Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Loftet eller gamlebua som det også kalles er en toetasjes laftet tømmerbygning med sval i begge etasjer i gavlfasaden mot tunet. Svalen er åpen i første etasje og delvis lukket i andre etasje. Midtfeltet i andre etasje er åpent med en brystning av stående bord med gjennombrudt dekor. Trappen til andre etasje er i svalen. Første etasje er årringsdatert til å være bygd i 1562. Andre etasje er bygd på 1700-tallet, trolig i 1750, (basert på kun en årringsprøve), men det er merker som viser at huset også tidligere har hatt to etasjer. Første etasje er delt inn i to rom, mens andre etasje bare har ett rom i tillegg til et lite lagerrom i svalen. Rommet i andre etasje har et toroms vindu med blysprosser og farget glass. Alle rommene har labankdører med henglser og lås i smijern. Dørene i første etasje er festet i kraftige, utbuka beitskier. Bygningen er laftet på steinstabber og har skifertak
Nok ei røys/gravrøys finnes like nedafor denne og ei øverst mot krattskogen og bakken i S. Sistnemnte består av større steinar i ei noko uregelmessig ansamling, ca 4 m i diameter. Det er berre gjort ei overflatisk registrering av funna og kulturminna, og ei omtrentlig avmerking ØK-kartet. Mellom a - g og kjerrevegen finnes det ei rekke strukturar som kan vere kulturminne eller restar av slike. Området er til dels sterkt forstyrra av sauane sine aktivitetar i øvre del. Vurdering: Ein del av avslaga kan definerast som reiskap og har eit seinmesolittisk preg. Det er svært sannsynlig at det i området opp til øverste nivå (der det er registrert komsa-bupl.), er kulturminne, enten i form av avslag/kulturlag eller synlige strukturar. Det trengst ei detaljregistrering for å avgjøre omfanget av kulturminne i Nyelv. Dette ikke minst for å avklare forholdet til grustaket som er brukt på kanten mot Nyelva.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sygard Grytting ligger ovenfor E6 litt sør for Harpefoss i Sør-Fron. I tunet er det mange eldre laftede bygninger. Det fredete loftet er en del av inntunet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Nordre Haverstad ligger på vestsiden av Lågen like sør for Hundorp bru. Middelalderlofet er det eneste huset som står igjen av det gamle tunet her. Dette er det nest største middelalderhuset som finnes i Gudbrandsdalen. I tillegg ligger der løe med fjøs øst i tunet og et kondemnabelt våningshus i sørvest.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Loft i 2 etasjer, et av de største i landet. Opprinnelig har det rundt loftsetasjen vært svalganger på alle 4 sider med utvendig trapp fra bakken og opp til svalgangen. En av svalgangene har vært 1,8 meter bred, de øvrige har trolig vært like brede. Loftet er bygd med såkalt findalslaft, dvs at laftehalsen ligger helt i nedre del av stokkenes tverrsnitt. Denne laftemåten daterer loftet til før svartedauen. I 1. etasje er det ett stort rom der det har vært oppbevart mat. I loftsetasjen er det et stort og et mindre rom skilt med en laftet vegg uten dør. I begge disse rommene er det sport av veggfaste senger. Alle de opprinnelige dørene inn til husets 3 rom ligger i sørgavlen men døra til det største loftsrommet er blitt gjenkubba etter at svalgangene ble fjernet. I nordgavlen er det også en gjenkubbet dør fra det største loftsrommet som trolig har ført ut til en do i gavlsvalen. I dag er det trapper fra bursrommet opp til hvert av loftsrommene. Loftet har ingen vinduer, men smale glugger til hvert rom. Detaljeringen av tømmeret er enkel og det er ingen høvelprofiler i laftet. Lafteverket hviler på steinfundamenter under hvert hjørne mens bursgulvet hviler på trestolper ned i bakken. Loftet har åstak som er tekt med lappskifer av en type som var vanlig tidlig på 1800-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Leirhol er ein gamal storgard, herresete, der Sigvat var eigar og riksråd på 1. halvdel av 1300-talet. Gardstunet lå da der Søre Leirhol ligg idag. Ved ei seinere deling av Leirhol vart det bygd nytt tun på Nordre Leirhol, men Riddarstøga skal ha stått på denne tufta før delinga av garden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1. etasje er den eldste delen og har vore stogebygning med 3-romsplan, stoge, gang og kove og med sleppvegg mellom gangen og koven. Sleppveggen er fjerna for lenge sidan. Påbygginga til 2 etasjer er heller ikkje sikkert datert, men barokkprofil på bjelkelaget kan tyda på ca. 1700 med rikt slingringsmonn til begge sider.
Bygningen er lafte med findalslaft. Den står på holdsteiner og ringmur. Svalgangen i to etasjer er oppført i stavkonstruksjon med stående kledning,tiler. Takkonstruksjonen er åstak med delvis utskiftet stående taktro og sju lag never med torv. Taket restaurert 1991 ved RA og O. Stokstad.
Fornminne: Mulig hustuft: ligg i nerkant av jorde, like ovafor vegskjæringa, mellom gardsveg og grense mot nabotomta gnr 14/72, og 10 m N for riksvegen. Tufta er uklart markert; 8 x 7 m A-V, tilnærma firkanta med inngraving i bakkant. Svak antydning til voll i framkant og i V; 0,1 - 0,2 m høg. Tufta er tilgrodd med gress. Vanskelig å avgrense i A, sannsynligvis pga moderne forstyrring. Det er grave ned ei kabelgrøft i retning A-V på toppen av vollen i N. 1 m v for sentrum av tufta og 7 m A for gardsvegen blei det tatt eit prøvestikk (i tufta) - P 1 - 35 x 35 cm: 6 cm torv, 3 cm kulturlag (gråbrun sand-og gruslag) og sterilt brunjordlag. Avslag av kvarts frå kulturlaget - det eine ein mulig skrapar. 11 m N for P 1, P 2 - 30 x 35 cm A-V: lagdeling som for P 1. Avslag av kvarts, kvartsitt (?) og skifer frå kulturlaget, samt en saksodde og trekol i torva. I kulturlaget var det tett med kokstein.
Fornminne: Rundrøys, uklart markert, men vises ganske godt i terrenget. Bygd av rundkamp og sterkt overgrodd med torv. En ørnetue på røysa danner en toppet profil. Mål: diameter 8 - 9 m, høyde 0,8 m.