Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravhaug med noe uklar avgrensning i nedkant i det hellende terrenget. Diameter ca. 16 m. Høyden målt i overkant av haugen er 1,7 m, men nedenfra ser den betydelig høyere ut. I toppen av haugen er det en grop. Gropa er ca. 5 m i diameter, 1,4 m dyp i forhold til øvre nivå i N og 0,6 m dyp i forholdt til øvre del av haugen i S for gropa. Gropa er helt uten vegetasjon. Restene av en gapahuk lå i gropa, men den ansvarlige var allerede i gang med å rydde dette unna. I SV er det lagt noen steiner på haugen. Det vokser bjørketrær flere steder på haugen, ellers er den kledt med gress og brennesle.
R1: Godt markert kullgrop med tydelig voll i NØ-lige halvdel (=nedsida i det hellende terrenget). Indre diameter 5 m, dybde 1,3 m. Vollen som legger som en sigdformet forhøyning rundt gropa synes å ha en bredde på opptil 3 m, og er oppimot 1 m høy. Avgrensningen av vollen er imidlertid noe usikker da den glir jevnt over terrenget rundt. Bunnen i kullgropa har tilnærmelsesvis rektangulær form (orientert med lengderetning NV-SØ). På vollen og sidene i gropa står det 4 store granstubber. Gropa er ellers bevokst med gress, bærlyng og små bregner. En del av en tømmerstokk og noe kvist ligger i gropa. 11,5 m ØSØ for R1 R2: Kullgrop med antydning til voll i NØ-lige del. Ytre diameter 4,3 m, indre diameter 3,3 m, dybde 0,5 m. I V-lige del av gropa står det en stor granstubbe. Gropa er ellers bevokst med bl.a. bringebærkratt, små bregner og gress. Det ligger en del kvist i gropa. UTM-koordinater: 0499065/6778938. 43 m VNV for R1 R3: Kullgrop gravd ut inntil en jordfast stein. Steinen danner den NØ-lige veggen i gropa og steinveggen er ca. 1,6 m lang. Det er antydning til voller på sidene av steinblokka. Selve gropa måler 1,3 m i NØ-SV-lig retning og 2,3 m i NV-SØ-lig retning. Dybden er 0,6 m. Gropa er bevokst med storkenebb, gress og bærlyng. Mye kvist er lagt oppi og inntil gropa. UTM-koordinater: 0499002/6778951. 27,5 m VNV for R3 R4: Lite synlig kullgrop gravd ut inntil en jordfast stein. Steinen danner den NØ-lige veggen i gropa og steinveggen er 0,8 m lang. På NV- og SØ-siden av gropa er det antydning til 1 m brede voller. Selve gropa er 1,3 m bred, målt innved steinen, og ca. 1,5 m lang i NØ-SV-lig retning. Bredden smalner av fra steinen og oppover hellinga. Dette kan tyde på betydelig jordsig ned i gropa. Gropa er 0,4 m dyp. I N-lig del vokser det lite grantre. UTM-koordinater: 0498973/6778954 5 m NNØ for R2 R5: Rest av kullgrop i veiskjæring. I jordprofilen i veiskjæringa på V-sida av tømmerveien (som går i NV-SØ-lig retning), ses sporene av en kullgrop. Det kullholdige laget i profilen er drøyt 5 m langt og opptil 0,6 m tykt. Det finnes til dels store biter av trekull i massene. Massene i vegskjæringa er svært løse og synes å rase ut lett. Marit Kvåle skal ha sett 7 kullgroper i området, men det ble kunn registrert 5 stykker. ART, UTSTREKNING Omtrentlig beregning: Kullgropene befinner seg innenfor et område som er ca 100 m langt i Ø-V-lig retinig og er 30 m bredt.
Rester av en kullgrop befinner seg på brinken i ei lita helling. Kullgropa er gjennomskåret av en skogsbilvei som går i NNØ-SSV-lig retning gjennom kullgropa. Kullgropa er synlig i jordprofilene i vegskjeringene på begge sider av veien, og det er en god del kull i veibanen. Veibredden mellom skjæringene er ca. 3,2 m. Mens profilen på V-sida av veien ser ut til å representere strukturens ytterkant, viser en tykkere profil på Ø-sida at mer av kullgropa er bevart på den siden av veien. I veien lengderetning måler den Ø-lige profilen av gropa 9,5 m. (Dette er et minstemåle for gropas opprinnelige diameter). Midt på ser profilen slik ut: Under et 7 cm tykt torv og humuslag følger et 18 cm tykt lag bestående av svartbrun, kullblandet silt. Deretter følger et ca. 5 cm tykt, svart lag med trekull iblandet silt. Så kommer steril jord i form av et utvaskningslag. På restene av ropa Ø for veien vokser det flere store trær, både gran, bjørk og en særdeles stor furu. Ellers er den dekket av bærlyng.
Samling, to gravrøyser. I NV, på forhøyning i terrenget: Fornminne 1: Rund gravrøys noe uklart markert og utydelig i terrenget pga meget tett løvkratt. Avrundet form. Bygget av kuppelstein. Noe ujevn overflate pga tuedannelser. I toppen, en grunn grop. Ellers markert etter graving/utkasting i NØ-del av toppen (grop med diameter 2-3 m). Gressdekke med til dels tett løvkratt. Mål: diameter 11 m, høyde 0,9 m. Ca 6 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Lignende gravrøys, klarere markert og tydeligere i terrenget. Bygget av kuppelstein. I toppen en forsenkning (diameter 1 m, dybde 0,7 m), hvori sees stein. Da 1/3 på 205/1 fjernet ved nyrydding i 1975 (? 1974). Gresstorv. Mål: diameter 13 m, høyde 1,2 m. NØ-lige 2/3 av røys 1 ligger på 205/2, resten av den og nr 2 ligger på 205/1.
En noe uregelmessig, men tilnærmelsesvis rundt formet og grunn grop. Diameter 3,2 m, dybde 0,5 m. Ingen antydning til voll. En skogsbilvei går kant i kant med eller skjærer gjennom V-lige ytterkant av gropa. Gropa kan muligens ha blitt fylt med masse under veibyggingen. Det ble ikke funnet kull i gropa og tolkningen er usikker. Kanskje er det spor etter et gammelt rotvelt. Det ble imidlertid kun brukt graveskje og ikke jorbor under letingen av kull.
1971: På toppen her ligger sørgelige rester av en gravrøys. Mål: SV-NØ 30x25m. Den ligger mot brinken mot vest og er ikke lite utkastet, så høyde er ikke målbar. I nordre del kan det se ut til at man en eller annen gang har plassert et hus, men til hvilket formål er vanskelig å gjette, da ingen "veier" vites å ha gått her. Praktfull utsikt hvis noe blir hugget til mot både Østre og Vestre Slidre og nordover til Vang og Jotunheimen. 2002: Mulig bygdeborg: Struktur bestående av en noe ujevn formet ramme av stein. Rammen er dannet av stein som for en stor del er lagt hulter til bulter, nesten som i en rydningsrøys. Strukturen er opptil 22 m lang i NØ-SV-lig retning og ca. 18 m bred. Med tanke på at murene trolig har vært høyere og at en del av steinene er utrast materiale er formen tilnærmelsesvis rektangulær. Denne formen er tydligst på flaten innenfor steinmurene, selv om kantene er ujevne også her og det ligger stein spredt utover flaten. Flaten er opptil 10 m bred i NØ-SØ-lig retning og 12 m lang. Tykkelsen på muren varierer mellom å være 1,5 på det smaleste og ca. 7 m bred. Det bredeste partiet, som danner den SV-lige delen, ligger i overgangen til hellende terreng, og steinmassen ligger nedover i skråningen. Høyden er her ca. 2 m. For øverig er murene relativt lave - ca. 0,3 m høye, men i V er den opptil 0,8 m høy. Hjørnet i S er markert med en røyslignenede struktur med en diameter på 3 m. Se vedlagte skisse. Wenke Slomann har tolket strukturen som en utkast gravrøys (innberetning 1971) ART, UTSTREKNING: Ca. 22x18 m
1938:Muligens to gravhauger vest for gården nede på jordet. Den nordligste viser seg bare som en forhøyning i åkeren. Den er ikke 1m høy. Den andre ligger ca 75m lengre syd og er nesten overdekket med rydningsstein. 2002: Gravhaug med en diameter rundt 14 m. Høyden er oppimot 4 m. I N og NV er det lagt opp vikelige store steinmasser inntil haugen. Det vokser flere løvtrær på gravhaugen. Under registreringen var haugen også dekket med høyt gress, geiterams og brennesle. I NØ går det traktorhjulspor tett innpå haugen.
HAUSÅKER, gnr. 42 Hausåker (Slidre sogn).Eldste omtale av en kirke på (gnr. 42) Hausåker er i 1328 (ecclesia de Ausagri, PN 24), og sognet nevnes i 1395 (Hauksaker sogn, DN V:367). Kirken er ikke nevnt seinere i middelalderen eller i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620 (St.S. 157ff), så trolig var den blitt ble lagt ned på 1400- eller 1500-tallet, blant annet som følge av befolkningsnedgang, prestemangel og inntektssvikt for Kirken etter de mange pestbølgene i andre halvdel av 1300-tallet. Hausåkergårdene ligger rundt 2 kilometer nord for Slidre kirke på østsida av Slidrefjorden. Kirketuften er fortsatt synlig selv om våningshuset på Hausåker er bygd delvis inn over den. I hagen blir det tidvis funnet menneskebein, og ennå på begynnelsen av 1800-tallet stod det fortsatt et beinhus nederst i hagen hvor man kastet inn bein som ble funnet ved hagearbeid (Jahnsen 1983:80). I 1743 var kirken kun tradisjon: «Paa Hunsager een udeng til Slidre præstegaard, siges ogsaa at have staaet en kierke (…) av hvilken dog ingen synderlig levninger findes» (Røgeberg 2004:285). Rundt 1620 lå (44/9) Nørre Hausåker som ødegård under Slidre prestegård (St.S. 160), hvilket klart antyder at Nørre Hausåker tidligere var prestebol for presten på Hausåker. Nørre Hausåker kaltes i matrikkelen Prestegården (NG 284). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert 12.11.13).
Fornminne: Oval gravhaug, orientert VSV-ØNØ. Til dels klart markert, tydelig i terrenget. Bygget mest utelukkende av jord, iblandet enkelte kuppel. Formen noe utydelig pga ødeleggelse i begge ender av haugen. På toppen av haugen påkjørt 6-7 større kuppelsteiner. Hauen ellers noe avflatet i Ø-delen. Gresstorvdekke med et par mindre einerbusker på haugens V-lige del. Mål: lengde ca 11 m, bredde ca 6 m, høyde 1-1,4 m.
1972: Lengst i N: 1. Røys av rundkamp, senere påkjørt åkerstein, derav uryddig overflate. Inngravning i V, l 2m. Mål: D 4m, h 1m. 2m mot S: 2. Gravrøys av rundkamp. Uklart markert mot Ø og N, klarere mot S og V. Overflaten omrotet. Mål: D 4m, h 0,4m. 5m SV for 2: 3. Toppet rundhaug (Kjempehaug). Lokalitetsnavn er "Lysthaugen". Klart markert i N, V og S, uklart mot V. Sjaktformet inngravning (krater) i haugen V, br 6m, dybde 3,5m, l 7m. Mål: D ca 25m, h 3,5m, h fra V 5,5m, h fra Ø-kant 3m. 2m S for 3: 4. Røys. Inntil V-kant av stor, jordfast stein. Sirkelformet fordypning i N halvdel, tvm 2m, dybde 0,3m. Enkelte større stein stikker opp i dagen. Mål: D 7m, h 0,5m. 3m V for 4: 5. Røys. Usikkert fornminne. Uklart markert, langaktig forhøyning mellom to større, jordfaste steiner. Mål: L 4m, br 2m, h 0,2m. 2002: R1: Gravhaug kalt "Lysthaugen". Avgrensningen er uklar mot V. Haugen er tidligere målt til å ha en diameter på 25 m, og et høydemål som varierer fra 3 m (i Ø9 og 5,5 m (i V). Oppå haugen er det et søkk. Søkket strekker seg fra midten av haugen til kanten i VNV. Søkket er 2,5 m bredt på det bredeste og 5,5 m langt. I V er det et spor etter et større inngrep: hakket i haugens side er 6 m bredt, opptil 3,5 m dyp og strekker seg fra foten og nesten helt opp. Det vokser mange store trær på haugen, for det meste bjørk og osp. I N og NØ er jorda dyrka opp tett innpå haugen. 9 m NNØ for R1 R2: Mulig gravrøys. Steinrøys med uklar avgrensning. På tidspunktet for registreringen var den nærmest overgrodd av bringebærkratt, brennesle og små grantrær. Røysa synes imidlertid å være tilnærmelsesvis rund med en diameter på 6 m. I S stikker det en 4 m lang arm av stein ut fra røysa. Armen er opptid 1,6 m bred. Dette er trolig stein som er lagt til side i forbindelse med rydding av jordet. Høyden på røysa ble i V målt drøye 1,5 m. Rundt røysa vokser det store trær. En kan ikke se bort i fra at røysa er en rydningsrøys. I 1972 ble det registrert ytterligere 3 røyser i dette området (UO Vegplanarkiv 0-25/75). Disse ble ikke gjenfunnet.