Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Eldste omtale av kirken er i 1339 (Olhus kirkiu, DN IX:116), av presten i 1322-23 (prestr a Olusum, DN VII:98). Kirkegården ble utvidet mot øst i 1858 og mot sør i 1921 (Øvrebø & Apneseth 1995:79f).
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2002. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, Ø og V. Avgrenset i S av knekk i V-mur.
På begge sider av grenseskillet mellom gårdene Skaget (97:1 og 2), i liten innsnevring av den langstrakte åkersletten, noe S for dennes høyeste punkt: Fornminne: Steinalderboplass. Antatt utstrekning (usikker): N-S ca 40-45 m, Ø-V, ca 20-25 m. Ved pløying og annet jordarbeide stadig funn gjort av flintredskaper og avslag. Funnene stammer fra øvre grus og moldlag under gresstorven. Funn fra lokaliteten: T. 13426 a. Skrapere og flekkeskrapere flint b. En del spalteskr. av flint c. Liten flekkeblokk av flint T. 13522 Borespiss av flint Liten flekkblokk av flint Små spalteskr. av flint med kantretusj, steinalder T. 13932 a. Tynnbladet tverrøks av stein b. Emne til kniv av skifer c. Flekkebor av flint d. 3 skrapere, et par spalteskr. og avfall av flint e. Tange av skiferpil, steinalder T. 13944 Liten grønnsteinøks. Diverse flintsaker T. 14017 a. Nakkestk. av kjerneøks av flint b. Flintstk. med spaltegg c. Noen få flintflekker, steinalder T. 14090 Liten kjernegravestikke av flint Retusjert kantslitt flekke av flint En del spalteskr. av flint T. 14187 a. Buttnakket verrøks av stein b. Mindre buttnakket tverrøks av stein c. Do d. Stk. av tverrøks e. Meiselemne av stein f. Liten borespiss av flint g. 6 små flekker av flint h. 4 små skrapere og noen spaltestkr. av flint. i. R kjerne og en del avfall av flint, steinalder T. 14384 Flekkeblokk av kvarts, steinalder T. 14420 a. 10 flekkeblokker av kvarts b. Skraper og spalteskr. av flint c. Tilhugget emne av skifer d. Stk. av slipt steinøks T. 14690 Emne til meisel av stein. T. 15483 Flekke av kvart, steinalder T. 16162 a. Tynnbladet meisel av skifer b. Meisel av skifer, steinalder T. 16770 Fragment av emne til skiferspiss, steinalder T. 17918 a. Flintflekker b. Div. spåner og spaltskr. av flint c. Flintspån d. Flekkeblokk T. 17971 a. Miniatyrmeisel av skifer b. Miniatyrmeisel av skifer c. Plate av skifer d. Flekkebor av flint e. 7 flekkeskrapere av flint f. 5 flekker og flekkefragment g. Div. spalteskr. av flint
Eldste omtale av kirken er før 1340 (Ardals kirkiu/kirkian j Ardale, BK 38a, 41b), av prest i 1322-23 (sira Dagfinner i Aardale, DN VII:98). Nåværende kirke står på (gnr. 6) Lægreid, på auren ved sørbredden av Hæreidselvi der denne munner ut i Årdalsfjorden. Kirken ble reist i 1867 til erstatning for en stavkirke revet samme året før nybygget sto ferdig. Stavkirkens tuft var få meter (4-5 alen) vest for nåværende kirke. ”Gamle kyrkjegarden var innestengd av ein låg steinmur, og utanfor for sørsida av kyrkja, stod ein bautastein” (Sogelaget 1978:745).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nåværende kirke er bygd i tidsrommet 1619-28, til dels med materialer fra en eldre stavkirke. Grunnmuren til denne er registrert under nåværende kirkes sørvestre hjørne.
Beskrivelse fra Kirke:
Rennessansekirke bygget i etapper. 1619 skip. 1623-25 tårn. 1626 kor. Da kirken ble reparert i 1860-70 årene, fant arbeidsfolkene rester av en grunnmur fra middelalderen under gulvet. Hypotesen om en tidligere kirke på stedet er ytterligere blitt forsterket ved funn av stavkirkematerialer som er benyttet til takkonstruksjonen i skipets eldste del. Flere av avstiverne mellom takbjelkene og sperrene har profiler som er typiske for materialer istavkirker. To hanebjelker består av samme slags materialer. Her er tydelig spor av sort farge i profilene. Dimensjonene er 10,6 x 9,8 cm. Lengden varierer. Profilenes bredde er 1,8 cm, dybden 2 mm. På sydsiden av våpenhuset er en fjærbrudd taksperr. Stokken har et spor i lengderetningen i 5 cms dybde. Sporet er konisk med åpning på 4cm. Bredden er 13 cm, høyden 14 cm. Det er vel mulig dette kan være en sylstokk fra stavkirken som er tilpasset sitt nye formål. Under gravingen for å forsterke kirkens fundament, kom en av arbeidsmennene ned på et jordlag over en stensatt bunn på N siden av skipets V del. Hvorvidt dette kan settes i forbindelse med etstolpehull som skriver seg fra den tidligste kirke på stedet, vil først en arkeologisk undersøkelse kunne gi svar på. (Tekst frå tidl lokid 53778. Reg av Ark. Museum v Jane Floor og J.R. Næss i 1977.)
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ingen gravleggelser etter 1945.Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 103) Kyrkhus er i 1358 (Ardals kirkiu sokn, DN IV:392), men presten nevnes allerede i 1308 (sira Odde a Wallum, DN IV:76).
Den romanske steinkirken, som ble revet i 1866, hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning. I gotisk tid ble koret utvidet mot øst og et steintårn ble reist i vest. En ny kirke i tegl ble reist få titalls meter sør for den gamle (NK 33f). Ruinen er fortsatt synlig som forhøyninger i plenen, idet området ikke blir benyttet til gravlegginger.
Anomali registrert ifb. geofysikk, tolket som murverk/fundamentet etter middelalderkirke. Opptrer tydeligst ved ca. 0,4 m dybde er strukturens synlig i sin fulle størrelse. Den fremstår da som en større, tilnærmet rektangulær struktur som er orientert i retning NØ-SV. Den har reflekterende egenskaper med middels kraftig respons og er ca. 39 m lang (NØ-SV) og ca. 16,5 m bred (nordvest-sørøst) på denne dybden. På nivåe 60-100 cm dybde fremstår kirkebygget relativt likt som i de øvre nivåene, men har tydeligere form og avgrensning. Strukturen kommer fortsatt frem som en «solid», reflekterende anomali, men bygningens sørvestre del er nå mer fremtredende. Strukturen måler her 16,8 i bredden (skipet) og 40 m i lengden. Strukturen er ikke perfekt rektangulær, da den i nordøstre ende er noe «forskjøvet» mot nordvest. Man kan her skimte avgrensningen til koret, som har vært smalere enn skipet, samt en utvidelse mot nordvest som trolig representerer det yngre sakristiet og gravkapellet som ble bygget rundt 1700. Dette partiet av kirken har stedvis en noe uklar form og avgrensning, men koret kan se ut til å ha vært ca. 8x10 m i ytre mål, og sakristiet/gravkapellet ca. 3,5x15 m. Disse målene må ansees som tentative tolkninger da avgrensningene mellom disse bygningsdelene ikke er tydelige og dessuten delvis befinner seg i et område hvor det er flere hull i dataene pga moderne graver/gravsteiner. Bygningens vestre avgrensing er noe uklar i dette nivået. Murverket/fundamentet kan være dårligere bevart i denne delen, men mye av murverket ser ut til å ligge under radene med moderne graver, hvilket kan ha påvirket bevaringen
av strukturen dersom det er gjort flere inngrep i denne delen. De relativt store hullene i dataene i dette området vil imidlertid også påvirke synligheten av strukturen.