Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Spredt omkring i flere ujevne klynger på skogmoen. Begrenset mot V av delet mot Øie gnr 3, i Grong k, mot SØ av grunn dalgang: Gravfelt med tidligere minst 24 gravhauger hvorav 16 rundhauger, 6 langhauger og 2 stjerneformete hauger. Den bevarte del av feltet omfatter: 7 rundhauger, 3 langhauger samt S-lige arm av stjerneformet haug. Ø-ligste del av stjerneformet haug samt Ø-del av langhaug? lengst mot NØ i det tidligere feltet bevart. Se samling fornminner 800 D 4, R3, på Øie gnr 3 Grong k. Ø-ligste og midtre del av feltet fjernet ved nydyrking. V-ligste del bevart i sin helhet. Byggemateriale: Sand og rødmold, kalles lokalt kvabb. Samme materiale som terrassen er dannet av. Alle haugene i den bevarte del av feltet er klart markert med omgående, tildels ganske tydelige og dype fotgrøfter, bredde 0,4 - 1,5 m, dybde 0,25 0,6 m. Med et par unntak, bl.a. resene av den stjerneformede haugen, er alle tydelige i terrenget. Rundhaugene varierer fra pent avrundet til svakt toppet, jevne, symmetriske profiler. Enkelte med mindre, ganske flattrykte toppartier, trolig forårsaket av senere gravninger. Stort sett samlet i en svakt buet, ujevn rekke i V-ligste del av feltet. Langhaugene orientert NØ-SV. Spissoval profil med svakt buete langsider, symmetrisk ryggprofil. Den største med bro fra tverrendene over fotgrøften, retning NØ-SV. Den S-ligste bevarte arm av stjerneformet haug lengst mot NNØ i den bevarte del av feltet, uklar antydning til fotgrøft, orientert tilnærmet N-S. Hellelignende steinblokk lengst SV i feltet trolig opp-pløyd av åkeren og plassert i vannrett stilling ved haugene. Mål: lengde 2 m, bredde 1 m, tykkelse 0,25 m. Alle fornminnene bærer spor etter graving. Til dels betydelige forsenkninger og sjakter i midtpartiene. Området med de bevarte haugene er nå utlagt til beite. Skogen vekkhogd. Bunnvegetasjonen av gress, lyng og mose, småskudd av trær samt en mengde stubber. Mål bevarte rundhauger: diameter 8-14 m, høyde 1,2-2,2 m. Bevarte langhauger: lengde 11-18 m, bredde 5,5-9 m, høyde 1-1,6 m. (Måøt fra bunnen av fotgrøftene). Gamle stifar frem til gravfeltet fra Skistad og Lilleberregårdene over skogmoen nå fjernet ved nydyrking. Inntegnet på skissen med gravfeltet. Den bevarte del av feltet i sin helhet på Skistad 83/3. Midtre og Ø-del på Lilleberre 84/2, nå fjernet. Østre del av tjerneformet haug samt Ø-del av langhaug? ennå bevart. Se samling fornminner 800 D 4, R3 på Øie gnr 3, Grong k. Se skisse over gravfeltet. Oversikt over de enkelte hauger på feltet. Nr. etter skissen.
Fornminne 1: Langhaug. Fotgrøft. Sjakt gjennom midtpartiet. Mål: lengde 18 m, bredde 9 m, høyde 1,6 m.
Fornminne 2: Langhaug. Fotgrøft. Flere mindre forsenkninger langs ryggpartiet. Mål: lengde 12 m, bredde 5 m, høyde 1 m.
Fornminne 3: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 8 m, høyde 1,2 m.
Fornminne 4: Rundhaug. Fotgrøft. Sjakt inn mot midten fra Ø. Mål: diameter 14 m, høyde 2,25 m. Fornminne 5: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 13 m, høyde 2 m.
Fornminne 6: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 13 m, høyde 2 m.
Fornminne 7: Langhaug. Fotgrøft. Grop i midtpartiet. Mål: lengde 11 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 8: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 11 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 9: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 10 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 10: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 11 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 11: S-arm av stjerneformet haug. Øvrige del fjernet. Grunn fotgrøft. Mål: lengde 4 m, bredde 3,5 m, høyde 0,9 m. Tidligere mål: Hvert spir (arm) 8,5 m fra sentrum.
------Disse liger på ID110065: Inlagt etter flyfoto 2007 (Lars Forseth) og Norgeibilder.no 2020----
Fornminne 12: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 13 m, høyde 1,5 m.
Fornminne 13: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 11 m, høyde 1,2 m Fornminne 14: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 11 m, høyde 1,4 m.
Fornminne 15: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 13 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 16: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 9 m, høyde 1,1 m.
Fornminne 17: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 10 m, høyde 1,3 m.
Fornminne 18: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 11,5 m, høyde 1 m. Fornminne 19: Langhaug. Fjernet. Mål: lengde 18 m, bredde 5 m, høyde 0,8 m.
Fornminne 20: Langhaug. Fjernet. Mål: lengde 30,5 m, bredde 9 m, høyde 1,3 m. Denne er undersøkt 1886-1889 av A.H:Cocks; se British Museum Cocks collection.
Fornminne 21: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 5 m, høyde 0,7 m.
Fornminne 22: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 4 m, høyde 0,4 m.
De bevarte haugene målt fra bunnen av fotgrøftene. De fjernede haugene etter foretegnelsen av E.Fr. Rian, 1944. Høydene er her trolig målt fra toppen av fotgrøftene.
800 D 4, R3, (har tidligere tilhørt gravfelt 800 D 2, R9). Se ID46623:
Fornminne 1: Stjerneformet haug. SV-arm fjernet. Mål: hver arm 8,5 m fra sentrum, høyde 0,7 m. Se samling fornminne 800 D 4, R3 på Øie gnr 3, Grong k.
Fornminne 2: Langhaug ? V-del fjernet. Mål: lengde 17 m, bredde ? høyde 0,4 m. Se samling fornminner 800 D 4, R3 på Øie gnr 3, Grong k.
Dels noe tilbaketrukket på flaten nær brinken, dels skåret inn i selve brinken: Gravfelt med tidligere minst 10 fornminner, hvorav 3 langhauger og 7 rundhauger. Den bevarte del av feltet: 7 rundhauger og 1 langhaug. To av de V-ligste og større haugene gravd inn i selve brinken mot VSV, der denne går over i smal ravinedal med to armer. Den bevarte langhaugen lengst SØ i feltet. De to fjernete langhaugene orientert tilnærmet VNV-ØSØ lengst NØ i feltet, nå dyrket mark. Byggemateriale: Sandblandet rødmold, kvabb. Bortsett fra den S-ligste av de større rundhaugene, har alle toppet profil og bratte, jevne sider. De to V-ligste med vesentlig brattere og lengere sider mot SV enn mot NØ, vesentlig pga at selve brinken er utnyttet som del av haugene. Den S-ligste har nærmest flatt, vidt topparti, lave, bratte sider. De to små haugene har vært svakt avrundet, nå ødelagt ved graving. Langhaugen orientert NØ-SV, oval, med svakt buete langsider, spissrygget. Tverrenden mot NV nærmest rundoval, mot NØ dekket av masse fra dyrkingsfeltet. Alle klart markert med fotgrøft av varierende bredde, tykkelse og form. De største med temmelig vid, delvis dyp forgrøft. De minste med smal antydninger til grøftekant. De store klart synlige i terrenget. De minste overgrodd og uanseelige og meget dårlig synlig i omgivelsen. Til dels ganske betydelige forsenkninger i midten på samtlige. Tett lyng og mosetorvdekke, delvis pletter med gress, småskudd av lauvtrær, stubber og annet skogbunnvegetasjon. Mye skogavfall fra hogst. Mål rundhaugene: Diameter 4-15 m, høyde 0,4-2,6 m, største høyde i SV 3,5 m. Langhaugene: lengde 30 m, bredde 6 m, høyde 1,6-1,7 m (Høyden målt fra bunnen av fotgrøften). Se skisse over gravfeltet. I skogbunnen mellom haugene en del ujevne, mindre groper og forsenkninger. Enkelte kan muligens være små, sammensunkne dyregraver. Få meter fra NV haug, mot V, spor etter hulvei, ridesti. Se 800 D 2, R5, på Skistad 83/3. Del av større nettverk av hulveier i Brennmoenområdet, nå stort sett forsvunnet ved nydyrking. Oversikt over de enkelte haugene på feltet. Nr. etter skissen: Fornminne 1: Rundhaug. Fotgrøft. gravd inn i selve brinken. Oval forsenkning i toppen. Mål: diameter 14 m, høyde i NØ 2,6 m, høyde i SV 3,5-4 m. Fornminne 2: Rundhaug. Fotgrøft. Rund grop i midten. Mål: diameter 14-15 m, høyde 2,4-2,5 m. Fornminne 3: Rundhaug. Fotgrøft. Gravd inn i selve brinken. Forsenkning i siden mot NØ. Mål: diameter 11 m, høyde i NØ 1,8 m, høyde i SV 3-3,5 m. Fornminne 4: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i midten. Mål: 4,5-5 m, høyde 0,50,6 m. Fornminne 5: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i midten. Mål: diameter 10 m, høyde 2 m. Fornminne 6: Rundhaug. Grop i midten. Mål: diameter 4-4,5 m, høyde 0,4-0,5 m. Fornminne 7: Langhaug. Fotgrøft. Sjakt gjennom sentrum. Mindre forsenkningerlangs ryggen. Orientert NØ-SV. Mål: lengde 29-31 m, bredde 6 m, høyde 1,61,7 m. Fornminne 8: Rundhaug. Fotgrøft. Liten grop i midten. Mål: 11 m, høyde 0,80,9 m. Fornminne 9: Langhaug. Fjernet. Mål: lengde 21 m, bredde 5 m, høyde 1,5 m. Fornminne 10: Langhaug. Fjernet. Mål: lengde 13 m, bredde 6,5 m, høyde 1,2 m. De befarte haugene målt fra bunnen av fotgrøftene. De fjernete haugene etter fortegnelse av E.Fr. Rian, 1944. Høydene er her trolig målt fra toppena v fotgrøftene.
BISPEKAPELLET. Stavanger middelalderby. Eldste omtale av kapellet er i 1317 (capellonne i biskups garðe, DN IV:119). Samtidig med at biskop Arne (1277-1303; muligens Torgils: 1255-1276?) rundt midten av 1200-tallet lot bygge nytt kor på domkirken lot han reise en vinkelformet bispegård rett sør for kirken. Kjellere og første etasje var i stein, mens annen etasje var i tømmer (NRR I:214). I første etasje i gårdsanleggets hjørne ble det anlagt et kapell til biskopens eget bruk. Bispegården var fram til begynnelsen av 1700-tallet forbundet med domkirken ved en overhvelvet gang. Etter reformasjonen hadde kapellet en lang og vekslende rekke funksjoner før det i 1925 igjen ble tatt i kirkelig bruk (Lexow 1958:61ff, jfr. de Fine 1870:202). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Beskrivelse fra lokalitet:
Garden Sørestad har 5 hovudbruk. Fram til 1870 låg alle samla i ei stor klynge, men klyngetunet vart oppløyst gjennom jordskifte. De einskilde bruka på garden vart likevel liggjande ganske tett inntil kvarandre etter jordskiftet. Ein fjellknaus som skjermar for dalatrekken er sannsynleg årsak til dette. På dei einskilde gardsbruka er dei fleste bygningane frå etter jordskiftet erstatta med nye bygningar. Våningshuset på bnr. 2 og det freda eldhuset er dei som har mest alderdomeleg preg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Huset vart attreist som eldhus ved jordskiftet kring 1870. Før dette var det loftsrommet i eit 2-høgda loft som i tillegg hadde kjellar. Noko av lafteverket i bursrommet vart nytta til det nye stovehuset på bruket. Til eldhuset nytta dei dei fleste stokkane frå loftsrommet og nokre av stokkane i bursrommet, m.a. stokkane som syner spor av bjelkelaget mellom bur og loft. Eventuelle svalgangar i loftet i 1870 er det ikkje spor etter. Ved attreisinga vart tømmeret nytta til eit eldhus. Inngangen er i austre gavlen der beitskiene og dørbladet er gamle, men begge er snudd inn-ut. Dør og beitskier kan ha vore frå bursrommet, ikkje i loftsrommet. Det vart mura opp ein skorstein inntil nordveggen med ein enkel bakaromn mot vest. I 1997 vart eldhuset reparert. 3 syllstokkar og nokre andre laftestokkar vart skifta ut. Taket vart tekt med bølgjeblekk og bordtaket er førebudd for never- og torvtekking. Eldhuset er bygd med findalslaft, dvs at laftehalsen ligg i nedre delen av tverrsnittet på stokkane. Findalslaft har til no vore sett som eit sikkert teikn på at lafteverket er frå før 1350. Difor ert årringsdateringa til 1573 svært overraskande.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lafta bur og loft med svalegong. Utvednig kledning, profiler, underbord 5-6"x1" På bord 5x1". Buret er måla raudt. Loftet er måla oker.
Beskrivelse fra Bygg:
Lafta bur og loft med svalegong. Utvednig kledning, profiler, underbord 5-6"x1" På bord 5x1". Buret er måla raudt. Loftet er måla oker.
Våningshus i to fulle høgder. Det har brei midtgang med kammers mot bakveggen og lafta stoge på kvar side. Den austre stoga og lafteverk i gavltrekantane er datert til 1532 - 1535, men sørveggen i stoga er litt yngre, datert til ca. år 1600.
Huset er bygd opp i noverande form av Nære Ramse på slutten av 1800-talet, malt dekor i austre delen har årstalet 1887 så resten av huset er minst så gamalt.
Huset står på solid krunnmur med kjellar under begge stovene, det er kledd med profilert tømmermannspanel, har 2-rams empirevindauge med tre ruter i kvar ramme, to piper. Taket er tekt med bølgjeblekk
Beskrivelse fra lokalitet:
Gardstun som ligg på båe sider av bygdevegen på Austenå. Stovehus og løe ligg på vestsida av vegen, og ser ut til å vere frå jordskifte på 1930-talet. Stolpehuset ligg på austsida med møneretning nord-sør og inngang i nordgavl. Førebels datering av stolpehus er 1656.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stolpehus med 2-roms løysing med tømra framrom og tømra bakrom. Inngang i gavl mot nord. Huset står på 6 stabbar med museflak. Magetelja lafteverk med flatrenneprofil på laftehovud. Lafteverket består av 4 omfar pluss museflak på langvegg. Taket er tekt med grunnmursplast og torv. Det er torvhaldstokkar på langvegg og gavlvegg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lafteverk med utvendig kledning og profilar. Underbord 6x1". Påbord 4x1".
Beskrivelse fra Bygg:
Lafteverk med utvendig kledning og profilar. Underbord 6x1". Påbord 4x1".
Langs ryggen av leirbakken fra kanten i V, der bakken tar til å helle svakt mot VNV. Samling med tre rundhauger og 1 langhaug i rekke. Fornminne 1: Spor av hulvei, (ridesti) krysser leirbakken i bunnen av smal, grunn forsenkning, orientert N-S. To hauger på hver side. Faret synlig fra overgangen mellom myrlende og leirbakke i S. Gjennom forsenkningen i leirbakken og ned bakkeskråningen, retning NNV. Forsvinner i gressbakken der terrenget tar til å flate ut. Området her virker omrotet, trolig i samband med veianlegg. Faret gjennfinnes på lavereliggende terrasse Ø for bilveien i barskog ca 100-150 m S for leirryggen. Krysser veien og finnes igjen nær Ø-brinken på større N-S orientert skogmo, dels hogstfelt, dels gammel beitemark. Se samling gravhauger 800 D 2, R16 på 83/7. Faret særlig tydelig, klar U-form i skjæringen over leirryggen. I øvre del av den N-vendteskråningen, klar V-form. Mål: lengde 40-50 m, bredde 0,3-1 m, dybde 0,100.60 m. Se skisse. Lengst mot V på leirryggen: Fornminne 2: Rundhaug av grus og sandmold, muligens noe steinholdig. En enkelt rundhaug synlig i kanten mot Ø. Lav, ujevn profil, svakt avrundete sider, temmelig sammentrykt midtparti. Meget uklart markert. Antydning til avgrensning i SØ. Usedvanlig dårlig synlig i terrenget. Går nærmest i ett med omgivelsene. Tilsynelatende urørt. Revehi i toppen. Overgrodd med småskudd av lauvskog og furu, stubber og skogsavfall. Tykt lyng og mosetorvdekke. Mål: anslått, diameter 4,5-5 m, høyde 0,4-0,5 m. 5 m Ø for fornminne 1: Fornminne 3: Rundhaug av samme materiale. Pent avrundet profil. Klart markert bortsett fra mot SØ. Dårlig synlig i terrenget. Urørt bortsett far mindre, rektangulær forsnkning i kanten mot SØ. Småskudd av lauvtrær og furu. En god del småeiner på V-halvdel. Stubber og annet skogsavfall. Tykt lyng og mosetorvdekke i V, pletter med gress blandt lyngen i Ø-SØ. Mål: diameter 8 m, høyde 1,25m. 8 m Ø for fornminne 2 på Ø-siden av hulveien: Fornminne 4: Oval haug orientert Ø-V av samme materiale som de øvrige. Temmelig flatt ryggparti, svake krummende langsider, avrundete tverrender. Antydning til kantmarkering mot N og Ø, går ellers stort sett i ett med bakken. Meget dårlig synlig i omgivelsene. Tilnærmet rektangulær, overgrodd forsenkning i midtpartiet, lengde 2,25 m, bredde 1 m, dybde 0,20-0,30 m. Overgrodd med småskudd av lauv og barskog. En del småeiner, mindre pletter av gress, lyng og mosetorvdekke, stubber og skogsavfall. Mål: lengde 10 m, bredde 5 m, høyde 0,5-0,75 m. I kanten av fornminne 3, mot Ø: Fornminne 5: Rundhaug av grusholdig jord og torv med kjerne av rundkamp. Pent avrundet profil, lite, avflatet midtparti. Meget klart markert, ganske tydelig i terrenget. Tilnærmet rektangulær forsenkning i midten. Lengde 2 m, bredde 1 m, dybde 0,4-0,5 m. Større bartre i siden mot SØ. Eneklte småskudd av lauv og bartrær. Tykt gress, lyng og mosetorvdekke. Mål: diameter 5,5 m, høyde 1 m. Se skisse.