert til 1100-tallet (Solhaug 2001:100). Nåværende kirke ble vigslet i 1855. Den ble reist inntil/på sørsiden av den eldre kirken fra ca. 1640, og som muligens kan ha vært kun en «reparasjon» av en eldre stavkirke
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Rund kirkegård. Avgrenset topografisk basert på kirkegårdens plassering.