Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På brinken mot V, ca 15 m SV for NV-spissen av pynten: Fornminne: Rundhaug av sand og rødmold. Pent avrundete sider, flatt, ovalt midtparti orientert Ø-V. Lengde 9 m, bredde 7 m. Ganske klart markert mot åkeren i Ø. Tidligere skal antydning til fotgrøft ha vært synlig. Kantmarkering mot N og S fjernet. Går mot V i ett med skråningen. Dårlig synlig i terrenget. V-ligste 1/3 utrast, nå bratt skråning. Yterkantene mot N og S fjernet ved sandtaking, ras o.a. En mengde søkk og forsenkninger. Den største ca lengde 7 m, bredde ca 4 m, dybde ca 1 m. Overgrodd med lauvkratt og småskudd, stubber, kvist og annet skogavfall. Tykt gresstorvdekke, noe mose, en del bregnevegetasjon. Noe usikker - kan være naturlig sandforhøyning skapt ved utglidning, men troligst fornminne. Skal ifølge tradisjonen være gravhaug: Kallses lokalt "Skepparhaugen". Mål: lengde 20 m N-S, bredde 13 m Ø-V, høyde 2,25 m. Antatt tidligere mål: diameter 20 - 22 m, høyde 2,25 - 2,50 m. Opplyst ved gårdbruker Erling Haugen, Øysletta.
På ulik, NØ-vendt fremspring, ytterst ute på brinken: Gravfelt med minst 8 fornminner, hvorav 5 rundhauger og 3 langhauger. En rundhaug og den SØ-ligste langhaug ligger alene på hver sitt fremspring. De øvrige i to grupper på tre. Den NV-ligste med tre rundhauger, den midtre med to langhauger og en rundhaug. Byggemateriale: Sand og rødmold, trolig en god del finsand. Blandingen kalles lokalt "kvabb". Rundhaugene varierer fra svakt avrundet til svakt toppet, de flese med ganske bratte sider. Med ett unntak er alle markert med stort sett tydelige fotgrøfter bortsett mot NØ der kantene går i ett med skråningen. Haugene synes gjennomgående å være gravd inn i selve brinken og virker større enn de i virkeligheten er. De fleste ganske godt synlig i terrenget. Alle har sjaktformede eller runde- rundovale forsenkninger i midtpartiet. Et par med tydelige nøkkelgravninger. Langhaugene har ulik orienterting. En N-S, de to øvrige tilnærmet NV-SØ, alle med langsiden mot brinken. Ulik profil. Den største lengst mot SØ, nesten rett langsider, nokså flatrygget og nærmest tvert avskårne tverrender. Den midtre spissoval, pent avrundet ryggparti og svakt buete langsider. Den NV-ligste, tilnærmet rundoval, noe flattrykt ryggparti avrundete langsider. Alle ganske tydelig i terrenget. Tydelige, dype fotgrøfter. Ovale og sjaktformede forsenkninger i midtparti, rygg. Et par mindre søkk i kant og yttersider. Midter og SØ-del av feltet overgrodd med til dels stor barskog, noen få mindre lauvtrær. Småskudd vesentlig av gran, kvister, stubber og annet skogavfall. Tykt lyng og mosetorvdekke, pletter med gress. De NV-ligste dekket av lauvkratt, bregner, stubber og kvist, buskas, gress, noe lyng og mose. Mål: Rundhaugene diameter 6 - 12 m, høyde 0,75 - 2 m. Langhaugene lengde 12 - 27 m, bredde 4 - 6 m, høyde 0,75 - 1,35 m. (Målt fra bunnen av fotgrøftene). Oversikt over de enkelte haugene på feltet: 681 H 8, R5. Fornminne 1: Oval haug, orientert NV-SØ. Fotgrøft. Sjaktformet forsenkning i midten. Mål: lengde 27 m, bredde 4,5 - 5 m, høyde 1 m. Fornminne 2: Spissoval haug, orientert N-S. Fotgrøft. Oval forsenkning langs midtryggen. Mål: lengde 15 m, bredde 4 m, høyde 0,75 - 0,85 m.. Fornminne 3: Rundhaug. Fotgrøft. Krater i midten. Mål: diameter 8 - 9 m, høyde 1,5 - 1,65 m. Fornminne 4: Rundoval haug, orientert tilnærmet Ø-V. Fotgrøft. Oval forsenkning i midten. Mindre søkk inn fra S. Mål: lengde 12 m, bredde 6 m, høyde 1,25 - 1,35 m. Fornminne 5: Rundhaug. Fotgrøft. Krater i midten. Mål: diameter 12 m, høyde i S 2 m. Fornminne 6: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i midten. Mål: diameter 6 m, høyde 0,80 - 1,6 m. Fornminne 7: Rundhaug. S-formet grøft orientert NØ-SV. Mål: diameter 7,5 m, høyde 0,75 - 1,5 m. Fornminne 8: Rundhaug. Fotgrøft. Forsenkning i midten. Mål: diameter 6-7 m, høyde 1,5 m.
22.03.2024: Kartfesting justert på bakgrunn av lidarskann mars 2024, TRFK. Gravhaug 5 og 2 noe usikker avmerking. Gravhaug 9 mulig nyregistrering, ikke med i opprinnelig kartskisse hos G. Groven. Nødvendig med befaring i felt for å endelig bekrefte.
Fornminne: Oval haug av sand og rødmold, kvabb, orientert NØ-SV. Jevnt avrundete sider, svakt krummet ryggparti. Butte tverrender. Ganske tydelig kantmarkering, dels skjult av kvistavfall o.l. Muligens antydning til ørliten, usammenhengende, så godt som helt nedgrodd, fotgrøft. Meget dårlig synlig i terrenget. Tilnærmet N-S orientert, smal sjakt gjennom midtpartiet. Lengde 3,5 - 4 m, bredde 0,3 - 0,5 m, dybde 0,15 - 0,20 m. Kraftig gress,mosetorvdekke, stubber og skogavfall. Mål: lengde 7 m, bredde 5 m, høyde 0,5 0,65 m. (Målt fra bunnen av fotgrøften). Flaten N for haugen mot elva består av en mengde runde, rundaktige og ovale leir- og grusforhøyninger. Enkelte kan lett forveksles med fornminne. Et parav disse prøvegravd av O. Farbregd i 1970. Konklusjon: Leirhauger naturdannelser.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Utstein klosterkyrkje, som er en middelaldersk langkirke i stein, var under oppføring da klosteranlegget mellom 1263 og 1280 ble gitt til augustinerordenen av Magnus Lagabøter. Både kirkeskip og kor er rektangulære og av samme størrelse, og mellom de to bygningsdelene er det et sentraltårn. Fra tårnfoten leder en portal ut mot klostergården i sør. Også koret har sørportal, mens kirkeskipet kun har inngangsportal mot vest. Kirken har gotiske grindverksvinduer, eller sprosseverk av stein, og i himlingene er det kryssribbehvelv.
Døpefonten av kleberstein kan være fra 1100-tallet, mens det øvrige middelalderinventaret er tapt. Både altertavle, prekestol og benker ble laget i renessansestil rundt 1620, men altertavlen ble senere modernisert på 1700-tallet, med barokk innramming. Midtmotivet er Korsfestelsen, med Maria og Johannes ved korsets fot, flankert av billedlige fremstillinger av Troen og Håpet. På toppstykket ser man Lammet med seiersfanen, engler med palmegrener og den oppstandne Kristus med armen løftet til velsignelse.
Gården Utstein var krongods fra seint på 800-tallet, og fra slutten av 1160-tallet sted for et augustinerkloster (Iversen 2008:21ff m/ref., Ekroll & Haug 2007). Klosteret ble plyndret og trolig brent ved to anledninger i første halvdel av 1500-tallet, og kun koret ble benyttet fram til også skipet fikk tak i 1957. Tidligere Etter reformasjonen ble klosterkirken brukt som sognekirke fram til 1899 (NG 272).
Beskrivelse fra Kirke:
Opprinnelig kor og skip 18 x 10 m, med V-tårn 6 x 6 m. I slutten av 1200-tallet nytt skip V for tårnet, 18 x 10 m. Gotikk.
Registrering og avgrensing 2008 (NIKU): Middelalderkirkegården er i bruk. Det har vært 2 gravleggelser etter 1945 (1995 og 2005). Seneste gravleggelse 2005. Avgrenset av byggede konstruksjoner knyttet til klosteranlegget.
Utstein er landets best bevarte anlegg, der store deler av anlegget fortsatt er i bruk, men nå i kultur- og turismeøyemed. Restaureringsarbeider ble foretatt på kirken i 1900-04 (J. Meyer og E. Halleland), og i 1965 la Gerhard Fischer – etter en årrekke med undersøkelser – fram restaureringsplaner for anlegget. Ferdig restaurert etter G. Fischers plan 1965. Det er oppført ny V-fløy og over S korsgang gjenreist tak med opprinnelig vinkel. V-vindue rekonstruert og skipet har fått tak. Alle interiører restaurert.
Gården Utstein var krongods fra seint på 800-tallet, og fra slutten av 1160-tallet sted for et augustinerkloster (Iversen 2008:21ff m/ref., Ekroll & Haug 2007). I 1526 forsøkte befalingsmann på Bergenhus Vincent Lunge å skaffe seg kontroll med klosteret ved å avsette abbed Hoskuld og innsette en fogd i hans sted. Abbeden klarte å forhindre overtagelsen og klosteret ble i munkenes besittelse fram til reformasjonen – «rigtignok under stor Trang og Nød» (Daae 1899:54).
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet på Kolbeinstveit har stovehus og løe som høyrer til den opphavelege garden. Det er i tillegg tilflytta mellomalderloftet frå Guggdal, eit bur og eit eldhus. Tunet drivast som museum
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lafteverket i loftsrommet er årringsdatert til 1281. Lafteverket i bursrommet er ikkje datert, men forma på beitskiene tyder på at det er frå før svartedauen, dvs. før 1350. Loftet sto opphaveleg på Guggdal. Det vart flytta på1930-talet til Mostun ved Stavanger som fyrste lekk i eit påtenkt fylkesmuseum, men vart flytta attende til Suldal då ein innsåg at fylkesmuseet ikkje lot seg realisera. Lafteverket er frå mellomalderen, men svalgangen framfor dørene er ny. Opphaveleg har svalgangen vore innkledd, men no er han open.