Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården ligger i et noe skrånende og tilgrodd skogsområde i utkanten av Skjervøy. Den er inngjert av en ca 1 m brei og 1 m høg tørrmur orientert øst-vest. Inngang fra sør. Muren er noe forfalt/utrast. Ei rekke bevarte steinstøtter og noen rester etter trekors, dateringer fra 1920/30-tallet. Flere djupe søkk etter graver. Kirkegården er fullstedndig overgodd av trær og busker. Noen støtter ligger veltet på bakken. Kirkegården var i bruk fra 1894 til 1923. Gjenværende gravminner tyder på at den også var i bruk noe etter, frem til ca 1940.
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården har en sammenhengende tørrmur, ca 1 m bred og inntil 1 m høg rundt. Østmuren er noe skadet og skjemmet i forbindelse med arbeid langs Kirkegårdsvegen. En del steiner fra denne delen av muren er lempa inn i kirkegården. Også inngangen i sør er skadet og steiner er fjernet. Noen få gravstøtter i stein fra siste kvartal av 1800-tallet ligger igjen på bakken innenfor kirkegården. Et hundretalls synlige og noen til dels dype rektangulære søkk etter graver. Ingen synlige rester etter trekors. Dette er en godt bevart ikke-planert kirkegård som var vanlig frem til ut på 1900-tallet. Det finnes kun bevart et lite antall med dette preget i dag. Kirkegården er delvis grodd igjen av trær, busker og annen vegetasjon. Trær og busker kan ryddes for å få tilbake det alderdomlige preget og vise gravskikken på slutten av 1800-tallet. Skriftlige kilder forteller at St. Hanshaugen opprinnelig var Skjervøys tredje kirkegård, og var i bruk mellom 1868 og 1893.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sirkulær kulgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær kullgrop 2m i diameter. Voll på østre side, 2m på det bredeste. Mulig sidegrop 2m mot nord
255 meter nord for E-18, 165 meter sørøst for jernbanelinje, 310 meter sørvest for låve på gården Ulverød gnr.1 bnr.172 Gravhaug, rund, 4,5 meter i diameter, ca.0,5 m høy. Markert voll, som er mest markert fra sørvest til sørøst, men mer utydelig i nordvest. Liggerpå mindre slette mellom to bergnabber i vest og øst. Gravhaugen er plyndret, og har et plyndringshull i midten på om lag 1,4 meter.
Ca 4 m S for fornminnenr 02661 ligger gammetuft nr 6. Fornminne: Gammetuft (eventuelt hustuft). Tydelig markert i terrenget, med tydelige vollkanter. Oval, orientert N-S med utgang mot S. Lengde 9 m, bredde 5,5 m, vollbredde 1 m, vollhøyde 50 cm. Tuften er todelt med største rommet i N. Tuften avgrenses i SV av grensegjerdet mot gnr 84/24. I SV vokser det også 4 rognebærtre i gruppe. I NV vokser en stor gran. Midt i tuften vokser det par småbjørker. Vegetasjon: lyng, gress og mose.
Planområdet en bergrygg og jorder nord og øst for denne, avgrenset av Ranheimsveien i nord og jernbanen i sør. Jordet er noe kuppert noe som skyldes at det har gått bekkefar i området. Grilstad gård ligger sørvest utenfor planområdet. Det er tidligere registrert flere mulige gravrøyser innenfor de østre deler av planområdet, hvor det er en skogtuss bestående av nord-sørgående bergrygg (Vitenskapsmuseet, Sognnes, 12.01.1993). Disse ble nå målt inn med DGPS og er ytterligere beskrevet nedenfor. Bergryggen er småkuppert og har mange sirkul¿re forhøyninger også uten synlige steiner i overflaten. Forhøyningene kan se ut som små gravrøyser eller gravhauger og en slik ble derfor undersøkt for å bringe klarhet i dette forholdet.
Gravrøys. 8,20 m. i diameter (Ø-V) og 8,50 m. i diameter (N-S). Sirkulær, noe utkastet, høyde ca. 0,7 m. Røysa består av bruddstein av varierende størrelse, fra forholdsvis små til mannsløft. Røysa er bevokst av furu og noe bjørk.