Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Loft som står på underbunad og holdesteiner. Svalgang rundt hele huset i 2.høgde, i fronten i 1.høgde. Svalgangen er mye omgjort og trolig for det meste fra 1877. Tømret med magetelgd tømmer i begge høgdene. 1505 risset inn over døra i 2.høgde.
Loft uten underbunad som står på holdesteiner med innmurt helle til "musestopper". Grovt, magetelgd tømmer, opphavelige trapesforma svillstokker med sprettelgjing. Findalslaft. Ingen sval nede, sval rundt hele huset oppe. Denne er fornya, kanskje med unntak av hjørnestolper. Teglsteinstak. Tømmerkjerne med høy grad av autensitet.
Loft på underbunad. Svalgang fra ca. 1900 i 2. høgda, ingen sval nede. Svalen er kledd med ymse sort pløyd panel. 4-5 omfar med findalslaft i 2. høgde. Mulig middelaldertømmer i sideåser og røst. 1.høgde er fra 1744. Flistak.
Langs SSV-kanten av terrassen, i noenlunde rett linje, ganske tett samlet (se ellers skisse): Fornminne 1 - minst 14: Gravfelt med minst 14 fornminner hvorav 4 rundhauger, 10 langhauger. Byggemateriale: Sandblandet moldjord. Ingen stein synlige. Ganske klart markerte med stort sett tydelige, til dels ganske dype fotgrøfter. hele feltet overgrodd med høymastet barskog. De fleste haugene har mindre, grunne, runde eller ovale forsekninger i midtpartiet. De 3 Ø-ligste samt den NØ-ligste urørt. Rundhaugene varierer fra svakt toppet, med litt flatt topplatå til pent avrundet. Jevne symetriske, til dels ganske bratte sider. Halvparten av utrast rundhaug med svær dyp fotgrøft på brinken mot bekkeleie. Langhaugene spissovale med bredt midtparti av flatt, dels avrundet, smal rygg. De fleste orienterte VNV-ØSØ, et par Ø-V. Overgrodd med dels høymastet barskog, gamle stubber, buskas, lyng og mose, gress. Mål: Rundhaugene: diameter 7 - 15 m, høyde ca 1,4 - 2 m. Langhaugene: lengde 10 - 22 m, bredde 3,5 - 5,5 m, høyde ca 0,9 - 1,4 m. Mål fra bunnen av fotgrøftene.
Loft på underbunad. Høgovalt tømmer i begge høgder. Svalgang i front 1. høgde, i 2. høgde rundt hele huset - med staver, sviller og veggtiler. Tømra røst i gavlene på svalgangene. Taket tekt med never og torv.
Loftet er datert til 1637-38 ved dendrokronologisk datering. Byggjeår trolig 1638. Svillane i underbunaden er datert til 1630 (vestre langsvill) og 1631/32 (austre langsvill). Dette er soleis ei tidleg grime.
Loftet har påmåla initialane til Klas Halvorsson og Bergit Hansdotter med årstalet 1837. Tverrsvilla i fronten av loftet som utvendig er påmåla 1837 er datert til 1802/3 i følge prøvetakinga. Det er soleis naturleg å tru at det eldste loftet vart noko ombygd og samanbygd i samband med oppføring av det austre loftet i 1803. Bygningane fekk då kinavipp og samanbygde tak. Vekselpanelen i svalgangen på det eldste loftet er nok frå dette byggjetrinnet.
Loftet er haldsteinsfindamentert på ni punkt med trapesforma svillar, rektangulære klauver med konkav innsnevring mot toppen og breide flak med konkav profil inn mot ryggen på oversida og flathogne under. Golvet i fyrste høgda er truleg eit eldre attbruksgolv frå mellomalder. Golvet er sprettetægd på undersida og har fleire spor i seg som peikar mot tidelegare bruk. Dette golvet lot seg ikkje datere, men er truleg av høgare alder.
Laftetømmeret er rundt og held i stor grad naturleg form og er lite bearbeidd. Synleg bast fleire stader. Lafteskallane er ganske kraftig avsmala ut frå laftet og forma ovale. Denne forma kallast spissoval i følge Arne Berg sine typologiske oversiktar av lafteskallar/novhovud og går i hovudsak ut av bruk etter 1650.
I fyrste høgda er det spor etter bjønnelås i veggtømmeret vest for døra inn til bursrommet. Bjønnelåsen reknast ofte som eit mellomaldertrekk og vart seinare avløyst av smidde låsar. På samme veggen som bjønnelåsen er det også smurt tjørukrossar over døra.
Loftet har ikkje svalgangar på sidene og bak, men er utkraga med omlag ei veggtjukne i andre høgda. Denne utkraginga vert også følgt i svalgangen framme. Det ser ut til å ha vore ei ombygging i 1802-3 der fronten er omgjort til slik han er i dag. Det er soleis vanskeleg å seie
korleis fronten på loftet har vore opphavleg. Det kan tenkast at måling av fronten med kvit/svart kvadersteinsillusjon på hjørna og ruterdekor på dei midtre stolpane vart utført i 1837 i og med at det er signert med måling i samme fargar.
Innvendig raust og bordtak med overliggarar til høgre i bilete før takomlegging.
Innvendig er det tre store òkar som er grada inn i kvart raust for avstiving. Det er også tømra raust i fronten/svalen. Elles er det åstak med ståande bordtak over. Tettlagde underliggarar med overliggarar over sprekkane. Taket har også fått tilleggsåsar stikksperrer og ringtro i samband med ombygging til kinavipp og nyare utforming og samanbygging med naboloftet i 1803.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet på Uvdal er et stort firkanttun der middelalderloft og et 2-etasjes stabbur står i nord, i øst ligger en hvitmalt hovedbygning, i sør er det et rødt bolighus i sveitserstil og i vest en stor rød driftsbygning. Tunet er svært velholdt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Middelalderloft med opprinnelig hovedform, dvs uten innkledd burssval og med svalganger rundt hele loftsrommet. Opprinnelige tilevegger er erstattet med tømmermannspanel og takverket er i sveitserstil. Både døra til bursrommet og loftsrommet har flotte utbuka og dekorerte beitskier. Loftet er tømra med finalslaft og dette daterer loftet til før 1350.
Beskrivelse fra Bygg:
Loft med ovaltelgd, middels grovt tømmer. Profilering etter meddrag, på loftehoder og bjelker. Findalslaft. Sprettelgjing. Står på grime og holdesteinar av hoggen granitt. Svalgang på alle fire sidene i 2. høgda. Denne er fornya sannsynligvis ca. 1850. Teglsteinstak, skal være lagt på 1970-tallet.
Fornminne: Spor av rettlinjet hulvei mellom Skagegrenda og Mælen, som skjærer seg gjennom skogmoen, retning NV-SØ. NV-del temmelig bred, til dels ganske dyp U-form. Lengere mot SØ smalner den av og tar mer form av en V, går lengst mot NØ mer og mer i ett med terrenget. Samtidig nærmer den seg bygdeveien, og forsvinner fullstendig nær det punkt hvor den må antas å krysse denne. Kommer igjen tilsyne på S-siden av veien langsetter gravfelt på 28/2,3 681 G 8, R2. Mål: synlig lengde ca 375 m, bredde 0,5 0 - 2 m, dybde 0,1 - 0,45 m. Et stykke av samme ridesti bevart NV for nydyrket område i høymastet barskog på 13/1, se 564 L 14, R10.
Loft med magetelgd tømmer. Svalgang på tre sider i 2.høgda, på framsida i 1. høgda. Findalslaft. Innkledd på 3 sider med sveitserstil-panel. Bakveggen med synlig, malt tømmer. Står på holdesteiner og underbunad.