Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfeltet med (pr. dato) 22 registrerte gravrøyser, på et N-S-gående høydedrag som har sin begynnelse i en bergtopp like N for tunet på gården Kvegjerdet. Det fortsetter i blokkrik mark som faller mot N ned mot Kvegjerdsplassen og videre nedover mot Leistadkrysset. Marka er grunnlendt med en del berg i dagen. Området fungerer som beitemark for storfe og sau, og er bevokst med gras eller lyng, med spredte innslag av furu og løvkratt. Området avgrenses i V av dyrkamark, i Ø av FV 874. Gravrøysene ligger spredt utover langs krona av høydedraget, i lavere terreng Ø for dette og videre nedover marka mot N. I tillegg er det påvist minst 2 veltede bautasteiner på området. Det er mye stein av varierende blokkstørrelse, det kan derfor finnes ytterligere kulturminner i form av lave røyser, overgrodde steinsettinger eller flatmarksgraver som har blitt oversett. Særlig mellom enkeltminne 3 og 4, 5 og 7 samt N for 7 er det steinansamlinger med til dels vanskelig tolkbar form og uklar avgrensing. Dette kan være naturlige forekomster, men det kan også skjule seg deler av utkastede røyser her. Samme forhold gjør seg gjeldende mellom enkeltminne 15 [R16 i rapport] og 16 [R17 i rapport], samt nedenfor berget som ligger V for enkeltminne 15 [R16 i rapport]. Langs grensa mot dyrkamarka i V fra enkeltminne 14 og videre sørover er det et steingjerde. Fra RI5 [har ikke geometri pr. dato] går det en krøttersti langs steingjerdet, med et klart hulvegpreg, trolig en gammel trase. Anslagsvis 50 m lang, nøyaktig lengde ble ikke målt opp. Det er også registrert 1 skålgrop inne på gravfeltet (id 214663), og det ligger flere felt med skålgroper rett sør for gravfeltet. 150 m NØ for gravfeltet, i forlengelsen av høydedraget, er funnsted for romertidsgrav med det såkalte Malvikskjoldet (id 221970). R-nummer for hver gravrøys tilsvarer registreringsnummer ved basisregistrering 30.4.2002.
Aktivitetsområde på noen få kvadratmeter rundt en stein. Det har opprinnelig ligget i strandkanten av vannet, men ligger nå under vann. Lokaliteten er avgrenset av følgende GPS posisjon fra vannkanten: Lokaliteten ligger ca. 30 - 40 m N for GPS: 33V 0446994 / 7284767 +/- 6 m. Lokalitet påvist av Knut Tvildal, og er lokalitet 30, i hans system. Lokalt heter neset Karsneset (ikke Kalvneset som ØK kartet bruker), og Knut Tvildal bruker Karsneset som navn. Funn fra denne skal være loggført ved Vitenskapsmuseet i Trondheim med referanse til dette.
Kulgrop. Tydelig og klart markert grop med voll i øst, sør og vest. Gropa er rund og bolleformet. Ca 30 cm tykt trekullag påvist med jordbor unde 10 cm løsmasser. Ytre diameter 3,5 m, indre diameter 1 m.
Kullgrop. Framstår som en svak forsenkning med voll i sør. Gropa ligger i åpent og ryddet terreng, ca 20 m nord for beite. Det ble påvist et trekullag på 5 cm under 20 cm løsmasser. Ytre diameter 2,5 m, indre diameter 1 m, dybde 0,3 m.
Aktivitetsområde yttesrt på Kalneset. Det har opprinnelig ligget i strandkanten av vannet, men ligger nå under vann. Lokaliteten er avgrenset av følgende GPS posisjon fra vannkanten: Lokaliteten ligger ca. 30 m N for GPS: 33V 0447083 / 7284796 +/- 8 m. Lokalitet påvist av Knut Tvildal, og er lokalitet 11, i hans system. Lokalt heter neset Karsneset (ikke Kalvneset som ØK kartet bruker), og Knut Tvildal bruker Karsneset som navn. Funn fra denne skal være loggført ved Vitenskapsmuseet i Trondheim med referanse til dette.
Kullgrop. Tydelig og klart markert, med voll. Noe stei i gropa i bakkant, dvs mot nord. Det ligger en stor steinblokk ca 15 m nordøst for grpåa. Det ble påvist trekull med jordbor. Ytre diameter 2,5 m, indre diameter 1 m, dybde 0,5 m
Klebersteinsbrudd. Det står igjen avtrykk etter uttak av gryter av kleber. Litt nord for bergknausen der grytemnene er tatt ut, er ett av de såkalte Skrivarbergene på Dalsida. Her har mange satt sine navnetrekk. Lokaliteten bør kartlegges mer i detalj og avgrenses. Er omtalt i Hofseth 1981 som nr 122.
Rydningsrøysfelt/fossil åker med 1 gravhaug innen feltet (reg tidligere). Rydningsrøysfelt med omlag 10-20 røyser. de er fra 3-5 m i tverrmål og ca 0,5m høye. De består av noe kantete, men også noe rund stein som er fra hodestor til knyttnevestor. Røysene ligger spredt, og dels tett innen feltet. Representerer dyrking fra jernalder/middelalder, med mulig kontinuitet opp i nyere tid. Omlag midt i feltet ligger en gravhaug som er tidligere registrert i forbindelse med ØK-regustreringen i Ringsaker kommune i 1976. Benevnt R17 i topografisk arkiv.
Rett under kraftlinje ca 20m NNØ for mast, ligger: En grop sannsynlig kullgrop. Ligger på noe flatere terreng som heller mot nordøst. Ca 15m sørvest og ovenfor myrdrag. gropa er ikke tydelig markert i terrenget, man minne om steinsig men det ble påvist kull i bunnen av gropa. I sør, under kraftlinja er nylig hogd, nå er det en åpen gate. Indre lengde: 2,2m, bredde: ca 2m. Oval nedgravning, lengde NØ-SV: ca 1,2m, bredde: ca 0,9m. Dybde: ca 0,3m.