Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en rektangulær kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop. Mål: ca 3 m N-S x 4 m Ø-V. Dybde ca 55 cm - ca 70 cm. Kullgropa er rektangulær i formen og har markert voll. Det går i dag en sti gjennom vollen i det NV hjørnet av gropa. Gropa har ganske rette vegger, spesielt i NV og i Ø, mens langsidene skråner mer av mot bunnen. Det er en del kull i kullgropa, da særlig i det sørøstlige hjørnet. Det vokser bjørketrær i kanten av gropa i N.
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården ligger i et noe overgrodd område mellom berg (Ø/V) og sjøen (N/S). Noe vanskelig å avgjøre den eksakte avgrensinga av kirkegården. Tydeligst mot S, Ø og dels V. Uklar mot N. Mange avlange forsenkninger/søkk etter begravelser, som for en stor del synes å være barnegraver. Søkkene er til dels djupe. Ingen synlige kors eller gravmarkeringer. I NV-hjørnet fantes en markert forsenking med voll rundt (ca. 4 x 4 m). Kan være rester etter likhus, eller familiegravsted for spesielle personer?
Iflg. C. Buck har det også bodd folk på holmen, som forsenkninga også kan ha sammenheng med. For øvrig virker kirkegården å være av en viss elde pga. dybde på gravene og graden av gjengroing.
Etnisk tilhørighet: norsk og samisk. Tradisjon: Tradisjon om kirkegård, iflg. informant Cort Buck. Aldri påvist. Kan være identisk med A. Helland 1906. Datering: 1700? Foto: NIKU/Svestad 03/02:2-5. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Iflg. C. Buck har det også bodd folk på holmen, som forsenkninga også kan ha sammenheng med. Skisse: Se Svestads feltdagbok.
2021: Geometri endret/lagt inn fra LIDAR-data. Avgrensinga kan ses som rektangulær innhegning, men mulig at det finnes graver også utafor.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården er velholdt, men virker noe forstyrra (planert) i den antatt eldste delen, dvs. området mellom kirke og bårehus og den østre fjerdedelen av kirkegården. Her finnes graver utafor og NØ for nåværende statittgjerde, som er av. nyere dato. Noen få jernkors fra slutten av 1800-tallet og noen trekors fra ca 1920-30. Etnisk tilhørighet:norsk og samisk. Tradisjon:nevnt av A. Helland i 1906. Datering:1800? Foto:NIKU/Svestad 03/02:6. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården er velholdt, men virker noe forstyrra (planert) i den antatt eldste delen, dvs. området mellom kirke og bårehus og den østre fjerdedelen av kirkegården. Her finnes graver utafor og NØ for nåværende statittgjerde, som er av. nyere dato. Noen få jernkors fra slutten av 1800-tallet og noen trekors fra ca 1920-30. Etnisk tilhørighet:samisk. Tradisjon:nevnt av A. Helland i 1906. Datering:1800? Foto:NIKU/Svestad 03/02:6. Skisse:se Svestads feltdagbok.
2021: Geometri endret til å være mer lik beskrivelsen. Må kontrolleres i felt.
Jernutvinningsanlegg, trolig fra eldre jernalder (gropsjakteslagg). Slaggblokker ligger synlig i dagen. Inntil grensestolpen mot gnr 250, bnr 1 (ca 10 m nord for anlegget) ligger en del løse slaggklumper. Det virker som om disse er flyttet dit. Det som ser ut som rester etter blestringsovnen ligger på en liten, ca 0,5 m høy forhøyning. Det står en stor gammel stubbe og tre mindre grantrær der jernvinna trolig har stått. Det er blokkslag i torva omkring, unntatt mot vest. Slagghaugen er mosegrodd. Slagghaugen/ovnen ble målt inn med håndholdt GPS med et avvik på (EPE) +/- 5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mangler beskrivelse - se merknad
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det bør kunne antas at det er en boplass det dreier seg om da det ville vært klarere beskjed og informasjon hvis det var helleristninger det dreide seg om. Likevel sees det ikke bort fra at deg likevel kan være dette eller et annet kulturminne.
Fangstgrop, kanskje gjenbrukt som kullgrop (eller omvendt). Er en del av et større fangstanlegg som ligger ved Lundsætra. Gropa er tilnærmet rund, med kraftige voller rundt hele. Gropa er tydelig og klart markert, og er bevokst ned gress og urter. Ytre lengde (N-S) 7,5 m, indre lengde 4,5 m, kasse 2 m, Ytre bredde (Ø-V) 6,7 m, indre bredde 4,5 m, kasse 1 m. Dybde 0,7 m. Gropa er målt inn med håndholdt GPS med et avvik (EPE) på +/- 5 m.
Ved flateavdeking av vannledningstrasé ble det påvist tilsammen 130 automatisk freda kulturminner. Det ble registrert 22 kokegroper, 107 stolpehull og 1 esse. Funnene er gjort en sjøldrenerende høyde nær Glåma, direkte sør for rv 175 ved eiendomsgrensa mellom gårdene Moen og Krakerud. På motsatt side av elva ligger kirkestedet Strøm.
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården var svært overgrodd under registreringa. Ingen synlige spor etter graver. Vanskelig å danne seg et blide av kirkegården. Muren/vollen rundt kirkegården er noe utydelig og uklart markert i NØ-hjørnet. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:mellomalder. Foto:NIKU/Svestad 04/02:5. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Bratreins registrering 1966, overført fra ID 19192: Hjelmsøy nevnes i 1589 med en prest. kirka skal ha stått ved Kjeila, og være nedtatt i 1746. Etter Nicolaissen 1889 vistes da tufta (9 x 6,5 m) i Kjeila uten kirkegård, som låg på Kirkeneset (murene vistes delvis). "Kirkegården" ligger på Kirkeneset, ca. 10 m fra flomålet på østsida. Den har nokså tydelig mur rundt, ca 28 x 20 m, med bergvegger som "mur" mot sør. Mest markert er muren mot øst, der den er 1,20 m høg mot bakken, og skråner jevnt nedover til heilt flatt nivå i det nordvestre hjørne. Denne muren har stein og jord, og er opptil 2 m brei, med et lite tilbygg i det sørøstre hjørne - ellers er de to andre mursidene mindre markert, smalere og lågere. Mot vest er antakelig litt jord fra grøfta kasta opp på muren, men også der er stein under. En opparbeidet vei går tvers gjennom området. Inne i muren er rester av ei oppbygd tuft, ca 20 - 30 cm høg, nå 6 m brei, som kan ha vært opptil 16 m lang i østvestlig retning. Dette kan ha vært den gamle kirketufta. og det kan og tenkes at innhegninga bare gjelder kirka, ikke som antatt en kirkegård, for der er lite som virker som gammel kirkegård (nedsunkne graver). Området er og litt vått, men det kan og tenkes at det har vært tatt torv her, og at gravene derved er utsletta og at "tufta" er rester av denne torvtakinga. Mitt personlige inntrykk dekker antakelsen om at dette er kirketuft og kirkeinnhegning, og dette støttes av namnet (Kirkeneset).
Tre gravhauger haug 1, 2 og 3 regnet fra N mot S. Mellom haug 1 og 2 er det en del nedgravninger som kan være relatert til gravfeltet, jf. gravfelt på Fjone i Nissedal kommune.
Jernutvinningsanlegget består av tre kullgroper og en slagghaug. Sørøst for og inntil vollen på den midterste av kullgropene ble det påvist slagg - det er en svak antydning til haug. Det vokser en del einer på anlegget.