Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
I tillegg til loftet fra middelalderen inneholder tunet på nedre Loftsgård nyere bygninger. Nytt våningshus i sør, nytt redskapshus i øst og et litt eldre ombygd våningshus vest for bygdeveien gjennom tunet. Før deling av gården i 1857 sto det ved siden av loftet også et veslebur bygd i 1584 som nå står på Øvre Loftsgård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabbur i 2 etasjer med inngangssval i vest og sidesvaler på begge sidene av loftsetasjen. Trappa til loftet er i svalgangen og bygningen kan derfor betegnes som LOFT. Det er et tømret bursrom og et tømret loftsrom i tillegg til svalgangene. Lafteverket i begge etasjene er såkalt findalslaft der laftehalsen ligg i nederste del av stokkenes tverrsnitt. Dette daterer tømmeret til før svartedauen. Opprinnelig sto loftet på grunnmur og uten sval foran bursdøra. Etter reformasjonen er loftet satt opp på stabber og svalgangene er fornyet med innkledd burssval. Det finnes likevel stolper fra eldre, kanskje middelalderske svalganger og overstykke for en femdelt glugge i sidesvalene. Beitskiene til bursdøra er utbuket på middelaldervis, men senere endel forhugget. Deler av sørveggen i loftsrommet er skåret vekk. Stabburet står på underbunad med sviller, 8 runde stabber og 2 museflak og det er i 2014 nytekket med eldre teglpanner.
Beskrivelse fra Bygg:
Loft, findalslaft
Sandnes ligger på vestsiden av Norefjorden og på en flate innunder berget mot vest. Tunet består av 3 bolighus der det eldste er fra 1639, vedhus, 2 loft der det ene er fra middelalderen og en løe der eldste del er fra 1660-tallet
Fornminne: Bunnlaget samt part av N-halvdel av tidligere rund haug. Grus og sandblandet jord, noe steinholdig. Antydning til kantmarkering mot N, ellers stort sett utplanert på høyde med terrenget omkring. Liten utløe bygd overmidtparti og S-halvdel av haugen. N-del gressdekket. Mål anslått: diametr 6 7 m, høyde i N 0,5 - 0,7 m. Under graving av kjeller under huset påvist rektangulær kistekonstruksjon av tømmer omgitt av større kantheller, lengde 2 m, bredde 1 m, tykkelse 0,10 m. Trekonstruksjonen meget oppråtnet. V-del av kisten skadet under gravingen. Rester av skjelett, trolig deler av brystkasse. Øvrige del av konstruksjonen fremdeles intakt. Kistens mål: Ukjent. Synfaring og samtale med grunneigaren 8.6.1976: I tillegg til registreringsopplysningane frå 1971 kan tilføyast: Det hadde vore ein gammal steikkjellar på staden før uthuset vart bygd. Under A-veggen av det noverande uthuset kom ein borti ei steinkiste. Deler av denne skal enno ligge igjen i jorda. Ei stor helle (dekkhelle?) er for tida oppbevart ved buret på garden. Ved uthusveggn der det kan bli aktuelt med ettergraving, er det no bærhage. Forutan bein fann ein i steinkista ei ureglmessig hein som var slipt på ei side. Denne er tatt vare på, men kunne ikkje finnast igjen ved mitt besøk. Like ved kista er funne ein gammal spade med jernblad, tydelegvis frå nyare tid. jfr. foto. Ein gong når bærhagen skal omleggast, kan det vera aktuelt å ettergrava restane av kiste.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Veslebur som truleg er frå seinmellomalderen. Buret er i ei høgd og har berre eitt rom med litt uttrekt tak over inngangsdøra. Buret står på underbunad med sviller, stabber og museflak. Det er tekt med teglpanner.
Beskrivelse fra Bygg:
Enetasjes tømmerbygning som måler 430 x 430 cm (SEFRAK), med ett tømret rom med raulandslaft og runde laftehoder. Flathugd tømmer på utsiden. Bygningen er reist på en yngre underbygning. Saltak, med teglsteinstekke.
Loft i 2 etasjer med svalgang på hele inngangsgavlen og langs begge langsidene i 2. etasje. Trappa til loftet går opp i svalgangen slik at bygningen fyller kriteriet for å betegnes som loft. I underbua har lafteverket sekskantede og spissede novhoder som vanligvis er fra slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. I svalgangen er årstallet 1751 innrisset. Det er derfor sannsynlig at tømmeret i buret og svalgangene er bygd i 1751. I loftet har de aller fleste omfarene findalslaft og det daterer dette lafteverket til før svartedauen. I tillegg har loftsdøra svært rikt dekorerte beitskier. Loftet står på en underbunad med bunnsviller, runde stabber og 2 museflak. Taket er tekket med teglpanner