Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyregrav, klart markert, rektangulær, orientert Ø-V, bygget av bruddstein. Sammenrast, men begge kortsidene og ene langside er tydelige. Grava ligger på en ca 2m bred passasje mellom bergfremspring. Dyrestier kan sees gjennom denne passasjen. L 2,2m, br 1m, dybde 0,5m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fangstgrav lengde 2,2m, bredde 1m, dybde 0,5. Sammenrast, men begge kortsider og ene langside er tydelige.
Beskrivelse fra lokalitet:
En enkeltliggende kokegrop påvist under sjakting.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær: 1,30 m i dm. Mørk gråbrun, humusholdig sand med lite trekull annet enn kullstøv. Noe svakt skjørbrent stein.
Under maskinell sjakting ble det påvist en kokegrop, en mulig flatmarksgrav samt rester av en overpløyd røys. Sistenvntes form og funksjon er noe usikker da kun deler av den ble frilagt under registreringen. Gitt områdets relativt høye konsentrasjon av forhistoriske gravminner, bør det ikke utelukkes at den kan være en kjernerøys i en eventuelt overpløyd gravhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
En enkeltliggende kokegrop påvist under sjakting.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval: 36 x 50 cm. Fet, humus- og leirholdig sand med mye trekull og noe skjørbrent stein fra liten til middels stor størrelse. Gropa ligger i en mørk gråbrun undergrunn med leirholdig sand ca. 90 cm under dagens markoverflate.
Under maskinell sjakting ble det påvist en rekke bosetningsspor samt en mulig flatmarksgrav. Bosetningssporene består av 4 bunnrester etter ildsteder/kokegroper, 1 mulig veggrille og 7 stolpehull etter hus. Enkelte av stolpehullene har imidlertid mye skjørbrent stein i seg og kan alternativt tolkes som små kokegroper. Det ble kun åpnet en sjakt på 1,5 meters bredde, og funnene strekker seg over store deler av flaten ut for gravhuag id nr 81096.
Under maskinell sjakting ble det påvist 3 kokegroper samt et lag med dyrkningsjord etter eldre dyrkning. Dyrkningslaget ble fjernet i hele sjaktas bredde (1,5 m) for å avklare hvorvidt det lå strukturer under. En av kokegropene er imidlertid usikker som struktur, da den synes å mangle skjørbrent stein. Den ligger i underkant av dyrkningslaget, og kan alternativt bare være en naturlig forsenkning med trekullholdig dyrkningsjord i undergrunnen. De to andre kokegropene er tydelige, med mye trekull og skjørbrent stein. Begge ligger i kant av dyrkningslaget.
Kullgrop, ca. 3 m/diam. i overkant og 1,2 m dyp. Tydelig voll og i bunn rikelig med trekull. Slike gropmiler ble brukt til kullfremstilling i forb. med jernutvinning og må ses i sammenheng med jernvinneanlegg ID 16803 lenger NV.
9 kolgroper. Elles finst kolgroper lenger N, rundt Nasakamben. Stigen er nok ein del brukt som seterveg, men har truleg ogso vore brukt i jarnvinnetida, mellom Orreleikmyri (jarnmyr?) og bygda. Det er hittil ikkje funne slagg.
Tanemsåsen bygdeborg. Tanemsåsen har nokså bratte sider, men ingen stup. Den er brattest mot nord og sørøst, og den østlige sida er også ganske bratt. Vestskråningen er slakkest, og byr på minst problemer for den som vil opp på toppen. Det er også her muren ligger, 15 meter under åsens høyeste punkt. Muren er ca. 150 meter lang. Muren ligger i forkant av og støtter en delvis kunstig terrasse, som er fylt opp i bakkant av muren, slik at en del av vestskråningen utgjør et større, plant område. Terrassen er en kunstig forsterking av en tendens til en naturlig terrasse. Muren er fra 0,5 meter høg. Det innhegna områdets areal er ca. 8600 kvm. Området innafor muren er kupert, med enkelte bergframspring, særlig nærmest toppen. Det er få områder innafor murene som egner seg til husgrunner, bortsett fra nettopp terrassen i forbindelse med muren. Ingen veggvoller kan ses på markoverflata. 10 m sør for åsens høyeste punkt finnes ei 1 m vid og 0,6 m djup grop med voller av utkasta masser omkring. Stikk med jordbor viste et 40 cm tjukt lag svartbrun, trekullmetta jord i sentrum av gropa. Det kan dreie seg om ei kokegrop til matlaging. 5 m øst for gropa ligger det et naturlig oppkomme. Her er det muligens bygd et kunstig basseng for å samle opp vatnet.