Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Vestvendt heller, 2,5 m dyp fra dråpefallet og inn. Ved dråpefallet er høyden 1,4 m, og den skrår jevnt innover i lavere høyde. Lengde på helleren er omtrent 6 meter nord/sør.Det er et flatt platå innerst i helleren og ut omtrent fire meter, det vil si at flaten stikker utenfor selve helleren. Denne flaten avsluttes i en tilnærmet vertikal kant på 0,5 m, nedenfor skrår terrenget. Endel store steinblokker ligger rundt helleren. Sand og jordlaget i helleren er lyst grått og inneholder mye forvitret stein.Det ble funnet trekull i i et mørkt humusholdig lag 0,4 m under sand- og jordlaget i helleren ved prøvestikking. Det ble ikke gravd dypere enn 0,5 m på grunn av at det var vanskelig å grave på grunn av høyden i helleren. I enden sør for helleren, er det ytterligere et rom under fjellutspringet som ligger vendt mer mot sørvest. Høyden på denne er 2 meter, 3 meter fra drypplinjen og inn mot fjellveggen og 3,5 m lengde. Det ligger store steinblokker inne i helleren.
Fornminne 1-?: Gammetufter og tufter av firkantede hus med steinsyll. Det eldste Vadsø lå på øya utenfor byen. Øya kalles derfor Gamle Vadsøya. Når stedet først er blitt bosted for en samisk befolkning, vet man ikke, men sent i middelalderen kom etter hvert noen få norske familier også til. Det ble bygd kirke på øya. Etter 1600 flyttet de over til fastlandet, og øya ble helt avfolket. Kirken ble flyttet ca 1700. (Restene av den gamle kirken og kirkegården er R2). Mellom veddeløpsbanen og stranden finner man de mest interessante av tuftene fra middelalderbyen. Tuftene ligger på den grønne flaten som danner øyas nordøstkyst. Her er det mengder av bosetningsspor av ulike typer. Det er gammetufter og tufter av firkantede hus med steinsyll. Feltet er ellers vanskelig å beskrive da tyskerne har rotet opp mye i dette område. Feltet er gitt en rommelig begrensning i SV. I SØ-delen av feltet, mot luftskipsmasten, er det et grustak med skjellsand, hvor visse gjenstander er funnet. Dette grustaket er tatt med i samme felt og registrert, da det ligger tett ved siden av tuftene. Nærmere stedsbestemmelse for funnene er det dessverre ikke mulig å gi.
Beskrivelse fra lokalitet:
Haugen som er en lav rundhaug av jord og stein er til dels sterkt skadet da det i nyere tid er plassert en tuft på ca 2x2 meter midt i haugen. HAugens profil er alikevel relativt tydelig, med en klar steinblandet voll på tre sider. I sørøst ut mot dyrket mark har haugen imidlertid rast noe ut. Haugen er bevokst med gress og har flere store grantrær på den nordvestre siden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lav rundhaug av jord og stein, til dels sterkt skadet av nyere tids tuft (2x2 m)midt i haugen. Bredde 9 m Ø-V, og 8 m N-S. Høyde 0,6 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Strukturen er en oval nedskjæring med kull i kant og bunn. Fyllmassen består av brun sand og litt småstein. Siden strukturen lå alene og var noe usikker som kulturminne ble den snittet. Strukturen måler 1,4 x 1,2 meter i flaten og er maksimalt 25 cm dyp med relativt flat bunn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Strukturen er en oval nedskjæring med kull i kant og bunn. Fyllmassen består av brun sand og litt småstein. Strukturen måler 1,4 x 1,2 og er maksimalt 25 cm dyp med relativt flat bunn.
Beskrivelse fra lokalitet:
lokaliteten består av en liten heller under ei stor steinblokk helt i kanten av ei rasur. Helleren måler innvendig makismalt 2,5 m retning øst - vest og 4 meter nord - sør. Åpning mot sør. Det står en eldre hestekjerre i helleren (derav navnet) Store rasblokker ligger spredt rundt helleren og vegetasjonen domineres av relativt tett underskog/kratt med furu, bjørk, or og hegg. Skogbunnen er dekket av bregner, mose og gress. Landskapet har fall mot sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleren ligger i nedkanten av ei stor ur på østsiden av Mongehamrane. Lokaliteten er en liten heller under ei stor steinblokk. Helleren måler innvendig maksimalt 2,5 meter (øst-vest) x 4 meter (nord - sør) Det står en eldre hestekjerre i helleren (derav navnet) Store rasbolkker ligger spredt rundt helleren. Krattskog. 4 prøvestikk hvorav et (i helleråpningen) var posotivt. Keramikkfunn.
Rund fangstgrop med diameter 4 m og dybde 0,9 m. Noe usikker avgrensning mot øst på grunn av en stor haug med granbarkvister. En svak voll i kanten mot sør.
Kontrollregistrering 2017:
Fangstgropa fremstår som rektangulær uten markerte voller: Det ligger en kvisthaug i nordøstre kant og det er innraste steiner i gropa. Det ligger noe søppel rundt. Mål: N-S: 4,5 meter, Ø-V: 6,2 dybde er ca. 1 meter. Fangstgropa ligger i tett bevokst blandingsskog, med gran som dominerer, enkelte mer åpne partier.