Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Registrering 2017: Feltet ble totalregistrert, det viste seg å inneholde 229 rydningsrøyser, enkelte av de største kan være fra nyere tid, 8 steinstrenger samt to tufter fra nyere tid.
Tekst fra 2004:Felt med rydningsrøyser, trolig nyere tid. Feltet utgjøres av minst 50 røyser. Røysene ligger delvis på beite- og dyrka mark, delvis i åpen til midels tett barskog. De varierer i størrelse fra ca. 2 til 10 m i diameter, og er 0,4-1 m høye. De består for det meste av jordblanda småstein med skrint vegetasjonsdekke. Enkelte av røysene er runde, toppede og tydelig avgrenset i form, andre er mer ujevne, flate og utflytende. Det er vanskelig å avgjøre alderen på røysene. Røysene som ligger i skog er mindre forstyrrede og kan være noe eldre enn de øvrige. Deler av feltet er verneverdig.
Innenfor det innringete området er det opp gjennom årene gjort div. funn av menneskebein. Funnene er kommet for dagen enten ved arbeid i potetland eller ved sandhenting. De er gjort av forskjellige eiere/ brukere. Lengst i N: Fornminne 1: Flatmarksgrav. I det lille vinkelformete potetlandet til brødrene Paul og Asbjørn Ditlefsen er det funnet "mindre menneskebein" ved dyrking av potet. Beina er slengt vekk. De ble funnet i den delen av det vinkelformet potetlandet, som er lengst i Ø-V retningen, og ligger nærmest (og tett ved) det utgravde gravfeltet på Føre (utgravd i 1955). Opplyst av kona til Paul Ditlefsen. Fornminne 2: Flatmarksgrav. I potetlandet like ved samme utgravningsfelt skal det være funnet krittpiper. Opplysning fra Sofia Arntsen, Føre. Fornminne 3: Flatmarksgrav. Midt mellom samme utgravnings felt og bekken (elva) som munner ut i S-ende av Føre-sanden (= -stranda), og et godt stykke inne på flaten mellom sjøen og Johanne Pedersens hus (funnstedet kan ikke fastlegges nøyaktigere) fant Edvard Pedersen (Johanne Pedersen's mann) i 1920 årene menneskebein og en skalle. Skallen huskes av "alle", fordi finneren satte den på en stake ute i marka, som skremsel. Edvard Pedersen er død. Opplysninger fra Sofie Arntsen. Fornminne 4: Flatmarksgrav. 30-50 m V-over fra den store røysa R11 skal det være synlig en del av en helle, og under der "klang det hult" da det ble slått på den med spett. Oppdaget under potetdyrking av Jørn Karlsen (Sofie Arntsens nevø) og far hans. Jørn K. bor på Melbu, men er hjemme på ferie. For mye gress og planter nå til å se heller. Jørn Karlsen lovte å sette en merkepinne/staur ved funnstedet, så plassen kan registreres i 1978. Fornminne 5: Flatmarksgrav. I kanten av Føresanden er det opp gjennom årene tatt en del sand til muring o.l. Her er kommet frem en del knokler under sandtakingen. Flere søkk synes fremdeles. Fornminne 6: Flatmarksgrav. Ca. 20 m NV for høyeste punkt på sandhaugen i S-enden av det utgravde feltet fant Jørn Karlsen knokler da han lekte der som barn. Fornminne 7: Flatmarksgrav. Mellom 20 og 33 m NV-VNV for samme høyeste punkt i sandhaugen ble det funnet en skalle for noen år siden. Den lå oppå marka. Ble gravd over igjen. Opplysninger fra kona til Paul Ditlefsen. ! I dette området har folk tatt sand inntil nylig, og kommer vel til å fortsette med det. Feltet er gitt vid begrensning siden det er umulig å fastlegge funnstedene nøyaktig. Mot S og Ø er begrensningen vid.
Fornminne 1: Gammetuft, rektangulær, NNØ-SSV orientert, klart markert, tydelig i terrenget. Voll i Ø, V og N av jord og stein, fra 1,2 - 0,6 m bred. Gulvet inni har samme nivå som terrenget rundt, det er ujevnt. Tufta og vollene så vel som området rundt er bevokst med gress og lyng. Tufta synes uskadd. Lengde 7 m, bredde 4,5 m. 40 m V for fornminne 1 skal det da man grov kloakkgrøft, være funnet:
Fornminne 2-3: To helleomsatte graver med tydelig gravkammer. I den ene ble det funnet et voksent skjelett. I den andre mindre grava ble intet funnet. Skjelettet ble gravd ned 2 m V for funnstedet. Dette skjedde for 30 år siden, og ble fortalt av Sofie Elisabeth Kandola, Kariel, Vadsø. - Gravningen sees ennå som et lite grustak i hvis S-side er bevart ca 1/4 av gravrøysa, delvis med stein i dagen, delvis gressgrodd. 17 m V for fornminne 2-3:
Fornminne 4: En rund flat forsenkning, gressgrodd, 3 1/2 m i diameter. Kan være en hustuft av yngre steinalderkarakter, men usikkert. 7 m V for fornminne 4:
Fornminne 5: En helt tilsvarende forsenkning, men vegen har ødelagt ca 1/3 av dens SV-side.
2024: Kontrollert av FFK og Sametinget i forbindelse med forestående grøfterensking av Statens Vegvesen. For de samiske strukturenes del, se deres oppdatering av lokaliteten. Av de to steinaldertuftene ble det ikke påvist noen skadet tuft (nr. 5) i kant av veien. Tuft nr. 4 ble trolig påvist, samt en lignende tuft (nr. 6) kant i kant like Ø for tuft 4. Prøvestikk i begge påviste ingen utvetydige avslag, men det ble funnet et fåtall kvartsfragmenter som kan ha blitt slått, samt et mulig skiferavslag av rød-og-gulstripet materiale. Grunnen virket ikke å ha blitt forstyrret her. Det ble også gravd et prøvestikk ca. 15 m V for tuft nr. 4, motsatt for nedkjørselen til jordet, og her var grunnen tydelig forstyrret.
Tuft nr. 4: Ytre mål 6 x 5 (Ø-V), dybde ca. 30-40 cm, med indre flate ca. 3,5 m diameter, liggende i Ø-lig del. Dekket av gress og lyng, med stedvise vierkratt. Ligger tett på traktorvei i N. Ganske tydelig i terrenget.
Tuft nr. 6: Ytre mål 6 x 5 (N-S), dybde 10-20 cm, med indre flate ca. 3,5 m diameter, liggende i N-lig del. Dekket av gress, lyng og litt vier. Ligger tett på traktorvei i N. Ganske tydelig i terrenget.
Gammetuft nr.1: Fjernet av markinngrep, ingen kulturlag igjen. Uvisst når dette har skjedd.
Graver nr.2 og 3. Sannsynligvis urgraver. Det var ikke mulig å påvise disse, og de kan trolig også ha gått tapt.
Lokalitetsgeometrien er derfor innskrenket, og østre avgrensning flyttet 45m vest.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fullriggeren Pieternella, bygget i 1844 i Holland. Gikk ned 9. Desember 1878. Kun ballast ombord. Hele mannskapet ble reddet.
Vraket er av tre og sterkt nedbrutt. Stort sett kun ballast og noen metalldeler synlige på 35-50 meters dyp.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Krukke merket "HERZOGTUM NASSAU" (1806-1866).