Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Arran består av 6 synlige steiner som er godt markert, arran er rektangulær hvor de ytre mål er 0,90 m Ø-V og 0,70 m N-S. Arran står på et åpent berg som er lavbevokst. Dette er trolig en vår plass da bergrabben blir først bar om våren.
Middelalderkirkegården er i bruk. Gravleggelser fra tiden etter 1945. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2012. Usikker, anslagsmessig avgrensning av middeladerkirkegården i N, S, Ø og V.
VÆRNES STA. MARGARETA, gnr. 108 Værnes prestegård (Stjørdal sogn).
Eldste omtale av kirken er ved presten i 1391 (Sighwalðr Jonsson prester a Varnese, DN II:527). Kirken på (gnr. 108) Værnes prestegård er en steinbygning med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor og med tårn i vest. Kirken ble påbegynt trolig kort før 1100, korpartiet sto ferdig ca. 1140, skipet med tårnfot og under tak ca. 1200, mens et sakristi ble bygd til på korets nordside i 1506/07. Ved en byggekampanje noe inn på 1200-tallet ble tårnet forhøyet med to etasjer, vinduene i koret og skipet ble utvidet innvendig, og trolig ble tårnfoten hvelvslått samtidig. Med unntak for et hvelv i tårnfoten er all bygningsstein, også kvaderen, lokal eller fra brudd i inn-Trøndelag. I 1589 var Værnes hovedkirke i Stjørdalen prestegjeld med kirkene på Skatval, Hegra og Lånke som anneks. Kirkene på Auran, Fløan og Skjelstad ble samtidig bestemt nedlagt. Også i 1774 var Værnes hovedkirke med de samme annekskirker, samt i tillegg kirken på Kirkeby i Meråker som var blitt gjenoppbygd tidlig på 1600-tallet (Brendalsmo 2006:548ff m/ref.). Eldste omtale av et prestebol til Værnes kirke er i 1589 (Thr.R. s. 54), og i 1661 var halve Værnes prestegård og den andre halvparten fogdegård. Det forhold at avtalen med biskop Aslak under visitas 28. januar 1433 om Mikkelkorn ble undertegnet apud ecclesiam Warnes (DN V:622), antyder at et prestebruk er blitt opprettet først ved reformasjonstiden. I følge Gjone (Berg & Sinding-Larsen 1968:64) og K. Berg (1985:75) var Værnes kirke trolig viet Sta. Margareta. Grunnlaget for en slik slutning er at denne helgen er avbildet på det seglet som Stjørdalsbøndene anvendte i 1344. Mot kirken fra nordvest løper Kirkevegen, og fra kirken mot Prestmoen i øst løper Prestmovegen. På grunnlag av de eldre topografers opplysninger samt arkeologiske utgravninger på 1900-tallet er det klart at Værnes kirke er blitt reist inne i, eller i kanten av et stort og rikt gravfelt fra eldre og yngre jernalder. En arabisk sølvmynt fra 944-45 ble funnet på kirkegården tidlig i forrige århundre, og da golvet i kirken ble ombygd i 1961 ble det funnet i alt 182 mynter med et dateringsspenn fra ca. 1180 til 1872 (Leirfall 1970:179f). Av gravfeltet er det i dag kun en mellomstor gravhaug tvers av veien for kirkegårdsmuren på kirkens nordside som er bevart. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Middelalderkirkegård ikke i bruk. Nedlagt kirkegård. Kirka står bak den strandbaserte bebyggelsen. På V-siden ligger en gårdshaug. Kirkegården avgrenses av steingjerde i Ø, S og V. Veien i N. Mulig at kirkegården fortsetter inn under veien. Ingen gravlagte etter 1945.
Middelalderkirkegprden er i bruk. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V. Hvor den eldste kirken har stått er vanskelig å avgjøre, det høyeste punktet på kirkegården ligger NNØ for dagens kirke.
Den opprinnelige kirken, som rimeligvis kan dateres til midten av 1100-tallet, hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I 1625-30 ble det bygd til tverrskip mot nord og sør og koret ble helt ombygd (Skrede 1964).
Kirkegården er i bruk. Mer enn 10 graver fra tiden etter 1945 (minimum 50 stk). Seneste gravlegging innen arealet er fra 2006. I 1906 ble kirkegården sterkt utvidet, og den ble da avgrenset med store heller på kant.
VÅLE ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 94 Prestegården (Våle sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 94) Prestegården. Et bruk av denne kalles (94/37) Kirkevoll. I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 72), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper kan trolig også gårdene (dagens gnr. 77) Brekke og (91) Kjær regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn var Våle (jfr. NG 94). I februar 1445 var biskopen på visitas i Våle (DN XI:179).
VÅLER STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 73 Flesberg (Våler sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NK 277f) står på (gnr. 73) Flesberg. Et diplom fra 1370 ble skrevet aa Kios j prestouone aa Ualom (DN IV:498). I 1397 ble prestbolet ført som prestbolet alt Kioss men med skyldstørrelse (RB 481), rimligvis et bruk steint og reint av Kioss. Parten i Kjos utgjorde hele nedre bruket av gården, for det lå samme sted en mindre part i øfra Kioss. Som neste innførsel til mensa etter prestbolet ble ført j Forsom ther j hia thriggia aura booll thridiungan j jordenna aldra. Fors er et tapt navn (NG 376) men må etter innførselen ha ligget ved siden av Kioss. Dagens gnr. 76 Våler prestegård er identisk med Kioss (NG 368). Denne er en stor gård, og trolig er Fors gått inn i prestegården sammen med Kioss. For prestbolet anes her en utvikling fra en egen bygning på Kioss i 1370, via et eget bruk av Kioss i 1397 til Våler prestegård bestående av Kioss og Fors i nyere tid. Flesberg der kirken står er opprinnelig del av (72) Berg (NG 368). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det rimlig å se for seg opphavsgården i tiden da kirken ble reist som bestående av Kioss, Fors, Flesberg og Berg, og at dennes navn kan ha vært Válir (jfr. NG 360). Muligens kan referansen til Borgeflet sogen 1379-80 (Reg. 539) være en variant over navnene Berg og Flesberg. Biskop Jakobs jordhandel i Våler prestegård 1411 skyldtes trolig visitas (DN V:477, 478). Kirken har et krusifiks fra midten av 1200-tallet samt inntil 1665 en middelaldersk døpefont, trolig i kleber (NK 281f). Dedikasjonen er etter en kilde fra 1743 (Røgeberg 2003:206). Rett innved kirken i øst renner Kirkeelva.
Stående M.A.-kirke, nevnt første gang i sagaen 1206, fra seint 1200-tall vanlig i diplomene. Sognekirke, den yngre av to Mariakirker i Trondheim og en av de største i landet bortsett fra domkirkene. Innv. spenn over skipet 15 m, det største i M.A.kirke i Norge, diskusjon hvorvidt basilika. Lang bygningshistorie, lite utforsket. Kirkegårdens utstrekning N for kirken kjent, men uklart hvor grensene går på de andre sidene.