Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende gravhaug
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen fremstår i dag som en lav voll (inntil 0.7 m høy) med en markert sirkulær voll på den vestlige halvdel, og en mindre tydelig avgrensing i den østlige halvdel. I senter av haugen er en kvadratisk nedgraving av nyere opprinnelse (ca. 2 x 2 m). Antagelig er den ny siden kantene fremdeles er skarpe, og det kun gror unge trær i nedgravingen. I motsetning til oppe på vollene hvor det vokser flere større gran. Haugen synes i utgangspunktet å ha vært sirkulær ut fra den fint kurvede vollen i den vestlige halvdel, men at masse fra graving i senter av haugen har blitt kastet over vollen i den østlige halvdel, og dermed ødelagt symmetrien. Vollen er her mer uregelmessig avgrenset og noe høyere enn i vest. Haugen synes dermed å ha vært inntil 6.5 m i diameter, og inntil 0.7 m høy. På nordlig side av plyndringskrateret ligger det en flat helle oppe i dagen. Dersom denne er en urørt del av haugens konstruksjon (en del av hellelaget over) kan man anslå at haugen har vært minst 10-20 cm høyere før plyndringen. I undersøkelsen ble det ikke avdekket kull eller annet daterbart materiale (som konstruksjons- elementer av tre eller artefakter). Det ble her ikke foretatt en utviding av sjakten mot senter av haugen for å dokumentere et eventuelt gravkammer og mulige levninger av den hauglagte og hans/hennes eiendeler. Dette siden steinmuren så sterkt indikerer at det er en gravhaug og at det derfor ikke ble funnet nødvendig å foreta en videre graving i haugen, slik at haugen er mest mulig intakt om det blir videre undersøkelser. Bunnen av sjakten ble dekket av en filtduk før massen ble lagt tilbake på plass. Resultat av undersøkelse: I den vestlige siden av vollen ble det satt en 60 x 80 cm stor sjakt over en del av hellelaget som ble påvist ved bruk av jordboret. Dette hellelaget ligger i samme høydenivå under overflaten. Noe som tilsier at det er en del av en sammenhengende konstruksjon. Under et 6 cm tykt torv/jordlag ble det avdekket et grått sandlag med enkelte mindre stein i. Dette sandlaget er løst og lett å grave i. Noe som tilsier at det er påkastet masse. Under dette laget ble det avdekket en steinsetting som danner en markert mur utover fra senter av haugen. Særlig de to større steinene lengst sør i sjakten (på bildet er det de lengst til høyre) ser ut til å danne en fint oppmurt konstruksjon. Bak dem ligger det også en flat helle i samme høydenivå (det ble ikke fjernet steiner over disse), hvilket underbygger at dette er en konstruert mur. Denne muren fortsetter som bildet viser nordover, og en stein i den sørlige profilkanten viser at den også fortsetter sørover. Steinmuren kan enten være den ytre delen av et gravkammer eller en del av haugens ytre konstruksjon. At dette stein/hellelaget kan følges rundt hele vollen indikerer det sistnevnte, at det er en mur som danner en sirkel rundt gravkammeret.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kavlbro, broanlegget, er funnet i åker midt ute på en elveslette. Det er ca 10 m langt, og 0,60-0,80 m bredt og ligger ca 1,20 m under dagens åker, med retning mot Slagenbekken. Det består av halvkløyvinger lagt i lengderetning og tildels kraftige spissede påler plassert ned langs sidene av plankene/stokkene (på sørside) med mellom 40 og 60 cm mellomrom langs kanten av broa for å holde disse på plass. Det ble bare observert to eller tre tilsvarende staur på nordsida av broa. Av bevaringshensyn ble broa ikke fullstendig fremgravd, og særlig i vestre ende ligger det en del silt/leire over konstruksjonen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kavlebro. Den er minst 4 meter lang og ca 30 cm bred. Broa består av minst en stor stokk og flere mindre stokker som lå i broas lengderetning. De mindre stokkene lå på broas sørside, og det var her stukket ned staur med mellom 40 og 60 cm mellomrom langs kanten av broa, trolig for at stokkene ikke skulle skli fra hverandre. Det ble bare observert to eller tre tilsvarende staur på nordsida av broa. Av bevaringshensyn ble broa ikke fullstendig fremgravd, og særlig i vestre ende ligger det en del silt/leire over konstruksjonen. Broa går på skrå over bekkeleiet i øst-vestlig retning.
Fornminne: Gravhaug med grøft, diameter 14 m, høyde 2-3 m. Haugen er bevokst med gress og småkratt. Krater i nord på 2x3,5 m og ca 0,5 m dypt. Ingen stein synlig, sannsynligvis sandhaug. Godt synlig i terrenget, klar avgrensning. Omrota på Ø-sida.
Forminne: Steinalderlokalitet. Beliggenheten svært nær en hytte gjør at lokaliteten er utsatt for forstyrrelser. Dersom det dreier seg om en større lokalitet, er det rimelig å anta at hytta ligger på den gunstigste flaten for bosetning. Det er samtidig vanskelig å avgjøre hvorvidt terrenget er planert noe i forbindelse med at hytta ble satt opp.. De positive prøvestikkene ligger alle ned mot vannet. PS1 og 2 ligger på nordsiden av neset på en liten hylle ca 2m over vannflaten. PS3 ligger rett under en hylle på sørsiden av neset hvor det i dag er murt opp et bord. Det er rimelig å anta at flintfragmentet har falt ned i forbindelse med murarbeidet. Lokaliteten avgrenses av vannet i N, S og Ø. I V avgrenses den av hytta og den opparbeidete plenen, samt at terrenget stiger noe.
Fornminne: Gravrøys, 7 m i diameter, 0,5 - 0,8 m høy, ca 5 m over havet. Røysa er tydelig i terrenget og klart markert da det er mye stein i dagen. Røysa er rund og oppbygd av middels store til store stein (30 cm - 80 cm). I midten sees restene av en helleksite ca 2 m lang (SV-NØ) og 0,5 m bred (NV-SØ). Mye stein er rast inn i kista som ellers også er utydelig markert. Røysa er avflatet og med et lite søkk i midten ca 0,2 m dypt og 1,5 m i diameter. Bevokst med lav og lyng.
Steinalderlokalitet konsentrert om to små flater, adskilt av et lite svaberg. Ett positivt prøvestikk ble registrert på den lille flaten nærmest vannet, og ett positivt stikk ble registrert på en større flate 3 m nord for den andre. I Ø avgrenses flaten av beitemark og sump/sivområde, samt at terrenget faller. I NØ avgrenses lokaliteten av beitemark som antakelig har vært dyrket tidligere. En mindre åkerkant kan ses. I V skjæres flaten av et båtnaust som er gravd ned i bakken, og det er rimelig å anta at flaten har vært større. Flaten måler ca. 15 m Ø-V og 26 m N-S.
På blottlagt bergflate av larvikitt: minst 20 skålgroper. Bergflaten er orientert Ø-V og måler 3 x 1,5 m. Skålgropene ligger på S-re fremspring. Gropene er 4-10 cm i diameter og inntil 3,5 cm dype. Noen av dem ser ut til å være forbundet i par. Enkelte er tydelig slipt. Finnerne kostet ren flaten med gropene våren 2003. Det er tynn mose på bergskjæret nord for gropene. Der berget knekker ned ca 1 m til lavereliggende flate S for skålgropene, ligger et lite steinbrudd. Bruddet kan ha fjernet groper. På bergflaten lavere enn og S for gropene kan det også finnes groper eller andre ristninger, men her ligger det mye mose. Enkelte flekker av flaten var blottlagt, her ble det ikke påvist noen spor.