Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I rekke langs den NV-SØ orientert SV-brinken: Fornminne 1-5: Gravfelt med 5 fornminner, hvorav 1 rundhaug og 4 langhauger. Feltet har tidligere omfattet minst 8 hauger. SØ-del nå oppdyrket, og minst 3 rundhauger fjernet. Rundhaug i sentrum av feltet: bratte sider, flatt midtparti, fotgrøft, tydelig i terrenget, topp noe omrotet. Langhaugene varierer fra spissovale til ovale, med svakt buede langsider, symetrisk profil, flate til svakt avrundede ryggparti. 1 urørt, de øvrige med antydning til små, grunne forsenkninger i midtpartiene. De tre SØ-ligste orientert NV-SØ, den NV-ligste tilnærmet N-S. Byggemateriale: Sandblandet moldjord. Alle stort sett overgrodd med småbuskas, kratt, småskudd, enkelte større lauvtrær. Frodig gress og mosevegetasjon, noe lyng. Mål: Rundhaug: diameter 10 m, høyde 1,4 - 1,5 m. Langhauger: lengde 6 - 23 m, bredde 2 - 5 m, høyde 0,5 - 1,4 m. De tre fjernede rundhauger skal ha vært ganske små og klart markerte, med små forsenkninger i midtpartiene. Mål og utstrekning: Ukjent. Fjernede hauger lengst SØ i feltet, på Fuglem 62/3-4. NØ-halvdel av bevart rundhaug på samme gård. SV-halvdel samt øvrige hauger, på Fuglem 62/1-2-7. Trigonometrisk punkt på bevart rundhaug markerer delelinjen mellom de to grådene. De to SØ-ligste hauger ligger muligens i dele mellom gårdene. Grenseforhold uklart. Se skisse.
Loft i 2 etasjer med inngang fra nord. Lafteverket viser reint findalslaft noe som daterer loftet til før 1350. Det er utbuka beitskier i begge etasjene med relativt korte segmenter. Opprinnelig har loftet hatt svalgang rundt hele loftsetasjen. Nåværende svalganger er nyere, antagelig fra slutten av 1700-tallet. Svalgangene dekker hele svalsfronten og sidesvaler oppe, mens svalgangen på bakre gavl er fjernet. Svalgangene har dreide hjørnestolper oppe, ellers flate stolper med utskjærte akantusmotiv. Tilene er såkalt vekselpanel der overliggernes nedre kant har dryppnese mot bunnsvillene. Svalgangen har vært malt med flere farger. Loftet står på underbunad med grime, firkanta stabber og 3 museflak. Taket er tekt med stikker. Steintrappa er fra 1990-tallet.