Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I uregelmessig rekke langs den NV-vendte, NNØ-SSV orienterte, svakt krummede terrassekanten. NØ-del av feltet i hugstfelt med mindre lauvskog på lav, smal naturlig sandbakke. Midtre og SSV-del delvis noe tilbaketrukket fra selve brinken, i stor barskog: Fornminne 1- minst 20: Gravfelt med minst 17, tidligre trolig minst 20, fornminner, hvorav 13 rundhauger, 4 langhauger. Minst 3 rundhauger fjernet ved nydyrking i NØ-kant av feltet. Byggemateriale: Sandblandet moldjord. De større rundhaugene samlet i NØ-del av feltet. En av disse på toppen av rundaktig, naturlig forhøyning på brinken. Den største rundhaugen noe tilbaketrukket fra brinken, på SØ-siden av utydelig stifar, i noe høyereliggende terreng i SØ-del av feltet. Profilen varierer fra pent avrundet til toppet, i et par tilfelle med lite, flatt platå i midten, stort sett bratte, jevne sider. Klart markerte, et par med antydning til usammenhengende fotgrøft. Storst sett godt synlig i terrenget. Runde forsenkninger i toppen. De mindre rundhaugene stort sett samlet i midtre og SSV-del av feltet. Varierer fra sterkt avflatet med svakt avrundede sider til pent avrundet med til dels ganske bratte, ofte noe ujevne sider. De fleste ganske klart markerte, enkelte med stort sett usammenhengende fotgrøft. Ofte nokså utydelige i terrenget. To av de minste i midtre del av feltet tilsynelatende urørt. De øvrige har større og mindre runde og ovale fortypninger i mditpartiet. Et par med inngravninger i sidene. Langhaugene varierer fra spissoval til oval med avrundede hjørner, svakt buede langsider. Avrundet, til dels ganske faltt ryggparti, symmetrisk profil. Stort sett ganske klart markert, dårlig synlig i terrenget. Mindre forsenkninger i midtparti og sider. 2 i SSV-del av feltet, 2 i midtre og NØ-del, alle langs brinken. Haugene i NØ-del overgrodd med gress, lauvskog, mose, småskud av lauvtrær. De øvrige lyng og mosetorvdekket, noe småbuskas, grantrær. MÅL: Større rundhauger: diameter 15 - 30 m, høyde 1,3 - 2,5 m Languauger: 9 - 14 m, bredde 3,5 - 5 m, høyde 0,5 - 0,75 m Mindre rundhauger: 5 - 11 m, øyde 0,5 - 1,25 m. Langs rekken av hauger, Ø-SØ for brinken: Svake spor av NNØ-SSV orientert stifar - muligens spor av oldtidsvei. Noenlunde tydelig i midtre del av feltet, fullstendig overgrodd i NØ, delvis i SSV-del. Mål: synlig lengde ca 100 m, bredde 0,3 - 0,8 m, dybde 0 - 0,10 m. NØ-del av feltet, 15 fornminner på Roem 65/2. SV-del, 2 fornminner på 65/1. Fjernede fornminner, NØ for NØ-ligste fremdeles eksisterende fornminne, på Skogmo store 63/1. Se skisse Roem 65/1, 564 N 22, R2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vestvendt gårdstun oppe i lia som består av et middelalderloft, et litt nyere 2-etasjes stabbur, eldre, noe ombygd lafta våningshus, nyere våningshus og nyere løebygning
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Bur i en etasje. Alle ytterveggene er lafta med findalslaft. Inne er buret oppdelt i et framrom og et hovedrom med en tilevegg. Buret står på grime med 4 bunnsviller, 4 stabber og 2 museflak. Taket har mønsås og 2 sideåser, 5 sperrepar og er tekt med bølgeblikk
vengebur i en etasje. En lafta kjerne med svalganger på inngangsgavl og på begge langsidene. Buret står på grime og 4 stabber under lafteverkets hjørner samt 2 ekstra stabber under svalen. Taket er tekt med sementpanner, før var det krum tegl, mens eldre foto viser stikker eller flis før dette igjen. Over inngangsgavlen er årstallene 1590, 1697 og 1719 innskåret. Det må antas at dette er skåret inn i 1697 eller 1719. Derfor legger vi til grunn at årringsresultatet 1595 er den virkelige dateringen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Loft i 2 etasjer som er flytta til garden, trolig i siste halvdel av 1800-tallet. Etter tradisjonen skal loftet komme fra Skålid lenger opp i dalen. Loftet har trolig hatt svalganger på alle 4 sider, nå er det bare en utvidet panelt sval på inngangssida som også dekker inngangen til buret. Loftet står på steinstabber, men har ikke den tradisjonelle grima; museflakene ligger direkte på stabbene. Taket er tekt med stikker.
Beskrivelse fra Bygg:
Stabbur lafta i 9" tømmer, Sval er kledd med 6" tømmermannskledning i front. 2 rom nede og 2 oppe. Inngang i gavl mot vest, tekt med spikka 3 lags granspon i 1994
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Loftet bygd i 2 etg. 6" til 8" magetelgd tømmer, findalslaft. Inngangen er i sørvendt gavl. Loftet stend godt på kilte stabbesteinar, det har 4 rom, 2 nede og 2 oppe. Taket vart tekt med spikka spon i 2000. Svalen er kledd med tømmermannskledning med forskjellige breidder på overliggarane .
Beskrivelse fra Bygg:
Loftet bygd i 2 etg. 6" til 8" magetelgd tømmer, findalslaft. Inngangen er i sørvendt gavl. Loftet stend godt på kilte stabbesteinar, det har 4 rom, 2 nede og 2 oppe. Taket vart tekt med spikka spon i 2000. Svalen er kledd med tømmermannskledning med forskjellige breidder på overliggarane