Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Stabburet har trapp utenfor den tømra kjernen og regnes derfor som et loft. Rundt andre etasje er det lettbygget svalgang på fire sider. Tilene er fjernet og erstattet med tømmermannskledning, og de svarva hjørnestolpene er flathogget utvendig. Åpen bursval med lukket trappeløp med dør (dørblad mangler). Første etasje har flattelgjet tømmer med 6-kantete novhoder. 6-kanten var på moten i perioden 1650-1750. Rotmål på opp til 30 cm. I andre etasje er det rundtømmer med spissovale novhoder. Spissovalen var på moten i perioden 1550-1650. Rotmål på opp til 35 cm. En dendrokronologisk undersøkelse i 1996 viste at tømmeret i 2.etg. ble felt vinteren 1600-1601. (Berg, bd. VI, s. 272).
Stabburet har trapp utenfor den tømra kjernen og regnes derfor som et loft. Rundt andre etasje er det lettbygget svalgang på fire sider med svarva hjørnestolper og tømra røst. Åpen bursval med lukket trappeløp med dør. Det er benyttet rundtømmer med rotmål på opp til 40 cm. Veggstokkene er tildels er flattelgjet utvendig i første etasje. Novhodene er spissovale og novrekkene danner en bølgekontur. Spissovale novhoder var på moten fra omlag 1550 - 1650. Novrekkene er noe uryddige ettersom loftet har vært flyttet minst en gang. Sist ca. 1850 på tunet. De originale dørbladene og beitskiene er tapt. Nordre beitski nede kan imidlertid være en flathogget utbuka beitski. Spor etter gamle låsemåter oppe. Nede har de gått tapt pga stor breddeutvidelse av døra. Det er trev over loft- og baksvalen med dør fra hvert av loftrommets røst. Dørene er forbundet med en 26 cm x 10 cm planke på flask. På et tverrbord under gluggen i fronten står årstallet 1801. Kanskje var det dette året loftet ble flyttet og noe ombygget. En dendrokronologisk undersøkelse i 1996 viste at tømmeret til begge etasjer ble felt vinterene 1583-1584 og 1584-1585. (Berg, bd. VI, s. 268).
Beskrivelse fra lokalitet:
Stabburet har trapp utenfor den tømra kjernen, og regnes derfor som et loft. Loftet har en lettbygget svalgang på fire sider rundt andre etasje, og åpen bursval. Det er benyttet rundtømmer med rotmål på opp til 40 cm. Novhodene er bølgeovale og spisser noe framover. Spissovale novhoder er på moten i perioden 1550-1700. Loftet ble dendrokronologisk undersøkt av NIKU i 1997, og analysen ved NTNU viste at tømmeret til loftet ble felt vinterhalvåret 1586-1587, og loftet ble trolig bygget sommeren 1587 eller kort tid etter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt