Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Noe avlang kullgrop. 2,5 lang NNØ-SSV og 2 m bred. Dybde 0,6 m. Dvergbjørk og en liten einerbusk brer seg utover gropa slik at den ikke er helt lett å oppdage selv fra stien som går helt innpå gropa.
Fangstannlegg for rein bestående av minst 3 fangstgraver, 1 ledegjerde og 4 bogesteller. 2 av fangstgravene har rast sammen. Samtlige strukturer er lagt opp av stein i en steinmur. Midt i en sti markert med varder: R1: Godt bevart fangstgrav. Rektangulær grav med loddrettem tørrmurte vegger. Åpningen måler ca. 0,75 x 1,4 m med lengderetning ØSØ-VNV (indre mål). På hjørnet i NØ er det bygget opp en liten varde. 3 m S for R1 R2: Sammenrast fangstgrav. Ser deler av murverket i N og Ø, mens S- og V-veggen synes å ha falt med og inn i grava. Størrelsen ser ut til å ha vært som ved R1 og grava er orientert samme vei. Mellom R1 og R3 Mulig bogstelle. Mellom de to fangstgravene R1 og R3 er det lagt opp 2 parallelt gående murer. Murene går fra hjørne til hjørne mellom gravene (fra SV-hjørnet på R1 til NV-hjørnet på R2, og fra SØ hjørnet på R1 til NØ-hjørnet på R2). Avstanden mellom murene er fra 1,2 til 1,4 m bred. Høyden er ca. 0,7 m. I rommet mellom murene ligger det noe stein som antakelig har falt ned fra murene. NØ-enden befinner seg 1,6 m SV for det SV-lige hjørnet på R2 R4: Ledegjerde dannet av en minst 23 m lang steinstreng som snor seg i SV-lig retning. Bredden er mellom 0,4 og 0,6 m, høyden opptil 0,6 m. Fra det NØ-lige hjørnet på R1 er det også antydning til at det er lagt opp, eller snarere "til side", en lang murligninde struktur. Strukturen går i NV-lig retning fra fangstgropa og danner således en traktform sammen med den andre steinstrengen. Tolkningen av denne siste strukturen er allikevel usikker fordi "muren" ikke bygger i høyden og således ikke er noen sperre. Kanskje har stein blitt lempa til side for å lage stien bedre i denne delen av ura. 34 m VNV for R1 R5: Bogstelle. Gropa bak den krumme muren måler ca. 4 x 2 m med langderetning NV-SØ. UTM-koordinater: 0485287/6759483. 4,5 m SV for R5 R6: Sammenrast fangstgrav. Kan fortsatt se de øverste omfara av murverk, av loddrette vegger, i ØNØ og SSØ. Grava er fylt med stein, men dybden kunne måles til minst 1,6 m. Størrelsen på åpningen er ukjent. 4,5 m S for R6 R7: Bogstelle dannet av en rett, 0,6 m høy og 1,5 m lang mur. Muren strekker seg i NNØ-SSV-lig retning og i S-enden er den lagt inntil en stein som fungerer som en forlengelse av muren. Inklusive steinen er muren 2 m lang. UTM-koordinater: 0485282/6759473 34 m NV for R6 R8: Bogstelle dannet av en krum, eller nesten vinkelformet mur. Ø-veggen er ca. 1,8 m lang og S-veggen 2 m lang. Muren er ca. 1 m høy. I N avgrenses bogstellet av en stor stein. Steinen hindrer utsyn N-over. På steinen er det reist en varde. UTM-koordinater: 0485265/6759511. Det skal finnes flere bogesteller i området. ART UTSTREKNING Omtrent 80 m N-S og 70 m Ø-V.
I et bratt parti i lia, grensende til en loddrett bergvegg i Ø: R1: Fangstgrop gravd ut inntil en bergvegg og dels tørrmurt. Berget danner den Ø-lige veggen i gropa. Høyden på denne veggen er 2,6 m. Ellers er gropa 1,5 m dyp. Tørrmuren finnes i S og V og er lagt opp av kantete blokker. De murte veggene er loddrette, men har kommet noe i sig. I N-veggen er det noe stein, men den veggen består for det meste av jord. Formen på gropa er firkantet og tverrmålene 2,4 x 2,4 m. Det vokser tett med einerbusker på kanten av gropa. I NØ står det to bjørketrær og et stort seljekratt brer greinene innover gropa og skjuler den. Gropa er kun synlig når man står helt innpå den. ca. 75 m VNV for R1 R2: Fangstgrop med mulig voll i S. Formen er oval til rektangulær med lengderetning N-S. Lengde inklusive voll 6 m, uten voll 4 m, bredde oppimot 3 m. Gropa kan ha vært smalere, kanskje ned mot 2 m bred. Det ser nemlig ut som en del stein har rast ut fra Ø-sida og ned i gropa. Deler av gropa kan ha vært bygget av stein, men det er langt fra så tydelig som ved R1. Veggene er tilnærmelsesvis loddrette og gropa er 1,8 m dyp. Bunnflaten er rektangulær og måler 1,7 m N-S x 0,9 m. På kanten av fangstgropa vokser det noen einerbusker. I gropa vokser det gress og mose. På Ø-siden av gropa går det en sti/dyretråkk helt innpå gropa.
R1: Bu, trolig jakt- og eller fiskebu. Bygget opp av stien lagt i tørrmur. Murene er bevart i en høyde på opptil 1,3 m. Bua er nærmest firkantet med døråpning midt på i SØ. Inklusive murene er bua 3,7 m lang i SV-NØ-lig retning. Det indre målet er 2,5 m. Bua er enten gravt ut av og bygget inn i en grushaug, eller pakket med jord på utsiden. Når også "jordkappen" regnes med er bygget 6,2 m langt SV-NØ. Åpningen i SØ er 0,55 m bred. I SØ-veggen, som er den eneste som ikke er dekket av jord på utsida, er muren 0,8 m tykk. En del av muren på S-sida av inngangspartiet har rast sammen. Øverste del av SV-veggen er i ferd med å gli ut og inn i bua. Inne i bua er det spor etter et ildsted: I det V-lige hjørnet på SØ-veggen er det reist en steinhelle som sitter godt nede i bakken. På bakken, i forkant av denne hella, ligger det en annen helle. Den stående hella er ca. 0,5 m høy over bakkenivå, 0,4 m bred og 0,07 m tykk. Den liggende hella er 0,4 m bred (passer til den stående hella) og 0,25 m dyp. Inntil NV-veggen er det lagt opp noen steiner som tjener som en liten benk. Benkeplata er 0,85 m lang og 0,25 m bred. Benken kan vel være av nyere dato enn bua for øvrig. Jordkappen rundt bua er bevokst med bærlyng, mose, noe eiener og enkelte bjørketrær. Bua er trolig fra nyere tid, men synes å være et verneverdig kulturminne. Fangstanlegg med 3 groper som er plasert på tvers av neset mellom to vann: 16,5 m V for R1 R2: Fangstgrop med rektangulær form. Nø-veggen kan være bygget opp av stein, ellers har gropa vegger av jord. Mulig voll i NV, og NØ. Ytre tverrmål NV-SØ er 4,7 m, uten voll 3,5 m. Bredde uten voll ca. 3 m. Dybde 1,3 m. Bunnflaten måler 1,7 x 1,4 m. På kanten av gropa vokser det noe bjørkekratt. UTM-koordinater: 0487997/6762735. Omtrent 52 m NNØ for R4 R3: Rektangulært formet fangstgrop med voll bestående av stein i N. 4,5 m lang med voll NNV-SSØ, og 3 m lang uten vollen. Avgrensningen på bredden av gropa er noe uklar; bredden er kanskje 2,5 m. I V ligger det en stor jordfast stein i veggen. Bunnflaten har ujevn form p.g.a. jordsig og steiner som har falt ned i gropa. Flatemålet er omtrent 1,6 x 0,8 m. Dybden på gropa er 1,1 m på det dypeste. Det vokser bjørk i gropa. 30 m S-over langs Nestevatnet fra lieten vik og grense til myr. Deretter 10 m Ø for vannet. R4: Fangstgrop med voll i SV-lige halvdel (mot Nestevatnet). Ytre diameter 4,2 m, indre diameter 3,1 m, dybde 1,1 m. En stro og gammel bjørk vokser i SØ-sida av gropa. UTM - koordinater: 0487952/6762673. ART, UTSTREKNING Et ca. 25 m bredtog 65 langt (NØ-SV) belte på tvers av armen/neset.
R1: Delvis gravd eller delvis gjenfylt fangstgrop. Gropa er nærmest rektangulær; 2,6 m lang NV-SØ, 1,5 m bred og 1,2 m dyp. Langt smalere nede mot bunnen. I SV stikker det fram en stor jordfast stein i gropa. Den kan ha vært årsak til at gropa aldri ble ferdiggravd. Det ligger noe kvist i gropa. 3,5 m SSØ for R1 R2: Godt markert fangstgrop med voll rundt store deler av gropa. Rund med en ytre diameter på 5,8 m, indre diameter 2,5 m. Dybden er ukjent da gropa var fylt med kvist. I SØ ligger det en stor stein i utkanten av gropa. Drøyt 1 m S for R2 R3: Fangstgrop med uklar avgresning og mulig voll i S. Rektangulær med lengeretning Ø-V; 2,5 m lang og 2,1 m bred. Dybde 0,8 m. Gropa er noe større ennn R1, men gir også inntrykk av å være ferdiggravd. Det ligger en del kvist i og på siden av gropa. Ca. 50 m NV for R1 R4: Ujevn formet fangstgrop. Tverrmål 3,3 (N-S) x 2,4 m. Dybde 0,9 m. Flere steiner er synlige i sidene på gropa. Både i Ø og SV er det til dels store steiner . En del steiner har også falt ned i gropa. Bunnfalten er tilnærmelsesvis rektangulær. I V går det en sti kant i kant med gropa. 2 m V for gropa er det en skrent som danner ytterkanten av et masseuttak. UTM - koordinater: 0488908/6759441
Kirkegård (nedlagt) Kirkegården ligger svært fint til like ovafor sjøen. Her er mange graver både med og uten gravmarkering i form av lokalt produserte trekors og skiferstøtter. Ett av trekorsene har datering til slutten av 1800-tallet, men det synes restaurert. Kirkegården har nylig fått nytt (restaurert) stakittgjerde. etnisk tilhørighet: samisk Tradisjon: Skorpas femte kirkegård Foto: NIKU/Svestad: 02/02:3-11 Skisse: se Svestads feltdagbok
Kirkegård (nedlagt). Kirkegåden er noe uklart markert, dvs mangler ytre avgrensing i form av gjerde. Det finnes imidlertid en rekke søkk/forsenkninger et stykke utafor de synlige gravene, som ligger i umiddelbar nærhet av kirka, men disse var vanskelige å fastslå med sikkerhet pga svært høy vegetasjon. Den ytre avgrensinga av kirkegården er gjort i forhold til naturlige avgrensinger i terrenget: bekk i S, grøft i V, skog/skråning i N og sjøen i Ø. Det registrerte området kan også representere Skorpas andre kirkegård, jf Ingegerd Holands liste. Etnisk tilhørighet: samisk. Tradisjon:gravplass fra karelernes tid. Foto: NIKU/Svestad 02/02:2-3. Skisse: se Svestads feltdagbok.
Kirkegård/begravelsesplass (nedlagt). Den formodete graplassen er tidligere ikke registrert eller nevnt i skriftlige kilder. Lokale informanter (kirketjener etc) kjente ikke til denne. Gravplassen ligger i et skogholt i nærheta av Vassbakken der kjerrevegen fra Skaret deler seg. I og rundt dette krysset sees flere rektangulære forsenkninger av varierende størrelse (enkel og dobbelgraver?) og dybde ( inntil 0,5 m.). Ei av gravene har en mulig rest av et trekors, som har vært spissa og brent i enden. Omtrent midt i krysset finnes det ei større "korsforma" forsenkning/nedgraving, som muligens kan være etter et kapell/kirke eller lignende. Vanskelig å foreta detaljerte observasjoner pga høg vegetasjon. Etnisk tilhørighet: samisk. Skisse: Se Svestads feltdagbok. Datering:1700/1800-tall
Kirkegård (nedlagt). Velholdt kirkegård. De eldste gravene ligger i første rad til venstre for porten. Det er etablert en ny kirkegård nedafor vegen. I den forbindelse er et fornminne fjerna. Masse i forbindelse med planering av den nye kirkegården er dumpa like nedafor inn til et felt med hustufter fra yngre steinalder. Tuftene ligger forøvrig innafor det nye kirkegårdsgjerdet. Etnisk tilhørighet: samisk. Tradisjon: Innvidd 1903, iflg kirkevergen i Kvænangen. Skisse: Se Svestads feltdagbok.