Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Helleristningsfeltet ligger et godt stykke fra de andre feltene på vestsiden av Hjemmeluftbukta i et område med relativt tett skogsvegetasjon. Feltet inneholder en enslig menneskefigur som skiller seg noe ut ved at den er avbildet sittende på kne eller på huk. Figuren ligger under torv 19 meter over havet. Bergkunstfeltet kan være oppført under navnet: Mellom Deccastasjonen og Bergbukten i eldre dokumenter.
Steinhus i 2 etasjer med hvelvkjeller under og høyt loftsrom. Litt usikker opprinnelig funksjon, men det skal ha hørt til prestegården på Gran. Steinhuset ble rammet av kraftig brann, sannsynligvis på 1500-tallet. En bevart midtpost i et vindu kunne dateres til andre halvdel av 1500-tallet og dette daterer sannsynligvis også gjenoppbygging etter brannen. Steinhuset ble restaurert i 1905-06 og fikk da tilbake sitt høyreiste tak etter funn av deler av eldre takkonstruksjon. Steinhuset ble undersøkt og restaurert på nytt i 1972 - 73. Se forøvrig boka SØSTERKIRKENE OG STEINHUSET PÅ GRANAVOLLEN av Sven Rosborn, 2014.
Låve i 2 etasjer med møne nord-syd. Låven har i 1. etasje lafta fjøs i nordvest og lafta stall i sørvest. De øvrige veggene er i grovt bindingsverk. Langs hele østveggen er det i 2015 gjenoppbygd et åpent stalltilbygg som opprinnelig var for kirkesøkendes hester. Hele låven er tekt med eldre teglpanner. I låvebygningen er det gjenbrukt en god del materiale fra Grinaker stavkirke, både deler fra den opprinnelige stavkirken og fra de senere laftede sideskipene. I tillegg er det i låven utstilt løse deler fra kirken og det er laget en informasjonsutstilling om den nedrevne kirken.
Storsteinen er en svært stor steinblokk der hele toppflaten, som ligger 21-22 meter over havet, er dekket av flere hundre helleristninger. Her er det mange overhogginger, noe som gjør mange av figurene vanskelig å identifisere og tolke, det eksakte antallet figurer er dermed også umulig å bestemme. Rein, elg, mennesker, korsformede figurer og andre geometriske mønstre er noen av motivene som finnes her. Helleristningene er laget i flere omganger og inkluderer figurtyper som typologisk kan knyttes til minst to ulike tidsperioder. Dette, sammen med at Storsteinen er en løsblokk og ikke fast fjell, gjør Storsteinen spesiell i Altas bergkunst.
Steinkjeller NØ for prestegården i "øvre tun". Kjelleren har N-S retning, har tønnehvelv, og ligger halveis over markoverflaten. Antakelig bryggerhus eller vinkjeller. Stor dør i N vegg og hull i gråsteinshvelv. Treoverbygget. Omtalt fra 1568, men kan evt. være rest av befestet anlegg fra middelalderen. Middelaldertegl i murverket indikerer førreformatorisk datering eller sekundærbruk av eldre materiale.
Fornminne 1-2: Hustufter. Ifølge melding skal det i Mostadvika være minst 2 hustufter, muligens flere. De kan være identiske med tradisjonen om at det skal ha stått 2 hus der ute, og er da fra ny tid. Men dette er ikke sikkert. Stedet ble ikke besøkt under registreringen. Opplyst av karl Isaksen, Kifjord.
2015: Ihvertfall 1 sikker og 1 mulig tuft synlige i flyfoto, avgrensing lagt inn etter disse. Må kontrolleres i felt!
Beskrivelse fra lokalitet:
Middelalderloftet fra Dagsgard i skjåk står på Maihaugen ved det særpregede Isum-anlegget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er et langloft satt sammen av to toetasjes bur stilte mot hverandre, og med et mellombygg av bindingsverk. Det er bare andre etasje i den vester delen som er fra middelalderen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Findalslaft
Fornminne 1: Nausttuft. Om lag 12 x 12 m ytre bredde, Indre lengde ØNØ-VSV 9 m. Kraftige veggvoller opptil 2 meters bredde og 1 meters høgde, men veggvoll finnes ikke i gavlenden bak. Vollene er rogn-, lyng-og litt gressbevokst, mens det gror gress og bregner i botn av tufta. En del stein synlig i veggvollen mot NNV. Ved tufteåpninga har noe av vollen i SSØ rast inn. Tufta er godt synlig og klart markert i terrenget. 3 m i NNV retning finnes: Fornminne 2: Ei mulig, men svært usikker, parallell nausttuft. 3 meter SØ for SSØ-lige veggvoll finnes: Fornminne 3: Ei mulig gressbevokst gravrøys med tverrmål på 1,2 meter. Steinene i røysa er ikke helt overgrodd. Dette er også et svært usikkert fornminne. Nausttuftene er lagt in ved hjelp av LIDAR etter registrering. Kun naustuft 2 i sør er klar og tydelig i terreng og på LIDAR: De to øvrige enkeltminnene må betraktes som svært usikre, jf beskrivelse,