Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Stabbur på en etasje med åpen bursval. Det er benyttet rundtømmer med 6-kantete novhoder. Dette er en av de ytterst få eksemplene på bruk av 6-kantete novhoder før 1650. Døra har dekorerte utbuka beitskier med segment i hele beitskiens høyde. Veggstokkene har rotmål på opp til 35 cm. Ytterdøra har vært låst med to påfølgende kroklåser. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt av NIKU i 1997, og analysen ved NTNU viste at tømmeret ble felt vinterhalvåret 1546-1547.(Berg, bd. VI, s. 271) .
Loft/bur, bygd opp i nåværende utforming på 1700-tallet. Men Arne Berg dokumenterer at omlag 8 omfar laft fra sein middelalder er gjenbrukt i loftet, dvs 2. etg. Middelalderdateringen av dette er usikker.
Veslebur i ei høgd med ei open framsval. I framsvala er det no 2 ståande tiler i kvar sidevegg, men ikkje frontvegg. Grimesvilla under døra har spor av beitskier og tilevegg. Dette tyder sannsynlegvis på at buret har hatt lukka frontsval med tilevegg dengang det sto på bakken uten underbunad. Buret står på underbunad med 2 tverrsviller, 2 langsviller, 4 stabbar/klauver og 2 museflak og med 2 dekorerte stolpar mellom langsviller og flak. Beitskiene er enkle plankebeitskier. Taket har mønsås, ein sideås på kvar side, jord oppå bordtaket og takbord som yttertekking. Buret står på eit hallande jorde utanfor sjølve tunet.
Bur i 2 høgder med innkledd sval i begge høgdene i nordgavlen. Heile loftshøgda er breiare enn burshøgda noko som kan tyda på at buret er frå etter 1537. Det at laftehovuda er avsmalnande og forma på laftehalsane peiker og på ei yngre datering.Inngangsdøra i svala har forseggjorte beitskier med søylemotiv og ei dør sam kan vera frå mellomalderen. Trappa til loftshøgda går opp i svala. Buret står på ein nyare underbunad med sviller, klauver og museflak.
Loft som står på underbunad og holdesteiner. Svalgang rundt alle fire vegger i 2. høgde, ingen sval i 1.høgde. Torvtak med knotteplast. Magetelgd tømmer. Findalslaft i 1.høgde. Svillene i underbunadene er samtlige gjenbrukte sviller med sprett-telgjing. 2.høgda med magetelgd tømmer fra ca. 1830.
På lav, naturlig grusbakke: Fornminne: Rundhaug av sand og grusblandet jord, neppe steinholdig. Svakt toppet, lite flatt platå på toppen. Bratte, jevne sider. Klart markert, bortgjemt i det tette småskogterrenget. Rund forsenkning i midten, diameter 2 m, dybde 0,25 m. Overgrodd med småskudd av gran og bjørk, noe småkratt. Gamle stubber, skogavfall, frodig lyng, gress og mosetorvdekke. Mål: diameter 10 m, høyde ca 1,75 m.