Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Rund tuft, omgitt av tydelig voll, nedgravd gulvområde. Diameter ca 4 m, dybde ca 0,2 m. Voll 1,5 m bred, 0,2 m høy. Rapport: Befaring på Nyoppdaget steinaldertuft. Bakgrunn: I brev av 30.5.1993 meldte B. Holmang om flere mulige fornminner på Østre Kanstad, bl.a. en mulig steinaldertuft. Befaringen:Ved befaringen kunne det raskt konstateres at dette var en tuft som sannsynligvis er fra steinalderen. Tufta er 4-5 m i tverrmål, og er omgitt av en tydelig voll, ca 1,5 m bred og ca 0,2 m høy. Gulvet i tufta er gravd noe ned i bakken, 10 - 20 cm. Det ble tatt prøvestikk sentralt uten at det ble funnet trekull eller artefakter. Tufta er dekket av 10 - 20 cm med gresstorv. I gulvet er fin strandgrus under torva. I området tufta ligger er det tydelige strandvoll-strukturer. Omkring huset er det gravd av en del masser hvor strandgrusen under torva var eksponert. Disse områdene ble gått over. I veien opp forbi huset, ca 10 m NØ for huset, ble det funnet et sikkert avslag av klar kvarts, ellers intet. Avslaget ble ikke innsamlet. Tufta ligger ca 20 m over havet, og ca 30 - 40 m fra bolighuset på 26/7, Gunda Eilertsen. Det var hun som hadde lagt merke til tufta, og tatt kontakt med Borgny Holmang. Konklusjon: Dette er utvilsom en hustuft. Både form og plassering antyder at den kan værefra yngre steinalder, til tross for manglende funn i prøvestikk. Avslagsfunnet like ved er ytterligere indikasjon i denne retningen. Bodø, 17.12.1993 Hein B. Bjerck.
Middelalderby, geistlig sentrum. Myntslaging på Hamar under Harald Hårdrådes tid (1046-1066), indikerer periodevis kongelig tilstedeværelse og handelsfunksjoner. Mulig kongsgård og eldre kirke. Bispesetet opprettet i ca 1152. Hamar en av de minste norske middelalderbyene, og bebyggelsen har trolig hatt en mer spredt karakter enn i de større byene. Etter reformasjonen ble bispedømet et verdslig len og byen fortsatte en kort tid å eksistere som et administrativt sentrum. Fornminneområdet er på langt nær undersøkt, ruiner under markoverflaten og kulturlag gjenstår mange steder.