Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
GAUSDAL (hovedkirke), gnr. 95 (213) Østre Gausdal prestegård (Gausdal sogn).
Kirken står på (gnr. 213) Østre Gausdal prestegård hvis opprinnelige navn er Reidvoll (NG 194).
Schøning (I:181) beskrev 1775 kirken som en rektangulær steinbygning, der den middelalderske vestre del (skipet) var blitt stående mens korpartiet 1715 var blitt utvidet til skipets bredde – også dette i stein. Kirken har således opprinnelig hatt rektangulært skip med smalere, rektangulært (?) kor, og sannsynligvis er den bygd i romansk tid.
Ifølge Hiorthøy (1786:192) lot sogneprest Christen Eskildsen rundt 1600 ”bygge den Muur som er sat til den nordvestre Side af Hovedkirken, som en Fod at styrke Kirkens Muur”. Altså en forstøtningsmur mot kirkens nordvestre hjørne for å motvirke svekkelsen av murverket etter at kirken skal ha blitt brent av svenske tropper. Ifølge lokal tradisjon 1775 skulle en prest rundt 1480 ha flyttet prestegården fra (gnr. 89) Li til Reidvoll (jfr Hiorthøy 1786:187), noe Schøning (I:179f) avviste.
Av et brev fra 1421 (DN XXI:287) framgår det at Prestgardenom Raidevalle på dette tidspunkt ble bygslet bort, og at leiglendingen for forsømt vedlikehold skulle svare presten og hans arvinger (mik ok minom ærvingjom) en skyldpart i en annen gård i sognet. Li var et kirkested som ble lagt ned ca. 1500 (se nedenfor), så mest sannsynlig bodde presten i 1421 på Li mens prestebolet Reidvoll ble bortbygslet.
Lokal tradisjon om at Reidvolls jordevei skal ha blitt utbedret betraktelig på slutten av 1400-tallet (Schøning I:179) henger derfor trolig sammen med at presten da flyttet tilbake til Reidvoll. Gården Li ligger kort vei nordvest for Reidvoll, tvers av elva. At presten i brevet 1421 brukte uttrykket mik ok minom ærvingjom/minom æfterkomandom kan forstås så vel bokstavlig, altså at prestebolet Reidvoll var prestens private eiendom, som billedlig i betydningen de kommende prester.
Bakpå et diplom fra 1483 (DN XXI:601) har sogneprest Irgens 1771 føyd til mht. en mulig sogneprest Jon Smør: ”Denne Adelsmand var Præst i Gusdal og opregnes hos A: Hvitfeld blant de fornemme udi Norge”. Schøning (I:179f) argumenterer derimot sterkt for at Jon Smør ikke hadde vært prest i det hele tatt, kun adelsmann. 1743 var Gusdahl hovedkirke med annekser på Folleboe, Bøedahl og Svadsum (Røgeberg 2004:300).
Det ser ikke ut til at det ble ført bygselrett i Gausdal prestegjeld på 1570-tallet, hvilket gjør det vanskeligere å benytte skyldparter i anneksenes kirkestedsgårder som indikasjon på tidligere prestebol. 25. januar 1333 var biskop Hallvard på visitas på Reidvoll (DN V:94). 18. januar 1440 var biskop Gunnar på visitas i Gausdal (DN VI:497). 12 januar 1449 var biskopen trolig på visitas i Gausdal (DN III:801). En geografisk (sosial?) referanse som ofte går igjen i Gausdal, trolig som erstatning for sognet, er Gawsdals þingaa (for eksempel DN V:547, 1421). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Fornminne 1: Hustuft, (gammetuft), rund. Tydelig i terrenget godt markert med kraftige voller. Diam. 6,5 m. Vollens bredde 1,5 m, høyde 0,5 m. Bevokst med einer innvendig og småbjørk på vollen i tuftas SV del. Dybde inntil 0,6 m. 1998: Lengst i Nord: Fornminne 1: Gammetuft med feaskkir (bislag) i sør, oval, orientert N-S 9,5 x 6,5 m, vollbredde 2,0 m, vollhøyde 0,5 m, grop i SV i bodelen 1,4 x 1,0 m, dybde 0,4 m, gress- og mosebevokst, store bjørketrær på vollen mellom bodelen og feaskkir i SØ, godt synlig og tydelig markert, over 100 år, automatisk fredet samisk kulturminne. 2 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft med arran, rund, diameter 4,0 m, vollbredde 1,7 m, vollhøyde 0,4 m, gress- og mosebevokst, stor bjørk på vollen i SV-VSV, árran i midten, rund, diameter 0,9 m, godt synlig og tydelig markert, over 100 år, automatisk fredet samisk kulturminne. 4 m S for fornminne 2: Fornminne 3: Gammetuft, oval, orientert NV-SØ, 7,4 m x 5,8 m, vollbredde 1,5 m, vollhøyde 0,3 m, gress- og mosebevokst, på vollen i SV og SØ vokser det bjørketrær, inngang i SØ, godt synlig og tydelig markert, over 100 år, automatisk fredet samisk kulturminne. Fornminne 4: Gangsti, Fornminne 3 ligger på terrassekanten. På SV siden av fornminne 3 fra terrassekanten er det opparbeidet en gangsti ned til sjøen. 20 m VNV for fornminne 1: Fornminne 5: Kjølegrop i myra nede ved sjøen, rektangulær, 1,6 x 1,0 m, dybde 0,4 m, sannsynligvis over 100 år, automatisk fredet. 15 m SØ for fornminne 3: Fornminne 6: Potetland, tilnærmet rektangulær, 13,0 x 10,0 m, orientert NNØ-SSV, gress- og mosebevokst, middels stor bjørk vokser i potetlandet, godt synlig og tydelig markert, sannsynligvis over 100 år, automatisk fredet. Fornminne 7: Kjerrevei. Fra gårdstunet på gnr 16/10 er det opparbeidet en kjerrevei som går SV over til kulturminnefeltet og hytta på gnr 16/22. Kjerreveien er gressbevokst, men godt synlig og tydelig markert. Den er sannsynligvis ikke over 100 år, men er vel vert å ivareta som et element i kulturmiljøet.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 49) Sangesland er rundt 1620 (Sangisland kiercke, St.S. 218). Sangesland har likevel vært kirkested siden middelalderen. Kirken hadde rundt 1620 en rekke gamle inventarstykker, bl.a. en klokke som var «brukelig» samt en gammel trekiste for oppbevaring av prestens messeklær men som manglet lås (St.S. 218). De største gravhaugene i sognet skal ligge på Sangesland: «Presten Hans Engelhart skriv i ’En Beskrivelse over Oddernes Præstegjælds Præster og Antiquiteter’: ’Den høi hvorpå Øvrebø kirke står, ansees for at ha været en av de store gravhøie, og i Fayes tid [1760] fandtes endnu en rad av mindre høie, der gikk lige fra hin til forbi præsteboligen’» (Åsen 1967:9f). I dag oppfattes ikke denne storhaugen å være en gravhaug, men en naturdannelse.
Treskipa langkyrkje med eit rektangulært skip, samt eit smalare korparti. Kyrkja er ein rekonstruksjon frå åra 1953-65, med gjenbruk av 156 delar frå ei stavkyrkje frå mellomalderen som vart funne under golvet på den nye kyrkja i 1935. Kyrkja er sett saman av konstruksjonsdelar og overskostsmaterial frå restaureringsarbeidet ved Heddal stavkyrkje. Skipet har ei uvanleg løysing med eit heva midtrom bore av fire frittståande stavar midt i rommet.
ØYESTAD (hovedkirke), gnr. 18 Prestegården (Øyestad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 18) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Øyestad (NG 105), er i 1347 (Oeyiastadar kirkiu, DN IV:323). Prest på stedet nevnes noen år tidligere, i 1338 (sira Narfua a Oeyiastodum, DN IV:232, 233). Videre har kirken fot med skaft fra en døpefont i kleber datert til 1275-1325 (Solhaug 2001:107f). I sin nåværende utforming framstår Øyestad kirke som en rektangulær steinbygning med et yngre kortilbygg i tre. De to portalene i skipet har klart gotiske elementer i tillegg til de spisse buene, og kongehodet (fjernet) over vestportalen og bispehodet over sørportalen viser til nær kontakt med domkirken i Stavanger (Ekroll 1997:241). Likevel er det sannsynlig at Øyestad kirke opprinnelig ble bygd i romansk stil. En nybygd steinkirke i dette området i gotisk tid er mindre realistisk, så trolig er de gotiske elementene resultat av en større ombygging – antageligvis i forbindelse med at kirken ble sognekirke i et kannikdømme på slutten av 1200-tallet. Prestene ved kirken omtales seinere i middelalderen som kanniker ved Stavanger domkirke (DN XVIII:70, IV:942, XXI:618, XXI:713). Da ble trolig det opprinnelige koret revet og skipet forlenget, slik at bygningen framsto med rektangulært grunnplan og innvendig markert korskille. Som støtte for en datering av den eldre steinkirken til første halvdel av 1100-tallet kommer et antall kvader fra en romansk portalbue (alt. østvindu) som i dag ligger på kirkegårdsmuren sør for kirken. Trolig kommer kleberen til kvaderen i Fjære, Tromøy og Øyestad kirker fra et budd ved Vangen, nær ved Øyestad. Det forhold at prestene ved Øyestad var kanniker antyder at kirken kan ha vært en av de tidlige hoved- eller fylkeskirkene. Rundt 1620 var Øyestad hovedkirke med annekser på Fjære og Froland (St.S. 199f). Til samme tid het det at «Thienden till Øyestad præsteboell kan beløbe sig, aff Øyestad och Fierre sogner, hennwed 38 t korn. Menn aff Frolands sogenn giffues allenne smør rede» (St.S. 201). I 1884 var kirkestedet blitt flyttet til (36/7) Bjorbekk, og kirken på Øyestad fikk status av kapell (NG 105). 1900 brant Øyestad kirke men ble gjenreist og innviet 1902 (Bråstad 1981:290f). Over et jorde nord for kirken løper et tråkk kalt Kirkeveien, og rett øst for dette heter det Degnekjerr. En vei som passerer kirken et stykke mot vest heter Presteveien. (kartreferanse: BQ 010-5-1). (Kildegjennomgan til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 1990. Avgrenset av kirkegårdsmur i N og Ø og halve V. Avgrenset av terrengfall i S. Rundoval kirkegård.
Fornminne: Restene av rundrøys av middels og stor rundkamp, enkelte bruddsein uklart markert, kantene overgrodd av frodig gress, lyng, mose og lav. Dårlig synlig i terrenget. Midten og S-SØ del av røysen forsvunnet, muligens del av bunnlaget intakt, delvis overgrodd. Mot N mindre inngravning i siden. N-del av midten gjenstår som ujevn stenansamling dekket av lyng og mose, med bratte sider. Svære mengder stein fraktet fra røysen for veibygging og husbygging. I kanten mot N-NØ enkelte løvtrær. Antatt mål: diameter 9 - 10 m, høyde mot S = 0,1 - 0,2 m, høyde mot N = 1 m. På en liten rabb 6 - 7 m SV for røysen, uregelmessig ansamling mindre rundkamp dekket av frodig vegetasjon og kratt. Kan være åkerstein. Vegetasjonen så frodig at den skjuler rabbtoppen og eventuelle steinansamlinger her. Flere fornminner kan ligge skjult i området.