Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bygningen har trapp utenfor den tømra kjernen, og regnes derfor som et loft. Loftet har lettbygget frontsval. I andre etasje er det svalganger på tre sider. Hvelvet overgang mellom langsvalene og bursveggene. Høyovalt tømmer, rotmål på opptil 50 cm. Tømmeret utvendig og bjelkelaget samt beitskiene er profilert med et renessanseprofil. Dendrokronologisk undersøkelse viser at tømmeret er felt vinterhalvåret 1616-1617. På gavlfronten: GHSB 1823. Planke, sannsynligvis fra en stavkirke, gjenbrukt som gulvbord i søndre langsval. Planken har not på begge sider og er profilert langs begge kanter med middelalderprofil 4a (Berg, bd.I, s. 75).
På en lavere avsats på V-siden av toppen: Fornminne: Rundrøys, avrundet profil. Klart markert, nokså tydelig i terrenget. Vid lav forsenkning i toppen (diameter 3,5 m). Bygget av bruddstein. Mosedekke og blandingsskog. Mål. diameter 10 m, høyde 1 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Grindløe.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grindløe med noen svært alderdomlige grindverksdeler. spesielt er det fleire stavar som er sprettelja i reiter. Det eksisterer flere staver som sannsynlig har samme eller tilsvarende opprinnelse fra naboløe som er demontert. Desse stavene ligg på Hardanger og Voss folkemuseum si løe på Aga.
Beskrivelse fra Bygg:
Løe med flor i kjeller. 6 gjenbrukte staver fra mellomalder.