Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Hvelvet rom fra m.a. bispegård i N-fløyens Ø del, innebygget i kjeller til Ladegården. Hvelvene seinere. Identifisert som kapell, men dette tvilsomt. Rommet fremgravd og demontert, deretter gjenreist. Eldste omtale av en bispegård i Oslo er trolig i 1177 i forbindelse med et av kong Sverres angrep på Oslo: «Bisp Nikolas var ridande, og han hadde nokre klerkar i følgje med seg; han var oppi stretet utanfor garden sin da åtaket tok til» (Sverre-soga kap 135). Som Fischer (1950:102) påpekte er det sannsynlig at denne «gården» hadde samme lokalisering i byen som det seinere bispeanlegget, men at den på dette tidspunkt trolig ikke var befestet og hadde bygninger av tre (Dahlin 1990). Bispegården lå dermed tvers overfor byens domkirke, St. Hallvardskirken, skilt fra denne av Nordre strete. En østfløy i stein, to bygninger inntil hverandre, hvorav den ene et forsvarstårn, ble bygget på slutten av 1100- eller begynnelsen av 1200-tallet. På et seinere tidspunkt ble det bygd ei bro eller overbygd gang som førte fra bispegården over til domkirken. Etter kampene i 1240 ble broen av tre erstattet av en bro med bærefundamenter i stein. Bispegårdens nordfløy ble bygget i stein og tegl i to etasjer. Gerhard Fischer har antatt at det nordøstre rommet i første etasje var brukt somkapell. Rommet hadde lengderetning øst-vest med to små repositorier i østveggen, to vinduer i nordveggen, inngang vest i sørveggen og et trappeløp opp til hallen i 2.etasje bak vestveggen. Vest for trappen står ruinene av et tilsvarende rom i første etasje. Taket hadde krysshvelv i tegl. Bygningsteknisk ser kapellet ut til å være murt opp i førstningen av 1200-tallet, men hvelvene må være yngre, fra sent 1200-tall eller tidlig 1300-tall. På grunn av jernbaneutbygging ble deler av nordfløyen demontert rundt 1920. Rommet ble gjenoppbygd som en separat bygning oppå tunelltaket i 1961, noen meter høyere og litt forskjøvet i forhold til dets opprinnelige plassering, (Kartreferanse: CO 045-5-3)
Oslos m.a. bispegård, med bevarte rom og murer under barokkhagen og Ladegården. Bispegårdens største utstrekning ca 80x70 m i lukket firkant. I dag kun et område i N på 20x10 m synlig, dekket med bølgeblikk. S-fløyen tildekket under barokkhagen, som ble anlagt i 1999.
Hagefunksjonenene i området har trolig opprinnelse i klostertiden. I 1556 skriver biskop Frantz Berg om en kålgård og en urtehage like N for klosteret. Kartskisse fra 1700 viser 3 hager ved Bispegården: 1) Den gamle klostergård ("Skolegaarden"), 2) "Lillehaven" ved inngangspartiet til Bispegården. 3) "Storehaven" som strakte seg ca. 150 m nordover fra Bispegården og innbefattet Frantz Bergs urtehage. Kart fra 1779 viser klostergården som et typisk renessanseanlegg med 4 kvarterer ogen paviljong som aksial avslutning. I 1806 heter det at biskopen hadde en fin frukthage med aprikoser og andre "edle" fruktsorter. Kart fra 1860 viser at hagen var utvidet og omlagt i landskapsstil. I dag utgjør biskopens hage kun et mindre areal like N for hovedbygningen. Ved utgravning i 1927 ble spor etter stier og urtebed funnet samt en gammel dam, sannsynligvis en karussdam fra klostertiden.Urtehagen med dam ble gjenskapt av G. Fischer i 1929 i forbindelse med arbeidet med Minneparken. Bruun skriver at hagen omtales som en renessansehage men rekonstruksjonen viser en typisk middelalderhage lignende urtehagene fra St. Gallen. Verneverdi: nasjonalt - 3; regionalt -3. Tilstand: ca 1960 - 3; ca 1985 - 2.
Lengst mot NV, ca 14 m S for gammelt veifar frem til gården, samling gravrøyser: Fornminne 1: Rundrøys av middels rundkamp. Uklart markert, lite tydelig i terrenget. Meget rasert. Hele sentrumspartiet utkastet og massen samlet i steinrøyser i kanten helholdsvis Ø og V for fornminnet. Formen dermed tilnærmet rektangulær, Ø-V orientert. Karakteriseres som røysrest. Omgitt av einerkratt og småbuskas. Sidene delvis dekket av lyng og mose, ellers bar. Mål: diameter 5 m, høyde 0,3 m. 15 m VSV for fornminne 1: Fornminne 2: Rundrøys av middels rundkamp, flatt sentrumsparti. Klart markert, meget dårlig synlig i terenget. Urørt. Tett overgrodd med kompakt mose, lyng og gresstorv. Tett omgitt av einerkratt og småbuskas. Mål: diameter 5 m, høyde 0,5 m. Området omkring røysene tett oversådd med rundkamp større blokker i mer eller mindre uregelmessige røysformasjoner. Mulig at noen av disse røysene er fornminner. krattvegetasjonen ofte så tett at det er vanskelig å danne seg et bilde av steinrøysen som dekkes av den.
Lengst Ø, på den noenlunde flate, småkuperte kronen av bergdraget, ved smal, Ø-V-gående glove i bergt, som synes å ha vært utnyttet som ridevei (gammelt tråkk) og som fører ned mot sjøkanten - på en liten forhøyning: Fornminne: Rundrøys av middels rundkamp iblandet en del jord, uklart markert, lite tydelig i terrnget. Trolig urørt. Overgrodd av frodig gress, mose og lyng som dekker steinmassene. Mot Ø en del rundkamp i dagen. Et par høye furuer vokser på røysen. Omgitt av småskog. Diameter 5 m, høyde 0,5 m. Røysen kan være usikker som fornminne.
Loft fra Valle i Setesdal i to etasjer med svalgang som har vært på alle sider, men svalen på nordgavlen er fjernet. Vi vet ikke sikkert om loftet på vanlig Setesdalsmaner har vært sammenbygd med et bolighus, men den fjernede svalen kan indikere dette. Døra til buret er som vanlig i Setesdalen på langveggen, mens loftsdøra er i gavlveggen.