Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
R1: Gravrøys med noe uklar avgrensning ettersom terrenget heller i flere retninger og flere steiner har glidd nedover. Røysa er ikke iblandet jord og steinene, som er av skifer og har hellelignede form, ligger svært løst. Røysa er mao. sårbar for evt. ferdsel. Formen er nå tilnærmelsesvis oval; røysa er opptil 16 m lang og 12-13 m bred. Høyden er noe uviss, men på toppen er det et minst 1 m tykt lag stein. Størrelsen på steinene varierer; en av de største steinene måler 1 x 0,8 x 0,1 m, og en av de minste måler 0,2 x 0,2 x 0,1 m. Røysa er flat på toppen. På toppen av røysa vokser det et stort grantre som brer de nederste greinene godt utover deler av røysa. I V-lige del vokser det noen bjørketrær. Ellers er røysa med moser og bærlyng. I NØ-lige ytterkant har det stått et furutre som har gått over ende. I fallet har treet revet om noe stein. Hadde det ikke vært for vegetasjonen i området ville antakelig røysa vært godt synlig fra Slidrefjorden. 2,5 m NNV for NV-lig del av R1: R2: Ulvestue som er dannet av bergvegger og en tørrmurt steinvegg. Gropa er tilnærmelsesvis rund og har en diameter på 3,8 m. Den oppmurte veggen danner NØ-veggen i gropa, og er lagt opp i et søkk mellom vegger som dannes av berget. Tørrmurarbeidet er ca. 2 m bredt og 2 m høyt. Noen steder er det groper i murverket hvor steinene har rast ut. Bunnen i gropa er mer eller mindre dekket av løse steiner hvorpå det har bygget seg opp et mosegrodd torvlag. Muren er ikke synlig fra utsiden (fra fjorden) da den er fullstendig tilgrodd av mose og bærlyng. Det er også mulig at det er lagt opp en jordkappe inntil muren på denne siden. Fra innsiden er det imidlertid mulig å se over kanten til fjorden og motstående dalside. Høyden på de naturlige dannete veggene varierer mellom 2,8 m i NV, ca. 2 m i SV og 3,5 m i SØ. Nede i gropa vokser det et bjørketre og et grantre.
Gravrøys med noe uklar avgrensing i S og V. Diameter ca. 7 m. Høyden varierer og kommer oppimot 1 m (i Ø). I midten av røysa er det en 0,4 m dyp grop med en diameter på 1,8 m. En god del stein synes å være fjærnet fra røysa. Det ligger steiner spredt i utkanten av røysa, i Ø-lige del av røysa har steiner blitt lagt opp i en varde, og det er trolig steiner fra røysa som er brukt i et par bålplasser i nærheten av røysa.
Gravhaugen var tett bevokst med buskas og løvtrær, brennesle og haøyt gress da registreringen fant sted. Målene er derfor svert omtrentlige. Gravhaugen har en diameter på 16-17 m. Høyden er muligens helt opptil 4 m. I Ø-lige del er det et søkk i ytterkant av haugen. Tvers over haugen, i NV-SØ-lig retning og litt Ø for haugens midtpunkt, er det reist et gjerde. I N er det lagt opp et steingjerde kant i kant med haugen. Inntil og på haugen er det lagt noe skrot; bl.a. en gammel bensintank (?) og en motor tilhørende et kjøretøy.
Gravhaug med en diameter på 14 m. Høyden i overkant i det hellende terrenget er ca. 1,5 m, mens den i nedkant kan være en 3-4 m høy. På toppen av haugen ligger det en stor helleformet stein samt en samling mindre steiner. Dette er trolig en stein som er rydda fra åkeren. I NV-lige del av haugen vokser det et stort bjørketre. Haugen er eller tett bevokst med buskas, og avgrensningen er derfor usikker. I V er det pløyd nærmest kant i kant med haugen, og jorda er bearbeidet tett innpå haugen også i N og S.
Ved begge gravhaugene skal det tidligere ha vært skutt på blink. Enkelte inngrep og skader kan ha sammenheng med dette. R1: Gravhaug med noe uklar avgrensning i S. Diameter oppimot 17 m. Høyde i overkant av haugen (i det hellende terreng) ca. 2 m. I nedkant (i S) ser gravhaugen betydelig høyere ut. I tåppen av haugen er det et søkk. N-lige ytterkant av søkket befinner seg 6 m S for haugens N-lige ytterkant. Søkket strekker sag 8 m S-over og er opptil 3,7 m bredt. I nedkant av haugen ligger det en del stein. Dette kan være rydningsstein eller stein som er fjernet fra haugen da søkket i toppen ble gravd ut. Haugen synes å bestå av en blanding av jord og stein. I SØ-lige ytterkant vokser et stort grantre. Grenene brer seg utover en stor del av haugen. Her er haugen bar for vegetasjon og overflaten er ugjevn og ruglete; en del jordmasse må være borte. Kanskje dette skyldes at beitedyr legger seg i skyggen av treet og slik forårsaker erosjon? Haugen for øvrig er kledt med gress og noe brennesle. I S-lige ytterkant av haugen er det satt opp et gjerde. R2: Gravhaug med uklar avgrensning. Diameteren er et sted mellom 11 og 20 m. Høyden målt i overkant av haugen (i N) er ca. 1,2 m. I nedkant (iS) ser gravhaugen betydelig høyere ut. I NØ-lige del av haugen vokser det et stort furutre og flere løvtrær. Som ved R1 er det bart under det store treet. Det er også satt opp en metallbeholder her - trolig en slags forautomat. Flere steder er det spor av dyretråkk. Haugens overflate er ujevn, og i S ser det ut som om mye masse er fjernet. Litt S for haugen er det lagt opp en tørrmur av stein. Den skal ha blitt bygget i forbindelse med skyteaktiviteten på stedet.
To gravrøyser. I NØ på kolle i terrenget: Fornminne 1: Rest/bunnlaget av gravrøys, trolig rund. Uklart markert og utydelig i terrenget. Bygget av kuppelstein. Ujevn overflate. I SØ-side står en lysstolpe. Mål: diameter ca 9 m, høyde 0,5 - 0,8 m. Muligens noe usikkert fornminne. 25 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Rund gravrøys, til dels klart markert og til dels tydelig i terrenget. Avrundet form, med avflatet topp. Bygget av kuppelstein med jord. I sentrum en grunn grop med diameter ca 1,5 m, som munner ut i NV-side. NV-side trues av utrasing mot veien. Gresstorv. Mål: diameter 8-9 m, høyde 0,5 - 1,2 m.
Felt med minst 50 rydningsrøyser. Røysenes størrelse, størrelsen på steinene i de enkelte røysene og graden av vegestasjonsdekke varierer. Feltet er mao. uensartet og røysene kan være lagt opp gjennom et langt tidsrom. I en av røysene er det en stor steinhelle med to jernbolter i - muligens bygningsmateriale fra nyere tid. Langs eiendomsgrensa til g.nr. 32/2, og markslagsgrensa til skogen i N, er det også lagt stein som tydeligvis har blitt rydda fra beiteområdet. Koordinater som avgrenser feltet: NØ-hjørnet: 0496085/6777962 SØ-hjørnet: 0496068/6777891 VN-hjørnet: 0495818/6778041 SV-hjørnet: 0495802/6777989
Kullgrop/frangstgrop. Rund grop, godt markert i terrenget. Diameter 3,3 m, dybde 0,8 m. I S-lige ytterkant står det en granstubbe. Ellers er gropa dekket av gress og på bunne vokser det Tyrihjelm. Det ble ikke søkt etter kull med jordbor, og det ble ikke funnet kull ved hjelp av graveskje. Tolkningen av gropa som kullgrop eller fangstgrop står derfor åpen, selv om det er nærliggende å tro at det er en kullgrop.
Beskrivelse 1935: "Av anna nytt kann eg nemne at Anders Løkje, fortalde at rettupp for Løkje, uppe på høgåsen, er det mange veldige bronsealdersgravhaugar." 1969: Gravrøys: 10-12m i tverrmål, noe uregelmessig av form, lav, kanskje noe utkastet. Påvist for W. Slomann av Marie Ringsaker, søster av gårdens eier. 2002:Uregelmessig formet røys. Uklar avgresning da det ligger flere steiner enkeltvis i ytterkant av strukturen. Diameteren synes imidlertid å være omtrent 9 m, høyden omkring 0,5 m. Overflaten er ujevn med lommer med jord mellom steinene. Flere steder viste det seg allikevel å være mindre steiner under jordlagene. Røysa er dekket med en del mose , reinmose, bær- og røsslyng. Noen bjørketrær og en stor fran vokser på røysa.
I et søkk mellom lia i N og en høy veiskråning på siden av E16 i S: Gravrøys. Jordblandet røys med diameter 14 m, høyde 2 m. Oppå røysa og nedover S-sida ligger det en del bar stein som ser ut til å være rydningsstein som har blitt lagt på røysa i nyere tid. I N-lige del av røysa vokser det en stor, flerstammet bjørk. Ellers vokser det noe seljekratt, villnyperoser og bl.a. markblomster på røysa. I N og Ø er jorda dyrket opp tett innpå røysa. Litt V for røysa går det en dreneringsgrøft/bekk.