Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Registstreringen fremviste den hittil største konsentrasjon av anleggsspor etter forhistorisk bosetning i Sør-Trøndelag. I 9 sjakter ble det i alt dokumentert 484 automatisk fredete kulturminner på et areal av 1496 kvm. Alle sjaktene ga positivt resultat arkeologisk sett, men det ser ut som om antallet strukturer er tiltagende mot de nordre deler av området. Stolpehull utgjør de aller fleste anleggsporene, mens kokegroper også er fremtredende i materialet. Flere nedgravninger er tolket som rester etter brannflak, det vil si mulige graver. Det ble også funnet fragmenter av brente bein i disse. I sjakt er Vb er det dokumentert minst 7 klare stolperekker etter flere forhistoriske hus, mens i de andre sjaktene er det vanskeligere å konstruere hus ut i fra det tilsynelatende kaos av stolpehuller. Dette kaoset betyr imidlertid at platået har vært et yndet bosetningsområde over lengre perioder og at vi har med flere bosetningsperioder å gjøre. Trolig har det vært kontinuerlig bosetning her fra jernalderen (kanskje bronsealder) og frem til i dag. Det ble lagt to sjakter som gikk helt eller delvis over forhøyningen sør i planarealet. Selve forhøyningen ble ikke målt opp i felt, men kan ha vært tilnærmet sirkulær med en diameter på ca. 30 m. Under dagens matjordlag er det påført et sand/siltlag som gir inntrykk av å være sterilt. I dette laget er det anleggspor som ut fra sin karakter er forhistoriske. Ved å gå dypere med maskin ble det påvist at sandlaget ikke var sterilt, men at det må ha blitt påført av en eller annen grunn oppå et eldre dyrkningslag. Under dette dyrkningslaget er det anleggspor i den sterile silten. Hvorfor det er blitt påført sand på den gamle dyrkamarka kan det bare spekuleres i. Det ble ikke gjort funn av kristne graver.Funn av skjørbrent stein i overflaten over hele reguleringsområdet viser at det har vært gir en god pekepinn på den aktiviteten som har vært i hele området. Det ble gjort flere løsfunn i overflaten som trolig stammer fra middelalderen. Funnene konsentrerer seg til SØ-del av planområdet mot nabogården Skjærdingstad som ligger Ø for reguleringsområdet. Innenfor området er det tidligere (av Schøning, 1775) registrert gravhauger (ID 66589) som allerede i 1817 skal ha vært forsvunnet (Klüwer).
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 214. Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 214. Kolgrop. 5 meter i tvm. Vide vollar. 0,4 meter djup. Rund, svakt bua mot botnen. 2 meter indre tvm. Tilvaksen med gras, lyng, einer og bjørk. Ligg i kanten av ei stor myr, på tørrare morenehaugar. Ligg på S sida av vegen ut til Bjørgi.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 213. Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 213. Kolgrop. 5 meter i tvm. Vide vollar. 0,3 meter djup. Rund, svakt bua mot botnen. 2 meter indre tvm. Tilvaksen med gras, lyng og einer. Ligg i kanten av ei stor myr, på tørrere morenehaugar. På S sida av vegen ut til Bjørgi.
Rundrøys, toppet. Klart markert. Utnytter åkerholmens høyde. Bygd av middels og stor stein. Noe stein kan være rydningsstein, påkastet fra jordet. Krater i toppen, l N-S ca 4m, br ca 2m, dybde 1m. Røysen er bevokst med mose, busker og løvtrær. D ca 12m, h 1,5-2m.
WP 023. Bogestelle. Ligg i ura, ca 10 meter nedanfor hellaren (WP 022). Bogestella er mura opp inn til store steinblokker. 4 meter lang og 1 meter breid. 0,5 - 1 meter høg. Delvis innrasa. Bogestella vender mot det smale "eidet" mellom fastlandet og Dyranes. Bogestella er svært tydeleg etter som det ligger i reguleringssona i Bjølsegrøvatnet og murane er urtvaska. Fast og god botn innvendig. Ligg strategisk til når dyra trekker A-V over Dyraneset. Høgfjellsterreng. Flatare gras, lyng og einergrodd "eide" mellom fastlandet og Dyraneset som stikker ut i Bjølsegrøvatnet. Markert terrengformasjon (smalt eide). Morenemassar på heile "eidet". Bratte bergveggar på begge sider av "eidet". Bjørkaviki, den N vika, går heilt inn til bogestella. Vatnet er regulert. Ved full vasstand ligg vasspegelen ca 1 - 2 meter over bogestella. Ved registreringa var vatnet mykje nedtappa, med vasspegelen ca 1 meter 2 meter lågare enn bogestella. Bogestella ligg i ura nedom bergalaget som strekker seg NNA-SSV på fastlandsida av "eidet" på Dyraneset.
WP 022. Hellar. Strekker seg ca 40 meter NNA - SSV. 2 - 2,5 meter dråpefall. Hellaren gjer godt ly for nordavind. Kulturlag med mykje trekom under topplag med stein. I den S delen er hellaren utsprengt for å gje større plass for opplag av båt. Det ligg derfor eit lag med yngre steinmasse oppa intakt kulturlag i denne delen. Det ligg nyare tids gjenstandar i hellaren. Boltar med kjetting festa til fjellet for å halde på plass dyra. Funna tyder bå bruk av hellaren også i nyare tid i samband med husdyrhald/beite og/eller ferdsle. Kulturlaget i hellaren er radiologisk datert til tidleg mellomalder, og er i bruk ein periode før tufta frå mellomladeren vert bygd lenger S på eidet. Sentralt i hellaren er det rester etter oppmuring av eit "rom". Det er også synlege murar i N enden av hellaren. Ein del nedrasa steinblokker ligg spreidd i hellaren, særleg i N. Høgfjellsterreng. Flatare gras, lyng og einergrodd "eide" mellom fastlandet og Dyraneset som stikker ut i Bjølsegrøvatnet. Markert terrengformasjon. Morenemassar på heile "eidet". Bratte bergveggar på begge sider av "eidet". Bjørkaviki, den N vika, går heilt inn til hellaren. Vatnet er regulert. Ved full vasstand ligg vasspegelen ca 1 meter lågare enn hellaren. Ved registreringa var vatnet mykje nedtappa, med vasspegelen ca 5 meter under hellaren. Hellaren igg inn under bergoverheng som strekker seg NNA-SSV på fastlandsida av "eidet" på Dyraneset. Hellaren ligg kloss i ferdslevegen, ein godt markert sti med varp og vardar, går frå Dyraneset og opp over hellaren, til Muren (støl), og vidare mot Voss.
WP 021. Varde. Ligg kloss i ferdslevegen, ein godt markert sti, som går frå Ålvik til Muren (støl), forbi Dyranes, og vidare mot Voss. Høgfjellsterreng. Flatare myrområde med bergknausar og spreidde morenehaugar. Ligg i eit flattare parti eit nivå over vatnet. Bratt ned til vatnet i A. Fjellet stig bratt opp mot området Brattafonn i V. Ligg langs ferdslevegen ca 200 meter SV for "eide" på innsida av Dyranes, i retning Brattafonn.
Beskrivelse fra lokalitet:
WP 233. Kolgrop. Det er registrert ei rekkje kulturminne i dette området, både frå førhistorisk tid og nyare tid. Kulturminna er knytt til utnytting av utmarksressursar, t.d. framstilling av trekol, støling, ferdsle, m.v.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
WP 233. Kolgrop. 5 meter i tvm. Vide, svake vollar. 0,2 meter djup. Rund, svakt bua mot botnen. 3 meter indre tvm. Tilvaksen med gras, lyng og bjørk. Ligg i kanten av stølsvollen på Furekamben, mellom skogsvegen og stølshusa, på ein tørrare morenehaug.