Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bygningen er erklært automatisk fredet. Fredningen omfatter byggverkets eksteriør og interiør, inkludert veggfast inventar. Fredningen omfatter i tillegg en sikringsson på 5 meter regnet fra byggverkets synlige ytterkant, jfr. kml § 6, andre ledd.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kulturminnet består av en enkeltliggende kullgrop. Den ligger på et beite som er i ferd med å gro igjen og derfor et tett bevokst med einer og annet kratt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropa er oval, retning nord-sør. Den har voll i nedre kant, dvs i sør. Det ble med jordbor påvist et 5 cm tykt trekullag under et lag med 30-40 cm grus. Indre diameter 2 x 0,5 m, dybde 0,5 m. Ytre diameter er vanskelig å vurdere pga tett vegetasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gropa ligger i åpen furuskog, på en ca 30 m smal brink, som er svakt hellende mot sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tydelig voll i øst og noe i sør, ca 1,5 m bred. Tråkk på vollen i sør. Indre diameter 1 x 1 m. Det var vanskelig å målte ytre diameter
Det meste av tømmeret er opp gjennom tidene erstattet med nye stokker, og moderne dateringer tyder på at noen av de nåværende stokkene er rundt 200 år.
Et spesielt bygningsteknisk trekk ved kapellet er at novene på begge sider er gjennomhullet. Dette vitner om måten trehus og stabbur ble transportert på. En rein ble spent for hver stokk og dragreipet festet i hullet. Hullene på motstående side var til å trekke tau gjennom for å holde igjen i nedoverbakker. Konstruksjonsdetaljen kan tyde på at kapellet ble bygd på nåværende finsk side av grensa, og at det ble fraktet til Neiden på vinterføre.
På 1930-tallet ble det tatt initiativ til reparasjons- og vedlikeholdsarbeider. Reparasjoner ble også foretatt i 1965, i forbindelse med at kapellet igjen ble tatt i bruk som gudshus.
Steinalderlokalitet Haugen.
Funnstedet består av dyrkamark, og var under registreringen nysådd. Jorden virket til dels svart av farge i overflaten og det ble observert mye skjørbrente steiner her. Artefaktfunnene ble gjort spredt utover i jordflatas høyeste nivå bak bergryggen i SØ. Avgrensningen utover jordet ble forhindret pga. nysådd mark. Også lengre SV for lokaliteten, på jordet, ble det observert spredte skjørbrente steiner. Funn (T22890): Bipolar kjerne med retusj langs ene sidekanten 2 flintavslag, 2 kvartsavslag, herav 1 litt usikkert og 1 stykke av råflint (Pettersen 1995).
2014 ble ytterligere funn innlevert fra området på og rundt lokaliteten etter åkervandring: 2 flintavslag og 1 bit bearbeidet skifer fra selve lokalitetsflaten registrert 1995, 1 flintavslag ØNØ for lokalitetsflaten, 1 flintavslag SV for lokalitetsflaten samt 2 kvartsittavslag N for lokalitetsflaten (Haugen 2014). På bakgrunn av de nye funnene, er lokalitetsflaten utvidet i forhold til registreringen 1995. Det understrekes at avgrensingen er usikker. Et enkeltliggende flintavslag funnet ca. 50 m NØ for lokaliteten er gitt egen id.
Aktivitetsområde på noen få kvadratmeter rundt en stein. Det har opprinnelig ligget i strandkanten av vannet, men ligger nå under vann. Lokaliteten er avgrenset av følgende GPS posisjon fra vannkanten: Lokaliteten ligger ca. 30 - 40 m N for GPS: 33V 0446994 / 7284767 +/- 6 m. Lokalitet påvist av Knut Tvildal, og er lokalitet 30, i hans system. Lokalt heter neset Karsneset (ikke Kalvneset som ØK kartet bruker), og Knut Tvildal bruker Karsneset som navn. Funn fra denne skal være loggført ved Vitenskapsmuseet i Trondheim med referanse til dette.
Gravfelt, 15 m NV-SØ og 23 m SV-NØ: Lengst i N: Fornminne 1: Rund røys, 1,5 m i diameter. Steinring, noe større enn hodestore. 1 stein utenfor ring i V. Det kjennes ytterligere stein inni og under. Ser ikke varmepåvirket ut. 6 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Rund røys, 2 m i diameter. Steinring, noe større enn hodestore. Mindre markert enn fornminne 1. 14 m SV for fornminne 2: Fornminne 3: Rund røys, 1,5 m i diameter og 0,3 m høyde. Hodestore rundkamp. 2/3 er dekket av lyng og mose i N