Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Avgrensing av kirketuften er uavklart. Avgrenset areal viser kun i hvilket område det ble funnet spor ved undersøkelsene i 1965 og 1966. (Riksantikvarens arkiv A-147, rapporter v/Luche Hinsch, oppmåling v/Håkon Christie).
Da kirkegården for Øyjar kapell skulle planeres ble det i 1965-1966 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser av den gamle kirketuften. Kirken hadde vært en stavkirke, og portalrester i nåværende Røn kirke og som skal stamme fra Øyar gamle kirke kan muligens datere denne til 1200-tallet eller rundt 1300. Under denne ble det funnet spor etter en eldre, øst-vest orientert bygning, der rester av denne er radiologisk datert til 1000-tallet. Kirken blir på 1600-tallet beskrevet som en liten stavkirke med svalgang rundt hele.
Lokalisering og avgrensing av middelaldersk del av kirkegården er uavklart. Den eldre kirken skal imidlertid ha stått der hvor dagens kirke har sitt kor. En eldre registrering (1983) av en kirkegårdslokalitet i nord vestre del av dagens kirkegård (ID 22688) har to enkeltminner, gravminne og kirkegård. Kirkegården er flyttet til omgivelsene av dagens kirke, som ID 85945-3. Gravminnet blir liggende igjen på ID 22688-1, men det er uavklart om dette er en flyttet gravstøtte fra middelalderkirkegården, eller om den står på sitt opprinnelige sted. Rundt 1825 var kirkegården på så vidt over ett mål men er seinere blitt utvidet i flere retninger, et stort stykke mot sør i 1947 (Sveinall 1997:18, 35, 39).
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Avgrenset av terrengnivåforskjeller i N og S, kirkegårdsmur i Ø, grussti i V.
Kirkegården ble utvidet i 1832, 1857, 1868, 1880, 1900, 1928, 1953 og 1973. I 1857 ble det bygd gråsteinsmur som hegn. På en grav fra 1873 står fortsatt et lerketre (Frøyen & al 1979:128f).
På liten, lav, langstrakt, NØ-SV gående knaus på platået, lagt direkte på berget: Fornminne: Rundrøys av middels og stor bruddstein, noe rundkamp. Uklar kantmarkering, ganske tydelig i terrenget. Utkastet sentrumsparti. Berg frem i dagen, vesentlig i V-del. Bruddstein, noe rundkamp. Uklar kantmarkering, ganske tydelig i terrenget. Utkastet sentrumsparti. Berg frem i dagen, vesentlig i V-del. Bruddsteinblokker i sentrum stort sett udekket av vegetasjon. I kanten mot Ø og S en del utoverkastede rundkamp. Delvis overgrodd med torv, lyng, lav og mose. Særlig langs ytterkantene. Mål. diameter 8 m, største høyde 0,8 m.
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ved registrering i 2008 var det 1 gravleggelser fra tiden etter 1945, fra 1947. Avgrenset av kirkegårdsmur. Tilnærmet rektangulær kirkegård. Ø siden noe skrå. kirkegården er omgitt av en kirkegaårdsmur, omlag 1,5 m br. og 1-1,5 m h. med åpning mot V og Ø. Det virker som om kirkegårdensmuren er utvidet en 10-15 m mot Ø i nyere tid. Omlag midt på kirkegården ståre en trekirke fra 1800-tall og inntil kirkegårdsmuren i V et bårehus. Kirken er nevnt med egen prest i 1301.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsgjerde i V, terrengnivå i S, anslagsmessig avgrensning i N og Ø.
Det kan se ut til at nåværende kirke står på samme sted som stavkirken. Kirkegården er i nyere tid utvidet mot sør (NK 198).
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø, og V, - i N, S, og Ø er utgangspunktet gruslagte kirkegårdsstier.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010.Svært usikker anslagsmessig avgrensning. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S og V, anslag i Ø.
Det er funnet graver under nåværende kor, men det synes samtidig som om grunnen under dette koret på et tidspunkt er blitt senket slik at flere graver er fjernet. Eldste kjente kirkegårdsutvidelse er rundt 1900. Da ble det påført masser i forbindelse med nybygging og kjellere på Myklebust: ”Kyrkjevegen gjekk då austanfor og nordanfor kyrkja”. I 1924 ble en del av kirkegården påført ½ m masse. Neste store utvidelse var i 1930; da ble veien etablert vest for kirken og gravplassen utvidet mot øst. Siste store utvidelse var mot øst i 1971 (Austrheim & al 1978).