Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Observasjoner basert på geofysikk:I forbindelse med utbyggingen i gotisk det ha vært oppført et vesttårn. Tårnet, eller tårnfoten som senere ble brukt som våpenhus, skal ha hatt et svært kraftig murverk og har en gang i ny tid blitt revet til fordel for en lettere konstruksjon. Det er antatt at tårnet har hatt omtrent samme bredde som koret, da en kilde fra slutten av 1700-tallet beskriver det slik at «Den midterste Deel av Kirchen (skibet) har
et Par Alens Forspring paa hver Side» (Wilse 1791 i Christie & Riksantikvaren, 1969), hvilket også er
tydelig i en oppmåling fra 1865. Det interessante er at det ikke er påvist tydelige rester av vesttårnet i
de geofysiske dataene. Dette er uventet, med tanke på at det skal ha vært en kraftig konstruksjon. I
dette området er det kun observert en litt mer udefinert anomali som strekker seg ca. sørvestover fra
skipets vestmur og ser ut til å ha en buet form. Det er riktignok en del gravminner i dette området, som
har ført til noen opphold i dataene, men et kraftig tårnfundament burde likevel ha vært godt synlig i
georadardataene. Spørsmålet er om den buede anomalien representerer restene av tårnet, i en svært
forstyrret form, eller om tårnet kan har sett annerledes ut enn tidligere antatt. Den avrundete formen er
interessant, men den påviste anomalien er uansett et for usikkert grunnlag til å gi en god tolkning
kirkens vestlige avslutning.
Anomali registrert ifb. georadarundersøkelser: Ca. 10 m sørøst for kirkens sørmur er det observert en svak anomali som ligger parallelt med kirken, og som har en bredde på 2,7 m og en lengde på ca. 21 m. Anomalien har relativt svake reflekterende egenskaper og fremstår ikke som en solid murkonstruksjon, men har en størrelse og beliggenhet som er interessant. Anomalien kan muligens representere rester av en eldre kirkegårdsmur eller annen type kirkegårdsavgrensning.
Middelalderkirkegårdern var ikke i bruk ved registrering i 2009. Da var det ingen gravleggelser fra tiden etter 1945. Avgrenenset av kirkegårdsmur i V og S, anslagsmessig avgrensning i N og Ø. Avgrenset ved hjelp av plantegning utført av Litleskare, 1931.
Middelalderkirkegråden er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og N, av terreng i S. Anslagsmessig avgrensning i V.
Loft på underbunad. Svalganger kappet av slik at det er kun den tømra kjernen i to høgder som står igjen. Findalslaft i mye av tømmeret. Teglsteinstak.
Fornminne 1: Resten av rundrøys av stor og middels rundkamp, iblandet noe mindre steinmateriale, noe jordblandet. Klart markert, meget dårlig synlig i terrenget. En del stein fjernet, vesentlig del brukt til grøfting. Trolig bare bunnlaget intakt. Utseende nå som flat, rundaktig steinlegning med kompakt sentrumsparti. Overvokst med lyng, mose noe lav. En del rundkamp synlig i kanten, særlig mot S. Mål: diameter 5,5 - 6 m, høyde 0,4 m. I kanten av knausen mot NNØ, på jevn, NV-hellende myrslette (nydyrkningsfelt), noe lavere enn fornminne 1: Fornminne 2: Rund steinlegning dekket av tett, ganske tykt, noe uregelmessig torvlag. Fremtrer som en svak, noe uformelig forhøyning i terrenget. Rekke av mindre rundkamp markerer kanten mot NØ-Ø, ellers uklart markert. Meget lite tydelig i terrenget. Urørt. Frodig lyng, mose vegetasjon dekker torven. Antatt mål: diameter 4,5 m, høyde 0,3 - 0,4 m.
Akershus, borganlegg påbegynt under Håkon 5 rundt 1300 og ombygd til et renessanseslott under Christian 4.
Akershus slott omfatter det opprinnelige middelalderske borganlegget med senere tilføyelser og forandringer. Slottets hovedelementer er bygningene som omkranser borggården, med Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og de to trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet som dominerende blikkfang. Med til slottet regnes murene mot vest og syd og de innenforliggende gårder Jomfrugården og Stallgården. Slottsområdet avgrenses mot syd av Munks tårn og mot nordvest av Knutstårnet. Med til slottet hører også de gjenfunnede ytre ringmurer fra middelalderen mot nord og øst.
Indre bastionsfestning (Hovedfestningen) med de nærmeste utenverker omfatter resten av det muromkransede festningsområdet. De viktigste festningsverkene er: Hornverket og Den nye tenalje, som begge er utenverker foran bastionsfestningen. Videre Skarpenords-, Kronprinsens-, og Prins Carls bastion, Romeriksbastionen og Det dobbelte batteri, som med mellomliggende kurtinemurer definerer bastionsfestningen. Kilde: Forsvarsbygg vernepla, desember 2016.
Under den annen verdenskrig ble festningen brukt som forlegningssted (kaserne i Skolebygningen, bygning 49 og brakker ved Festningsplassen og på Grev Wedels plass). Ingen av tyskernes brakker er bevart.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Kongeborg, bygget som erstatning for den befestede kongsgården i Oslo. Sete for høvedsmenn, lensherrer og stattholdere. På 1600-tallet omformet til renessanseslott, omgitt av en bastionfestning, etterhvert utbygget med utenverker rundt retransjementet Hovedtangen. Fra 1624 citadell i byfestningen Christiania. Nedlagt som operativ festning etter 1814.
VERN
Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Festningen er tatt med i St. meld. nr. 54 (1992-93) - Nasjonale festningsverk. Middelalderdelene av Akershus er automatisk fredet.
Merknad:
Det er utarbeidet verneplan for Akershus festning som ble godkjent av Riksantikvaren i 1998.
Fornminne: Pen rundrøys av middels og stor rundkamp. Klart markert og tydelig i terrenget. Spor av grøftering mot N. Kan være gammel dyrkingsgrøft. Grunn grop i toppen, og en lignende mot SV. Flatt sentrumsparti. Delvis gress og mosebevokst. Et stort rognetre i S kant. Steinmaterialet åpent i dagen mot S. Ellers tynt, men kompakt torvdekke. Mål: diameter 9 m, høyde 1,8 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Murene fra "den gamle bispegården" fra 1200-tallet utgjør kjelleren til dagens hovedbygning, oppført 1725 (enkeltminnenr. 4)
Beskrivelse fra Bygg:
Oslo Ladegård oppført i 1725 oppe på resterne av m.a. bispegård.