Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Rundhaug, noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Svært utoverkastet, i toppen er det 3 store groper. Noe bratte sider. Rygget av jord og stein ("jordblandet røys"). Rester av flere revehi. Bevokst med gran, unge lauvtrær, mose og gress. Mål: diameter ca 14 m, høyde 1,5-2 m.
Bølebåen ble mudra vekk i 1959 og det ble da avdekket et stort fartøy fra middelalder her. Båtdeler ligger spredt rundt i området i tillegg til flere andre enkeltminner.
Samling fornminner bestående av to gravrøyser: Fornminne: To rundrøyser, uklart markerte og utydelige i terrenget. Bygget av steiner med dekke av mose- og gresstorv. Den Ø-lige er svært rasert, har flat profil med meget ujevn overflate. I gropene sees stein. Den V-lige har avrundet, lav profil, men også denne virker ødelagt. Størrelser og nøyaktig form er vanskelig å anslå. Mål: diameter 8 - 10 m, høyde 0,7 - 1 m. Påvist av eieren av Gjørvsjøen. Ifølge ham har røysene visstnok vært brukt som fyllmasser o.a. Må sees i sammenheng med haugene og røysene i registreringsnr 1073, F 8 R10-12, 14-15, på samme bruk. Av karttekniske grunner registrert hver for seg.
R1: Grophus. Menneskeskapt struktur formet som en grop med markert og relativt stor voll rundt hele. Avgrensningen mot tilgrensende terreng er allikevelnoe diffus i Ø. Ytre diameter 9,5 m, indre diameter 4 m. Høyden på vollen er ca. 0,7 m. Gropa er på 0,6 m dyp. I gropa vokser det en liten einerbusk og noe dvergbjørk i en klynge. Strukturen er ellers bevokst med gress og reinmose. I Helge Braathens rapport (1982) beskrives et prøvestikk som ble tatt i strukturen. Prøvestikket viste "kullblandet, svart matjord. Ett flintavslag med kraftig knusespor ble funnet i stikket." (1982:7). Disse opplysningene, samt strukturens form, kan tyde på at strukturen er spor etter et grophus fra steinalderen. Braathen har tidligere tolket den som "gammetuft" eller gravhaug med plyndringsgrop. Strukturen synes å ligge såpass utsatt til for vær og vind, og å bestå av finkornete løsmasser, så undertegnede valgte å ikke ta et nytt prøvestikk for evt. å få klarhet i tolkningsspørsmålet. 20 m SSØ for R1 R2: Gravhaug med fotgrøft. Diameter 10 m. Fotgrøfta, som er kraftigst markert på Ø-sida av haugen, er opptil 1 m bred. På V-sida av haugen er fotgrøfta mindre tydelig, og det er mulig den sammenfaller med et dyretråkk som går der. Målt fra bunnen av forgrøfta er haugen 1,3 m høy. Gravhaugen er bevokst med lave einerbusker, dvergbjørk, gress, reinmose og forskjellige typer lyng. P.g.a. vegetasjonen er den noe mindre iøynefallende ennn R1.
R1: Kullgrop med lengderetning NV-SØ 4,8 m lang og 4,1 m bred. Dybde 0,9 m. Devokst med vierkjerr og einerbusker. 8 m SØ for R1 R2: Rundt kullgrop med diameter 4,5 m. Dybde 0,6 m. Antydning til voll i SØ. Igropa vokser det tett med vierkjerr og einerbusker. På SØ-siden av gropa går det et tråkk/en sti tett innpå. 10 m S for R2 R3: Kullgrop med lengderetning NØ-SV. 2,8 m lang og 2,5 m bred (indre mål). Dybde 0,7 m. Antydning til voll i SØ. Vollen er ca. 2 m bred. I gropa vokser det tett med vierkjerr og einerbusker. ART, UTSTREKNING De tre kullgropene ligger innenfor et område som måler snaut 15 m Ø-V og 30 m N-S.
I et lite søkk ved den NV-lige foten av en grusrygg, og mellom to veier (se orienteringsoppgaven): X1: Kullgropa ses i dag kun som et lite søkk i terreng. Torleif Kårstad kan imidlertid huske den som tydligere markert, og det finnes fortsatt kull i den. Søkket har raktangulær form med lengderetning NNV-SSØ. Lengden er 3,5 m og bredden 2,9 m. Dybde 0,45 m. Det vokser gress og litt vier i og rundt kullgropa. I S går en eldre stølsveg kant i kant med gropa. Vegen som brukes i dag ligger like N for gropa. Det kan mao. tenkes at kullgropa har blitt fylt med masse i forbindelse med vegarbeide. På en tørr grusrygg 25 m SØ for X1 R1: Kullgrop som ses som et kvadratisk søkk i terrenget. Tverrmål 2,8 m, dybde 0,35 m. Denne kan synes å være delvis gjenfylt som X1, men er allikevel mer markert i forhold til terrenget omkring. Det vokser gress i gropa og einerbusker tett innpå.
Torleif Kårstad kunne fortelle at 2 groper ble slettet da han arbeidet med bulldoser på jordet på stølen en gang på 1960-tallet. På grunnlag av andre registrerte fornminner i området er det grunn til å tro at gropene var kullgroper. Kårstad pekte ut den omtrentlige beliggenheten til gropene
På en smal SSØ-NNV-lig gående grusrygg: R1: Kullgrop med antydning til voll i S. Indre tverrmål er 3,1 x 2,7 m, med lengderetning Ø-V. Dybde - ikke notert. I gropa vokser det dvergbjørk, bærlyng og en einerbusk.
Fornminne: Gravhaug, uregelmessig rund. Uklart markert, da den ligger på en knaus, men forholdsvis tydelig i terrenget. Bygget av sand og kuppelstein. Ujevn overflate, muligens etter tidligere graving. Dekket av tett mose- og gresstorv. Mål: Tverrmål ca 7 m, høyde ca 0,6 m.