Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Nordfløyen inneholder bygninger betegnet som Vesthuset, Østhuset, Forrådshuset og Bakeriet. Fløyen inneholdt i middelalderen erkebispens hall, bolig og kapell. Lensherrens bolig ble lagt til nordfløyen i 1556.
Ruin av myntverksted som er bevart i stående bygning. Verkstedet har vært i bruk i slutten av middelalderen, og er dokumenteret i flere nivåer. I dag er verksted 4 bevart in situ. Erkebispen hadd rett til å prege mynter fra 1222, uten at denne virksomheten er knyttet til disse bygningsrestene (Nordeide & Skaare 1992:16 f).
1997: Uendret. Fornminne: Steinlegging/gammel varde/røys? Fordi den tidligere registreringen mangler såpass mange opplysninger, var det vanskelig å finne det igjen. Utifra kartet er den mest sannsynlige kandidaten det som ser ut som en steinlegging eller en sammenrast gammel varde eller røys. Ca 30 meter SV for en liten knaus/kolle (synlig på kartet) og NØ for den øverste kraftstolpen 3 koter lenger opp - også ca 30-35 meter borte. I forhold til Skålevatnet ligger fornminnet ca 40 meter SØ. Fornminnet er, hvis det dreier seg om en røys sterkt utkastet. Diameter ca 3 m.
I Ø-del av forhøyningen: Fornminne 1: Steinblandet rundhaug. Nokså uklar markering unntatt i SV. Svakt avrundet profil. Forsenkning i toppartiet. Litt utrotet i Ø-siden. Gressgrodd, buskas. Mål: diameter 8 m, høyde 1 m. Kant i kant mot VSV, på forhøyningens høyeste punkt: Fornminne 2: Rundhaug av samme materiale som fornminne 1. Nokså uklart markert. Bratte sider unntatt i V og Ø. Litt uregelmessig rund. Liten grop i toppen og Ø-side. Mål: diameter 16 m, høyde 2 m. 12 m SV for fornminne 2, på en lavere avsats: Fornminne 3: Rundhaug av jord og stein. Uklart markert. Avflatet profil. Gressbevokst. Mål: diameter 8 m, høyde 0,8 m. 8 m NV for fornminne 3: Fornminne 4: En lignende rundhaug som fornminne 3. Uklart markert, avflatet profil. Gressbevokst. Mål: diameter 7 m, høyde 0,8 m. Like Ø for fornminne 1: Fornminne 5: En lav diffus forhøyning påkjørt noen få åkersteiner. Muligens en haug? Like i N-veikant ca 15 m S for samling står en gråstein ca 1 x 0,5 x 0,2 m, innripet årstallet "1772". Fr. Gaustad har sett en haug (nr 6) like V for samlingen. Her er det nå slett dyrkamark.
I Ø-enden oppe på ryggen: Fornminne 1: Rundrøys av stor og middels rundkamp. Uklart markert. Mye utrotet og glir i ett med terrengt. Sterkt overgrodd av mose. Mål: diameter 4 m, høyde 0,4 m. Kant i kant med fornminne 1 og V: Fornminne 2: Rundrøys av samme materiale og form. Kanskje enda mer utrotet og diffus. Mosegrodd. Mål: diameter 4 m, høyde 0,5 m. Det kan muligens dreie seg om en langrøys som er svært utrotet. Delet mellom rundrøysene kan være en fordypning etter utkasting.
Stort tømmernaust i 1 1/2 etasje. Naustet har grove tettvokste furustokker. De antatt eldste har dimensjoner på 33 - 40 cm. Ovale novhoder, raulandshogg, rett fals i underhogget og snau kinning i overhogget samt halsen noe over midten av tverrsnittet. Ca. 12 cm utnøver.
Bygningen er påbygget noen omfar med firkantete novhoder. I følge klassisk laftekronologi har dette trolig skjedd i siste halvdel av 1700-årene. Naustet har gam/notloft, og er utvendig målt til 11,2 x 7 meter.
Pr. d.d. er veggene uten kledning, kun deler er tildekt med stålplater. Saltak med stålplater. Naustet hadde betongsten på taket før stålplatene, men har trolig opprinnelig vært tekt med torv, og deler av veggene har vært bordkledde.
Stort bur som er dendrokronologisk datert til 1616 og 1694. Buret er sett saman av to mindre tømmerkasser, satt inntil kvarandre, under samme tak. Tømmerkasse nord er datert til 1616, mens en stokk fra stabburets søndre del er felt vinteren 1693-1694, eller noko seinare.
Midtgang og sval på den sør/austlige sida - ein går inn i rommet mellom tømmerkassene som dannar ein midtgang.
Står på 8 stabber med novstein under. To mindre stabber under midtgang. Kraftige breie gulvbord i første og andre etg. Stående kledning på hele side sør og vest, festet med nagler. To veggar har tømmer utan kledning. I midtgangen i aust er det liggande sulagt kledning. Det er 7 vinduer i bygget. Midlertidig tretrapp side vest. Lafta 3 røst med åser og sperrer. Tekt med tro, papp, platon og torv. Klokketårn på takets nordside.
Det er skrevet en bok i 2015 om gården av Gudlaug Pernille Torvik med rikt illustrerte bilder av buret.