Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Gravhaug. Rest av gravhaug temmelig klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av kuppelstein med største tverrmål 0,5 m, og grus og jord. Haugen tegner seg nå som en Ø-V-gående langrøys, hvor det dog i endene, særlig i Ø-ende, er tydelig at det dreier seg om S-skal av en stor røys. De N-lige to tredjedeler med midtpartiet er helt fjernet, unntatt bunnlaget, hvis opprinnelige kontur i plan er noe vag. På dette bunnlaget er det kastet en del åkerstein i ny tid. Haugen har trolig vært rund og hatt avrundet profil med forholdsvis bratte sider. Dekket av gresstorv. Haugresten måler 17 x 10 m, orientert Ø-V, høyde ca 2 m. Haugens opprinnelige diameter ca 20 m. Haugen kalles Penninghaugen. 4 m NØ for haugen er en Ø-V orientert haug som er en torvbevokst bergknaus hvorpå er kastet små åkerstein. Gaustad registrerte haugen som "skipshaug". Leopold Hustad opplyste i 1950 til Gaustad at det skal være funnet et sverd i haugen, sammen med båtsøm. Sakene skulle visstnok være sendt inn til Museet. Under pløying i nærheten av haugen skal det være funnet et sverd med forgylt håndtak. En del av klingen skulle være borte, men skjeftet skulle være godt. Skal være innsendt til Museet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med stolpehull og nedgravinger
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1: Stolpehull Diameter: 0,70 m. Sirkulær nedgraving bestående av mørk masse med noe kull i ytterkant.
Fornminne 1: Rundhaug, uklart markert - går i ett med terrenget. Tegner seg likevel synlig i terrenget. Flat avrundet profil. I SV en firkantet forsenkning orientert Ø-V (3,5 x 2 m, 0,5 m dyp). I toppen svak grop. Haugen synes urørt. Bare få steiner synlig i gresstorven. Gaustad omtaler steiner som kan være fra en fotkjede. Disse kunne ikke igjenfinnes. Mål: diameter 20-22 m, høyde ca 1 m (vanskelig å anslå). Kalles Badstuhaugen. Virker i nåværende skikkelse som usikkert fornminne. Inntil V-siden: Fornminne 2: Hustuft, rektangulær orientert ØNØ-VSV. Tegner seg som et svakt oppbygget platå med 1,5 m brede, 0,10 m høye voller langs langsidene. Ingen vollavgrensning i tverrendene. Mål: 8 x 5 m. Platået er i VSV 0,6 m høyt, går i ØNØ i ett med skråningen på Badstuhaugen. Udaterbar uten nærmere undersøkelse. Noen m NNV for Badstuhaugen ligger en del steiner som ifølge Gaustad er rester etter en annen haug, noe mindre (ca 6 m i diameter). Dette er en samling jordfaste stein, og det er ikke nå mulig å påvise at det er rester av en haug.
3 mulige gravrøyser ligger i utkanten av et skogholt i overgang til dyrka mark. R1: Ovalt formet røys som, med unntak av V-lige del, er tydelig avgrenset i forhold til omkringliggende terreng. Røysa synes å være lagt opp omkring noen jordfaste steinblokker. Røysa er 7,8 m lang i VSV-ØNØ-lig retning og 6,5 m bred. Høyde 1 m. I N og Ø skråner sidene på røysa i jevn bue ned mot bakken, mens ytterkanten er nærmest loddrett i S. I toppen av røysa er det en grop. Gropa er 1,8 m lang (VSV-ØNØ), 1,2 m bred og opptil 0,5 m dyp. Det vokser flere løvtrær i ytterkant av røysa. i V-lige del står det et stort grantre. I en slak helling 13,5 m NØ for R1 R2: En rund røys med diameter på 3,4 m. Høyde opptil 0,3 m. Røysa består av relativt små steiner. 1 m NNØ for R2 R3: Rund røys. Noe uklar avgrensning i S. 2,4 m i diameter og 0,35 m høy. Steinene i røysa er relativt små og er for det meste dekket av mose.
Felt med 15 strukturer, F1-15, som ble funet ved flateavdekking i åkeren helt inntil sørsiden av gården. Strukturene oppfattes som flekker av trekull og slagg blandet med leire. F1 Stolpehull som ble snittet av rapportskriveren. 62cm i tverrmål, 50cm i dybde, inneholder mengder trekull, metallslagg. 50 metallbiter, antageligvis jern, et kleberskår på 10cmx5,5cm x cm med kant og en bit kobber 1cm i tverrmål. I bunnen av gropa er det stein. gropens innhold er nesten uten laginndeling og er meget oppblandet. Gropens viser heller ikke tegn til brenning eller oppvarming. Selv om funnene tilsier at smed eller jernvinningsaktivitet har funnet sted, kan det ikke sies at gropen tilhører et jernvinningsanlegg. Rapportskriveren mener at stolpehull er en mer sannsynlig tolking av funnstedet. Trekull har blitt samlet inn til datering. F2 En 20cm fordypning, 50cm i tverrmål, delvis utgravd, 5 biter metallslagg og en metallklump ble funnet. Trekull har blitt samlet inn til datering. F3 Brannflekk på 30cm x 10cm som inneholder trekull, metallslagg og en kobberbit (1mm x 1mm.) Trekull har blitt samlet inn til datering. F4 Brannflak 30cmx40cm som inneholder trekull og metallslagg. Trekull har blitt samlet inn til datering. F5 Brannflekk 40cmx40cm som inneholder trekull og metallslagg. Slagget er blåfarget og ble samlet inn. Trekull har blitt samlet inn til datering. F6 Brannflekk 30cmx30cm som inneholder trekull og slagg med lysegrønn farge. Trekull har blitt samlet inn til datering. F7 Brannflekk 40cmx40cm som inneholder trekull og slagg. Trekull har blitt samlet inn til datering. F8 Brannflekk 20cmx30cm som inneholder trekull og slagg. Trekull har blitt samlet inn til datering. F9 Brannflekk 10cmx30cm som inneholder trekull og slagg. Trekull har blitt samlet inn til datering. F10 Brannflekk 60cmx1m som inneholder trekull og med et lysegrønn farge slagg. Trekull har blitt samlet inn til datering. F11 Brannflekk 15cmx15cm som inneholder trekull, 1 metallbit og slagg. Trekull har blitt samlet inn til datering. F12 Brannflekk 1,5mx40cm, avdelt av en moderne grøft. Inneholder trekull og 3 slaggbiter. Trekull har blitt samlet inn til datering. F13 Brannflekk 40cmx40cm som inneholder trekull, en metall tang (jern?) og slagg. Trekull har blitt samlet inn til datering. F14 Kullflekk 30cmx40cm, svært oppløyd og oppblandet med leire og grus. Trekull har blitt samlet inn til datering. F15 Brannflekk 20cmx40cm svært oppløyet og oppblandet med leire og grus. Det var ikke mulig å samle inn trekull til prøve. F16 Kullflekk 30cmx40cm svært oppløyet og oppblandet med leire og grus. Trekull har blitt samlet inn til datering. (F14, 15 og 16 er i motsetning til F1-F13 ikke mer enn kullflekker i bakken.) Løsfunn: det ble i tilleggg funnet en 8cmx10cmx3cm stor jernblokk fra pløyelaget ved gården.
Jernutvinningsanlegg. En lav, nærmest unnselig forhøyning bestående av en burgunderrød farget masse iblandet tappeslagg og små biter av ovnforing. Diameter ca. 2 m, høyde 0,2 m. INV er det et hakk hvor det tidligere har blitt gravd litt. Det var dette som gjorde undertegnede oppmerksom på strukturen. "Slagghaugen" er ellers bevokst med reinmose, noe gress, tyttebærlyng og en einernusk.
R1: Bogestelle nedgravd i N-lige del av grustopp. I NØ-lige ytterkant av gopa er det lagt opp en liten tørrmur bestående av et par skift heller. Selve muren er 1,4 m lang (NV-SØ), ca. 0,4 m bred og 0,2 m høy. Gropa i sin helhet er 2,5 m lang (NØ-SV), 1,5 m bred og 0,5 m dyp. Gropa er bevokst med gress, bærlyng og dvergbjørk. En stein som ligger nede i gropa kan ha falt ned fra muren. Bogestellet ligger drøyt 25 m fra eldre strandlinje i NNV. Fra bogestellet er det utsikt til deler av Nordre Syndin og diverse fjell i NV, til lier med støls- og hytteområder i N, via Ø til SØ og til bogestellet i R2. Ca. 110 m ØSØ for R1 R2: Mulig bogestelle. På S-sida av en jordfast stein, som ligger i N-hellinga på en grusrygg, er det en grop som synes å være gravd ut av mennesker. Sett i sammenheng med R1 er det derfor nærliggende å tro at denne strukturen også har vært brukt som bogestelle. Den jordfaste steinen danner en 1,5 m lang vegg (VNV-ØSØ) i nedkant av gropa. Gropa er ca. 2 m bred (VNV-ØSØ) og 1,5 m lang. Den har nok vært større; bakken ovenfor er på sig ned i gropa. I og rundt gropa vokser det einer, dvergbjørk, gress og bærlyng. Fra gropa ser en bl.a. R1 (R2 er ikke registrert tidligere.