Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdssti i S. Avgrenset av kirkegårdsmur i N og V. Avgrenset av ny kirke i Ø.
En romansk gravstein i kleber ligger synlig i gulvet inne i kirken, som trappestein mellom våpenhus og skip.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 6) Vennesla på vestbredden av Venneslafjorden er rundt 1620 (Wendislaa kiercke, St.S. 217). Kirken må da ha vært gammel, for rundt 1640 ble det trolig reist en ny kirke på stedet. Kirken hadde rundt 1620 en rekke gamle inventarstykker, bl.a. to små klokker som ble beskrevet som ubrukelige. I nåværende kirke finnes dessuten en flat gravstein, nedfelt i en dørterskel, og med grovt tilhugget kors. I følge D. Erdmann skal den være middelaldersk.
VEREID [Vereide](GLOPPEN), gnr. 59 Gloppen prestegard (Vereid sogn). Eldste omtale av kirken er i 1310 (ecclesia de Winreið, DN III:91), men en prest er nevnt i 1303 (DN XII:36). Steinkirken står på (gnr. 59) Gloppen prestegard hvis opprinnelige navn er Vereide indre (NG 467). Kirken har rektangulært skip og trolig opprinnelig et smalere, rektangulært kor. Ut fra stiltrekk er det rimelig å datere den til etter midten av 1100-tallet, men den er kraftig ombygd i nyere tid – bl.a. ble nytt kor satt opp i 1931. Kirken gjennomgikk trolig en større ombygging også i 1631. Vesttårnet i tre er fra 1879 (Aaraas & al 2000a:161ff). Prestegård er omtalt i 1401 (preststovona a adhrnemdo Vinreidhi, DN XIV:22). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa men intet til fabrica bortsett fra et kyrlag sau, ei geit og en sau (BK 15a-b). Ca. 1600 var Vereid hovedkirke med annekser på Austrheim, Gimmestad og Breim (JBB 99f). ”Lige udenfor Hovedkirkens Chor staaer et 2 ½ Alen høit antikt Steenkors (…) Paa Sandøren, i Syd fra Præstegaarden, staaer ved Stranden et antikt Steenkors, af Form og Størrelse, som det, der staaer paa Kirkegaarden” (Neumann 1836:259f); et tidligmiddelaldersk steinkors av den lille typen og som i dag står rett på nordsiden av kirken, skal ifølge lokal tradisjon være flyttet dit fra Korsvikja i forbindelse med gravleggingen av presten Torbjørn Arnesson rundt 1380 (Aaraas & al 2000a:153). ”Paa Kirkegaarden ligger en Liigsteen med en Gravskrift, i Middelalderen kaldt Munkeskrift, over en Sira Thorbjørn Andreassen” (Neumann 1836:260); en sira Torbjørn er kjent i 1380 (DN IX:175). 15 september 1310 var biskop Arne på visitas på i Nordfjord, og da ble kirken på Austrheim lagt som anneks til Vereid (DN III:91). I 1743 var Vereid hovedkirke med annekser på Gimmestad og Re (Løyland 2006:339). Det finnes en rekke gravhauger oppover i dalsiden nordøst for kirken, men ingen markeringer for slike nede i sjøkanten der kirken står. Det ser ut til at det kun i begrenset grad i dag blir gravlagt folk ved kirken, da en større gravplass finnes få hundre meter mot øst. Den gamle kirkegården målte i 1840 110x53 alen, og i 1868 ble arealet nær doblet ved at det ble anlagt ”tvo 5 alner høge terassar (hjellar) mot nord upp etter bakken” og der disse kom i jamnhøyde med en flat voll på nordsiden, slik at også denne ble del av gravbplassen. I 1890 skjedde en ny utvidelse, mot sydøst på drøye 660 m2 (Aaland 1935:103ff). På prestegården er det gjort flere gravfunn fra eldre jernalder, og det fantes tidligere en rekke gravhauger ved tunet og kirken. Fortsatt står en nær 4 m høy bautastein ved tunet (Aaland 1935:57f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Teltboplass med arran og matgjemme. Arran av fire store, flate steiner og flere mindre inn i arran 0,9 x 0,7 m, med to store flate steiner i N/NV. 1 m NV for arran er to store steiner, som kan markere teltåpningen. En del tilgrodd av mose, men fortsatt godt synlig og bra markert.
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V basert på terrengnivåforskjeller, samt fotografi fra 1872.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 32) Møglestu [*Myklastofa] er i 1347 (Modgulandar kirkiu sokn, DN IV:323). Møglestu sammen med (33) Lofthus bør på et tidspunkt være utskilt fra (30) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Moland (NG 143) og altså hovedbølet. Østre del av den romanske steinkirken fra 1100-tallet ble revet i 1797, og gjennom påbygg i tømmer fikk kirken da sin nåværende korsformede grunnplan. Det middelalderske skipet utgjør vestre korsarm (Ekroll 1997:244).
Kirken ligger i et flatt område, hvor det ikke synlige spor på overflaten i kirkegården eller i kirkegårdsmuren av eldre avgrensninger av kirkegården. Eldre tuntrær på kirkegården står ved avgrensingens SV og SØ hjørner. Kart 1:500 over kirkegården i 1900 (Kirkekontoret i Lillesand) viser med få unntak samme form som i dag. Skisser, den eldste fra ca 1800, i Riksantikvarens arkiv, viser samme bredde på kirkegården mot syd. Med tanke på de forhistoriske gravhaugene ca 150 m nord for kirken, kan man anta en nær forbindelse mellom et opprinnelig stort hedensk gravfelt og tidlig kristen gravlegging i middelalderen. Det virker derfor trolig at den middelalderske kirkegården kan ha vært forholdsvis stor mot nord. En middelaldersk gravhelle i kleberstein (tidligere ID 21598-1), med middelaldersverd i relieff på høyeste del av hvelvet helle i våpenskjold-form, ligger i dag inntil strevstøtte ved middelalderkirkens sydvegg. Gravhellen er skadet av en langsgående sprekk.