Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Hulvegen er 15m lang Ø-V, 2 til 2.5m bred N-S, 50-60cm dyp. Svakt markert, og slake kanter, men tydelig i hele lengden. I nedre ende, i øst, så er hulvegen avkuttet ved erosjonskanten til lokal veg. I øvre ende, i vest, så er hulvegen dekket av fyllmasse til vegen som leder opp til boligfeltet. Hulvegen har vært en del av en ferdselsåre langs nordsiden av Brøsjøvatnet, som har her gått høyere enn den nåværende lokalvegen, antagelig pga. berg som har blitt fjernet ved byggingen av lokalvegen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ett jernvinneanlegg synlig slagg i den utvaska strandsona i Myrkvarvtjønn (regulert. Befart sammen med Arne Esplund.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernfremstillingsplass, store mengder slagg ligger ut over et område i den utvaska strandsona. Slagghaugen fortsetter litt inn under lyngbakken opp for stranda. Formen på slagget tilsier eldre jernalderteknologi (slagggrop)
Jernvinneanlegg bestående av flere ovner (ukjent antall, men et overslag er 4-7 stk)beliggende på en brink ut mot bekken som renner forbi Fitjan og ut i Myrkvarvtjønn. Området dekker omtrent 50m langs nevnte brink. Slagg på flata og noe nedover brinken retning bekken. Oppe på flata er det også små sirkulære søkk i bakken (ca. 5-10 stk.), 0,5-1m i diameter og 0,1-0,2m dype. Prøvestikk viser noe kull og skjørbrent stein (ikke mye).Også slagg i bekken på siden av og nedenfor anlegget. Slagget er av "romertidstype", jf. Arne Espelund. Fitjan består ellers av et svært gammelt kulturlandskap. Støylen ble nedlagt på 1960-tallet. Hus avmerket på ØK er borte bortsett fra et sommerfjøs ved bekken. Trolig også aktivitet i middelalder og forhistorisk tid, men moderne støylsaktivitet er mest iøynefallende. Støylsområdet er ikke systematisk registrert.